Knut T. Reinås

Opiatavhengighet er et alvorlig problem for den enkelte og for samfunnet. Vi presenterer denne gangen en novelle som kan gi innsikt i hvordan en opiatavhengighet kan utvikle seg. Vi tror at ikke minst mange av dagens gatestoffbrukere vil kjenne igjen deler av utviklingsprosessen. Men finnes det problemer, finnes det også hjelp å få. Akkurat nå kives det imidlertid om hva som er den beste hjelpetilnærmingen for opiatavhengige, medikamentfri eller legemiddelassistert behandling. Vi mener det ikke nødvendigvis er noen motsetning her, det må vurderes individuelt, men vi kritiserer sterkt at man satser på LAR uten å satse tilstrekkelig på integrering og oppfølging. Tvert i mot teoretiserer Sosial- og Helsedirektoratet i sin anbefaling nærmest med at man kan oppnå mye med LAR "uten omfattende andre tiltak". Det holder ikke. Stoff-frihet som mål må fortsatt være hovedmålsettingen i norsk avhengighetsbehandling. Og uansett om man er i LAR eller i medikamentfri behandling trenges "omfattende andre tiltak". FMR har derfor som en begynnelse foreslått en økning i ressursene til avhengighetsbehandling på en milliard kroner årlig. Storparten av disse midlene må øremerkes til oppfølging i kommunene og bydelene.

Vi presenterer i dette nummeret også en studentundersøkelse med bl.a. følgende perspektiver for morgendagens leger, sykepleiere, jurister og sosionomer, som skal håndtere morgendagens rusgiftproblemer som behandlere, veiledere og lovkyndige:

  • Over 50% prosent av de intervjuede studentene oppgir å ikke ha fått noen undervisning om alkohol og narkotika gjennom sitt fagstudium
  • 57,1% oppgir å ha blitt utsatt for uønskede seksuelle tilnærmelser på grunn av andres alkoholpåvirkning
  • 41,8% oppgir å ha følt seg truet på grunn av andres alkoholforbruk i sitt nærmiljø
  • 25,5% av respondentene har brukt narkotika
  • 65,3% av respondentene har skulket forelesning eller annen studieaktivitet på grunn av alkoholforbruk

Det er med bekymring FMR registrerer at kunnskapene om rusgifter er så lav blant studentgrupper som trolig vil komme bort i rusgiftrelaterte problemstillinger i sine senere yrker, og at rusgiftbruk er så utbredt blant disse gruppene. Her har man alt for lenge latt humla suse "uten omfattende andre tiltak". Regjeringens "Handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008" ble nylig lagt fram. Et viktig strategisk mål for denne er å forebygge alle typer rusgiftbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Her vil vi også etterlyse "omfattende andre tiltak", da regjeringen etter vår oppfatning varsler få nye grep.

Vi er imidlertid glade for i dette nummeret å kunne presentere et reelt forebyggende arbeid i forsvaret, et arbeid som etter vår mening bør videreføres og intensiveres. Mediaoppslag viser likevel med ujevne mellomrom at det fortsatt er mye rusgiftbekjempelse å gjøre også i forsvaret, ikke minst som følge av den alkoholkultur store deler av ungdomskullene blir sosialisert inn i gjennom russefeiringen, en feiring som i mange tilfeller fortsetter gjennom studentfestivaler og innvielsesritualer når studentene går fra videregående til høyere lærested. FMR etterlyser derfor "omfattende andre tiltak", som et helhetlig forebyggingsprogram i grunn- og videregående skole, fritidsklubber og hjem, koblet med tilsvarende programmer på høyere læresteder (uansett fagretning) og i forsvaret, og vil arbeide videre med dette.

Knut T. Reinås, redaktør