Bokanmeldelse

Å leve med psykisk lidelse og rusmisbruk

Publisert 2007-07-18

Pårørende til pasienter med rusgiftavhengighet og psykisk lidelse
– erfaringer, utfordringer og muligheter

I boka ”Å leve med psykisk lidelse og rusmisbruk” har sosiolog, Audhild Hjellup Lønne skrevet en ”håndbok” for pårørende. Lønne, som til daglig jobber i psykiatrien, men som også har bakgrunn som pårørende, besitter dermed en dobbelt erfaring, som i boken både kommer til uttrykk som en forståelse for hjelpeapparatets problemer og begrensninger, og undring over at hjelpeapparatet av og til kan opptre på en så uforstandig og byråkratisk måte overfor både pasienter og pårørende, dersom det gjelder et samtidig rusgiftproblem og psykisk lidelse.

Boken tar utgangspunkt i 6 historier fra virkeligheten, hvor pårørende, en god venninne, en samboer, en ektefelle, en mor, en søster, en nær venn beskriver sykehistorier til personer med varierende grader av rusgiftproblem og psykiske lidelser. Det er schizofrene Gry, det er Frank med en rusgiftutløst psykose, det er ektemannen og faren Dag, med en alvorlig rusgiftavhengighet og personlighetsforstyrrelse, det er sønnen Fredrik, som er schizofren og blandingsbruker av mange ulike rusgifter, det er broren, Martin, som hadde en akutt psykose i etterkant av et samlivsbrudd og tett drikking, og det er venninnen, Hanne, som er manisk/depressiv og bruker piller. I noen tilfeller er den psykiske lidelsen utløst av rusgiftbruk, i noen tilfeller er rusgiftproblemene en følge av forsøk på å mestre den psykiske lidelsen, og i noen tilfeller er det vanskelig å si hva som kommer først, og hva som har bidratt mest til den ekstra vanskelige situasjonen som personer med samtidig psykisk lidelse og rusgiftproblem befinner seg i.

Lønne bruker disse historiene som utgangspunkt for å beskrive hva psykisk lidelse er, hva rusgiftavhengighet er, hvordan behandlingsapparatet fungerer, og hvordan pårørende kan forholde seg til og samarbeide med behandlingsapparatet. Hun beskriver hvordan samarbeidsforholdene i hjelpeapparatet ofte ikke er de beste, hun beskriver hvordan ventetider kan ødelegge motivasjon og gjøre behandling vanskeligere. Hun beskriver hvordan pasienter kan bli kasteballer mellom avhengighetsbehandling og psykiatri, hvordan pasienter ikke kan behandles i psykiatrien fordi de har et avhengighetsproblem, og hvordan de ikke kan håndteres i avhengighetsbehandling fordi de har en psykisk lidelse. Hun spør hvilke andre steder innenfor spesialisthelsetjenesten man kan bli utskrevet for å vise symptomer på den sykdommen man er innlagt for. Er det riktig å skrive ut pasienter som bruker rusgifter, når det nettopp er et rusgiftproblem de er innlagt for? Og hun beskriver hvordan slike utskrivninger, mangel på helhetsansvar fra bl.a. helseforetakenes side, ender opp med at pårørende, som ikke har spesialutdanning i psykiatri eller avhengighetsbehandling, blir sittende med pasienten, som er for vanskelig for hjelpeapparatet. Hun reiser forventninger om at spesialisthelsetjenesten skal ta et sammenhengende ansvar, at psykiatri og avhengighetsbehandling skal foregå enten parallelt, eller i alle fall i samme behandlingssekvens, og uten at pasienten blir utskrevet i mellomtiden.

Men når det er sagt, 4 av de 6 historiene ender relativt optimistisk, og Lønne beskriver også mange situasjoner hvor både personale i helseforetakene, i kommunen og i politiet viser høy kompetanse og innsikt, og takler situasjonen på en god måte. Hun forklarer på en lettfattelig måte hvordan hjelpeapparatet fungerer, hvilke rutiner og lover det jobber innenfor, hvilke rettigheter pasienter har etter Pasientrettighetsloven, hvordan arbeid med Individuell plan kan organiseres, diskuterer hvordan tvungen behandling etter Psykisk Helsevernloven og Sosialtjenesteloven fungerer, og gir ellers en rekke gode råd om hvordan pårørende kan forholde seg.

Lønne reiser i et eget kapittel i boka spørsmål om det er riktig å legge så stor vekt på frivillighet og motivasjon innenfor et diagnoseområde hvor mangel på motivasjon nettopp er ett av symptomene, og samtidig ett av hindrene for at pasienten kan komme tidlig i behandling.

Lønne gir også en oversikt over selvhjelpsgrupper, organisasjoner som tilbyr hjelp til pårørende, støttetelefoner og andre tiltak pårørende kan benytte seg av. Boken er en nyttig innføring i problemområder mange pårørende ikke har satt seg særlig godt inn i, før det ble ”kastet ut i det” gjennom å få en psykisk lidelse/rusgiftproblem i nærmeste familie eller vennekrets. Nå har de fått en håndbok. Bruk den og bli klok!

Audhild Hjellup Lønne: ”Å leve med psykisk lidelse og rusmisbruk”
Legeforlaget, Oslo 2006,
bestilling@legeforlaget.no
198 sider.