Ny tilnærming til overdoseproblematikken:

Akutt heroin overdose

Publisert 2008-04-03

Overdosedødeligheten i et land er ikke et resultat av narkotikapolitikken. Tvert i mot utvikler og forandrer narkotikapolitikken seg, som en reaksjon på bl. a. overdosedødelighet og andre negative utslag av narkotikabruk. Dette skriver leder i FMR, Knut T. Reinås i en kronikk på forebygging.no

Om mekanismene bak overdoser skriver Reinås:

Til tross for en sterk nedgang, vil likevel overdoser og overdosedødsfall fortsatt inntreffe så lenge vi har en stor gruppe mennesker som bruker heroin. En statistisk andel av disse vil med regelmessighet dø. En regner med en dødelighet i denne gruppen på ca. 2 prosent årlig (Darke & Zador 1996). Halvparten av disse dødsfallene tilskrives vanligvis overdoser. Resten skyldes skader, ulykker og økt sykelighet, forårsaket av en risikabel livsstil.
I et høringsnotat skriver Sosial- og helsedepartementet:
 
”Obduksjoner i forbindelse med narkotikadødsfall viser gjennomgående lav morfinkonsentrasjon. Dette har blant annet sammenheng med tidsrommet fra at sprøyten settes til dødsfallet inntrer. En gjennomgang av norske og internasjonale studier av narkotikadødsfall viser at de akutte dødsfallene bare utgjør en mindre andel (14-23% inntrer i løpet av sekunder – minutter) mens andelen dødsfall som inntrer 1-12 timer etter at sprøyten er satt, utgjør 22-51% (Hilberg 1999). Med mindre misbrukerne vil oppholde seg i sprøyterommet i relativt lang tid etter at heroindosen er satt, vil et overvåket sprøyterom derfor bare i begrenset grad fange opp evt. toksiske tilstander i forbindelse med inntak av heroin” (Sosial- og helsedepartementet 2001).
 
De fleste dødsfall inntrer ikke øyeblikkelig, men 1-3 timer etter injeksjonen (Zador m.fl. 1996). Det går også fram av evalueringen av sprøyterommet i Oslo at de ansatte har vært redde for å slippe pasienter ut etter en injeksjon, fordi de har fryktet at det ville ende i en overdose etter besøket (Olsen og Skretting 2007). Ingen av de 105 overdosene inne i sprøyterommet i Oslo de to første driftsårene har endt i dødsfall, men det bekreftes at 5 av de registrerte brukerne er døde, uvisst av hvilken årsak.
 
Sprøyterommet i Oslo har ifølge evalueringen ikke ført til nedgang i overdosedødelighet (Olsen og Skretting 2007). 18 prosent av brukerne har hatt overdose i sprøyterommet. Overdoser i etterkant av sprøyteromsbesøket vet man intet om. 15 personer fikk overdose, til tross for at de fulgte rådet om å halvere inntatt dose, noe som understreker at det ikke bare er dosens størrelse som avgjør, men også inntak av alkohol eller benzodiazepiner, samtidig eller på forhånd, pluss almenntilstanden generelt. Et gjennomsnitt på 24 injeksjoner i rommet pr. dag kunne ikke forventes å innvirke på overdosedødeligheten. Ikke mer enn 10 prosent av de registrerte brukerne brukte rommet mer enn 6 ganger pr. måned.
En vesentlig kritikk er at sprøyterommet legger opp til å vedlikeholde injeksjonskulturen blant brukerne, som er en del av årsakskomplekset bak høye overdosetall.
I den norske debatten har et vesentlig moment vært å forebygge overdosedødsfall. Men med kunnskapen om de alvorlige og irreversible konsekvensene som kan oppstå etter en enkelt overdose må vi revurdere vårt syn på overdoser. Målet kan ikke bare være å forhindre overdosedødsfall, men å forhindre overdoser. 
 
Du kan lese hele kronikken hos www.forebygging.no