>
 
Effekter på idrettsprestasjonene
Regelmessig drikking av alkohol reduserer den ”reservekapasiteten” som den friske menneskekroppen er i besittelse av. Det gjør at beskjedne mengder alkohol er mer kritisk for en idrettsutøver enn for andre, fordi idrettsutøveren streber etter maksimale prestasjoner som innebærer at han har behov for sin ”reservekapasitet”.
 
Akutte effekter
  • Hvis en er full, kan en ikke utføre sin idrett med prestasjoner som en klarer ellers.
  • Små mengder påvirker blodtrykk, pulsfrekvens og hudgjennomblødning.
 
Kortsiktige effekter, dagen derpå effekter
Prestasjonsevnen er fortsatt kraftig redusert, mer redusert enn utøvere og trenere ofte tror.
  • Tap av væske i kroppen. Alkoholinntak tørker ut kroppen pga. økt urinproduksjon og redusert produksjon av hormonet ADH, antidiuretisk hormon, som begrenser urinproduksjonen. Dvs at kroppen mister mye vann.
  • Alkohol gir økt nivå av melkesyre. De som starter treningen eller konkurransen før utløpet av den tidsperioden, starter på et nivå som tilsvarer det å ha trent middels hardt. Alkoholen har da lagt beslag på så mye av arbeidskapasiteten, at treningen kan betraktes som bortkastet.
  • Hvilepulsen er høyere enn vanlig pga alkoholens sekundæreffekter som generelt ubehag, hodepine, irritabilitet eller søvnighet. Dette reduserer prestasjonsevnen.
  • Alkohol tømmer leveren for glykogen. Det lave blodsukkeret gir slapphetsfølelse og trøtthet, samt økt matlyst dersom formen ellers er god. Alkohol gjør også at det tar lenger tid å bygge opp nye reserver.
  • Et lavt sukkernivå gjør at hjernen ikke fungerer optimalt, siden hjernen kun forbrenner sukker.
  • Større risiko for skader i risikoidretter som alpint og sykling.
 
Langsiktige effekter
  • Alkohol svekker immunsystemet, og risikoen for infeksjonssykdommer er større.