Artikkelen det refereres til baserer seg på data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), der mer enn 38 000 nordtrøndere rapporterer om sitt alkoholforbruk og sin helse. Den viser at både avholdsfolk og stordrikkere sliter mer med sykdom, angst og depresjon enn de moderate drikkerne. Den relative risikoen for å få angst eller depresjon er 30-50 prosent høyere blant avholdsfolk enn blant måteholdne alkoholbrukere. 17, 3 prosent i avholdsgruppen rapporterer å ha angst, mens 15,8 prosent forteller om depresjon. Men denne overrepresentasjonen ble senket  dersom man luket ut de omlag 14 prosent av avholdsgruppen som hadde vært stordrikkere før. En del i avholdsgruppen har også dårlig helse og går på medisiner som gjør at de ikke bør drikke alkohol. Dette kan være en bakenforliggende faktor bak økt sammenheng mellom avhold og dårligere psykisk helse.

- Undersøkelsen bekrefter at den totalavholdende delen av befolkningen i dag er en minoritet, og minoriteter med avvikende livsstil blir ofte utsatt for negative sanksjoner fra det øvrige samfunn, som kan føre til sosial isolering, sier Reinås. - Det vil imidlertid være helt feil å trekke den slutning at de menneskene som av ulike grunner avstår fra å drikke alkohol, ville få bedre helse dersom de begynte å drikke alkohol. Derimot kan det kanskje hjelpe dersom man får flere likesinnede, avholdne venner. Å søke tilslutning til en organisasjon for avholdsfolk kan være en løsning, sier han. Forbundet Mot Rusgift er en slik organisasjon.

.Psykiater, Hans Olav Fekjær sier til Aftenposten at han er overbevist om at resultatet skyldes at de måteholdne på alle måter er de mest vellykkede i dagens samfunn.–De mosjonerer mer, de spiser sunnere, de er rikere og har høyere utdannelse. Det er den veltilpassede gruppen. Enhver annen gruppe vil score dårligere enn dem i alle helsemessige sammenhenger, sier han.

Fekjær advarer mot at en slik undersøkelse skal føre til at man tror at det å drikke alkohol i seg selv holder en frisk fra psykiske lidelser.

- Det er jo også et paradoks at til tross for disse resultatene, ser vi også at de fleste alkoholskadene ikke rammer storforbrukere, men folk som oppfatter seg som normalkonsumenter av alkohol, sier Knut Reinås. Dette gjelder f.eks. trafikkulykker og arbeidsulykker,  hvor årsaken ikke er langvarig storforbruk men den aktuelle alkoholpåvirkning, sier Reinås.

Du kan lese en presentasjon av undersøkelsen hos forskning.no.
Du kan lese et sammendrag av artikkelen hos Addiction.