Mens alkohol- og stoffproblemene blant voksne ofte kommer til syne både i massemedia og i det offentlige rom, er både hjelpeapparat, massemedier og publikum sjelden oppmerksomme på hvilket omfang belastningen har for dem som rammes av familiemedlemmers rusgiftproblemer. De negative ringvirkningene av et alkohol- eller stoffproblem hos en voksen omsorgsperson kan være store, spesielt dersom det er barn det gjelder. Barnet har ikke muligheter og ressurser til selv å komme seg ut av eller forandre på situasjonen.

Det kan være hundretusener av barn som trenger et behandlingstilbud på grunn av foreldres rusgiftproblemer, og som ikke får det. Men det pågår ingen systematisk registrering av de behandlingstrengende.

I mors liv

Noen av barna blir rammet allerede i mors liv. Dersom moren har et høyt alkoholforbruk under svangerskapet, vil ofte barnet få lavere fødselsvekt enn normalt, det kan få ansiktstrekk som er svært karakteristiske med smale øyne som sitter langt fra hverandre, bred neserot med en grop i og utoverpekende nesebor. Overleppen er ofte flat og smal, uten fure, og ørene sitter lavt. De ytre trekkene er kombinert med grader av psykiske symptomer, og barna utvikler seg ofte langsommere enn andre barn. Dette knippet av effekter på nyfødte barn av mødre med høyt alkoholforbruk under svangerskapet kalles for føtalt alkoholsyndrom (FAS). På Ullevål sykehus antok man for noen år siden at det for hvert 1000 barn som kommer til verden blir født minst ett barn med fullt utviklet føtalt alkoholsyndrom (lippestad, 1990). Omregnet til fødselstallet i 1999 for hele Norge skulle det tilsvare omtrent 60 barn. Forutsetter vi det samme i årskullene de siste 15 årene, får vi et antall på ca. 900 barn med fullt utviklet føtalt alkoholsyndrom under 15 år.

Det finnes imidlertid ulike grader av FAS, noen barn oppviser bare noen av trekkene, mens noen barn heller aldri får en slik diagnose. I en nylig utgitt oversikt fra Borgestadklinikken regner en med at det i Norge hvert år fødes 150-200 barn med føtale alkoholskader i en eller annen grad (borgestadklinikken 2000). Det vil si at det er 2250-3000 barn under 15 år med føtale alkoholskader.

Hvor mange barn opplever alkoholrelaterte dødsfall i familien?

En undersøkelse av alkoholdødsfall i tidsrommet 1980-1989 så på sammenhengen mellom alkoholrelaterte dødsfall og antall barn som ble rammet av et slikt dødsfall i familien. Totalt døde 4855 personer av alkoholrelatert diagnoser i perioden, noe som betyr et gjennonmsnitt på 450-500 personer årlig. Forskerne konkluderte med at det i perioden var ca. 3500 personer under 30 år som opplevde å miste en mor eller far på grunn av et alkoholrelatert dødsfall (clausen, 1994). Ifølge Statistisk Sentralbyrås oversikt over alkoholdødsfall, døde det i perioden 1988-1995 totalt 3809 personer av alkoholrelaterte diagnoser, gjennomsnittlig 476 personer pr. år (lohiniva, 1999). Det innebærer at det også i dag er minst like mange barn som rammes av alkoholdødsfall som for et tiår siden.

Imidlertid ble det i 1991 innlagt ca 3700 pasienter i norske sykehus med alkoholrelaterte diagnoser. Forskerne konkluderer her med at barn med alkoholdøde foreldre kun utgjør en liten andel av de barn som har foreldre med relativt alvorlige komplikasjoner av alkoholbruk. De fleste som dør av en slik sykdom tilhører de som drikker mer enn 10 cl. ren alkohol daglig, 50.000-60.000 personer. Dersom disse har samme fruktbarhet som de alkoholdøde, vil de trolig være foreldre til rundt 40.000 barn i samme aldersintervall. De fleste av disse barna har trolig opplevd en vanskelig familiesituasjon og ulike typer omsorgssvikt.

Ved å sammenlikne de ulike fylkene i Norge, var det også mulig å konkludere med at totalforbruket av alkohol har meget stor effekt på andel barn som berøres. For Oslo vil antallet barn av storkonsumenter ligge på ca. 7.000 personer i gruppen 0-29 år (clausen, 1994).

Familier med alvorlige alkoholproblemer

I 1982 ble det antatt at det fantes mellom 150-200.000 mennesker som hemmes av alkoholens somatiske, psykiske og/eller sosiale konsekvenser (retterstøl, 1982). Det tar ofte lang tid å utvikle et alkoholproblem, og også rehabilitering tar lang tid. Dermed vil en lang periode av mange menneskers liv være preget av problematisk alkoholbruk, kanskje så mye som 10-20 år. Vi vet at mange alkoholproblematikere lever i en familiesituasjon. På den bakgrunnen er det relevant å spørre hvilken innvirkning alkoholen har på oppvekstmiljøet til familiens barn.

Vi vet ikke hvor mange barn som lever i familier hvor en eller begge foreldrene har alvorlige avhengighets- og/eller fylleproblemer. Hansen fant at 60 prosent av alle rusgiftproblematikere var eller hadde vært gift i 1977. Dette tilsa da at 125-180.000 mennesker har rusgiftproblemer og lever i et parforhold. Dersom 75 prosent av denne gruppen har barn og et gjennomsnittlig barnetall på 1,7, lever mellom 160.000 og 230.000 barn til enhver tid sammen med en mor eller far med et høyt inntak av alkohol. Dette innebærer at ca. hvert femte barn lever under oppvekstforhold hvor alkohol er et problem i familien (hansen, 1985).

Alkohol er trolig det største sosiale problemet i Norge som rammer barn. Størstedelen av barnevernets arbeid handler om saker der alkohol- eller narkotikaproblemer går ut over barna. Voldsbruk eller alvorlig omsorgssvikt er gjerne utløsende årsak til at sakene kommer opp. Men for hver slik sak er det antakelig 15 andre familier hvor mor, far eller begge bruker alkohol eller stoff på en slik måte at det går ut over barna (follerås).

Storforbruk av alkohol er ikke det eneste alkoholproblemet i Norge, heller ikke det alvorligste. De sosiale skadene som oppstår som følge av fylla, og som rammer langt flere, blir ofte ikke regnet med når vi skal beregne alkoholskadene. Dette kan kanskje skyldes at vi her beveger oss inn i det grenselandet hvor også normalbrukerne av alkohol befinner seg. For hvilken normalbruker i Norge kan med handa på hjertet si at vedkommende aldri har vært full? Helseminister Tore Tønne uttalte nylig til Dagbladet at han for sin del trodde det var vitsen med å drikke alkohol. Sjansen for at man skal drikke seg full ofte stiger sannsynligvis med den enkeltes forbruk, men fylla inngår samtidig i en total kultursammenheng hvor de fleste alkoholbrukere er berørt. Det store spørsmålet er hvordan det at foreldrene drikker for å oppnå en endring av stemningsleie, for å forandre seg, påvirker barna, og hvor alvorlig det er. Får det barna til å akseptere at rus er målet med alkoholbruk? Bringer det barna i risikosonen for å begynne å eksperimentere med alkohol i tidlig alder, kanskje med andre rusgifter? Får en lørdagsfest far og mor til å "glemme" de aktiviteter de har lovt å ta barnet med på på søndag? Er alkohol et positivt eller negativt innslag i samværet med barn?

Konklusjonen her må være at alkohol som problem i forhold til barn er undervurdert. Et stort antall barn lider som følge av foreldres alkoholbruk, også i en del tilfeller den alkoholbruk som foregår i såkalt normalkonsumerende hjem. Vi bør nå se på hvordan vi mer systematisk kan kartlegge og opprette tiltak for barn som har hjelpebehov, samtidig som allminnelige alkoholkonsumenter må se på sin egen alkoholbruk i forhold til sine samvær med barn.

Referanser

  1. Lippestad, Heidi: "Den fødte misbruker" i Nettverk - kvartalsskrift for forebyggende arbeid nr. 3/90.
  2. Borgestadklinikken kompetansesenter: "Graviditet, barn og rusmidler", Borgestadklinikken/Rusmiddeldirektoratet/Sosial- og Helsedepartementet 2000.
  3. Clausen, Sten-Erik og Kristoffersen, Lars B: "Alkoholrelaterte dødsfall 1980-90, hvor mange barn er berørt?" i Tidsskfrift for Den Norske Lægeforening nr. 6-1994.
  4. Lohiniva, Reidunn Johanne B. L. : "Rusmidler i Norge 99", Rusmiddeldirektoratet- SIFA 1999
  5. Clausen, Sten-Erik og Kristoffersen, Lars B: ibid.
  6. Retterstøl, Nils: "Mennesket og rusmidlene", Tanum/Nordli, Oslom 1982
  7. Hansen, Svein E.: "Barn fra alkoholmisbrukende familier" i Fokus på familien nr. 1-1985.
  8. Follerås, Astrid Sætre: "Når den ene av foreldrene drikker" - intervju i Mot Rusgift nr. 55