Han behøvde ikke presentere seg for oss, ja, for han kjente vi godt fra tidligere, sier Kim, en av tvillingkeeperne på Branns gatelag. – Knut Iversen er jo tidligere politimann, og han har vi stadig støtt på gjennom de 30 årene vi har vært på galeien, sier tvillingbror Kai. Og Knut Iversen er den tidligere fotballspilleren som etter en kort karriere på Branns A-lag begynte på Politiskolen i Oslo og senere ble politimann i Bergen.

DIALOG OG RELASJONER

– Jeg har jobbet veldig mye med barne- og ungdomskriminalitet, og særlig satset på dialog og det å bygge relasjoner. Derfra kjenner jeg også Kai og Kim, og mange andre som har slitt med livene sine, sier den erfarne expolitimannen. Nå er han engasjert som en del av teamet rundt Branns gatelag, som er blitt noe av en stolthet for klubben, og som både sponsorer og A-lagsspillere gjerne snakker om og med – og viser fram.

Gatelaget trener hver tirsdag og torsdag med fremmøte klokken 09.45 til litt snakk og en matbit. Denne tirsdagen er ni på plass til frokost – inkludert 10-åringen Kevin, sønn til Chilenske Ivan.

090.JPG

Ex-politimannen Knut Iversen har en faderlig hånd med både trening og oppfølging også utenfor banen

– Mange har av ulike grunner ikke spist noe på morgenkvisten, og det å få litt mat og drikke i kroppen er viktig, forklarer Knut Iversen.

Ute på treningsfeltet kjører Knut dagens opplegg med fast hånd. Erland Hanstveit har hovedansvar som trener for laget. Dessuten er Linn Espeland ansatt i Brann som leder for samfunnsansvar generelt. Et godt og solid team som på alle måter gjør sitt beste for disse som på en eller flere måter har falt utenfor.

TO SMÅGUTTER FRA ASKIM

39-åringene Kai og Kim deler villig historiene sine. For mer enn 30 år siden kom de fra Askim til Bergen. Faren hadde de knapt nok sett siden to-års-alderen, men da moren fikk jobb på Haukeland tok hun guttene sine med seg til Bergen. Det ble ingen enkel opplevelse for de to, som straks ble mobbeofre. Både fordi de var østlendinger og fordi de snakket litt annerledes enn vestlendinger.

– Dessuten var vi både litt runde, halvfete og kvapsete – og noen skolelys var vi vel heller ikke. Det var lett å ty til rusgifter, men for å ruse oss, trengte vi penger, og det hadde vi ikke. Dermed startet vi en kriminell løpebane med vinningskriminalitet og alt som skulle til for å skaffe stoff. Nå har jeg ikke ruset meg på tre år, sier Kai som også kan glede seg over at bror Kim er kommet i arbeidstrening på Brann Stadion. Hvis han klarer seg bra, kan erfaringen brukes som en referanse til å få jobb et annet sted.

– Drømmen er en vaktmesterjobb, sier Kim som akkurat denne dagen vi er på besøk skal flytte inn sammen med tvillingbror Kai. Det gleder de seg begge til. Etter at moren døde i 2007, har de bare hverandre. Og Gatelaget!

– Knut Iversen løfter oss opp, sier de to, som også spiller og trener med Frelsesarmeens lag i Bergen, og som sprudler av overskudd og glede når de får dekke hvert sitt fotballmål på treningsfeltet ved Brann Stadion.

KJEMPEMESSIG UTVIKLING

Gatelagsledelsen opplever en kjempemessig utvikling hos spillerne.

– De skyter brystkassen frem og møter deg med blikket sitt, sier Knut Iversen. -De har fått en helt annen selvfølelse, og det har fotballen hjulpet dem med. Mange har vi dessuten fått inn i arbeidstrening. Det håper vi flere kan dra nytte av. Ettervern er mangelvare. Det hjelper lite med avgiftning om du ikke har noe å gå til. Gatelaget er et slikt mellomtrinn som kan få deg tilbake i samfunnet, fastslår han, og er samtidig bekymret over utviklingen av narkotikapolitikken.

– De som ønsker cannabis frigitt, aner ikke hva de snakker om, sier Knut Iversen, og er bekymret over ungdomspolitikere som selv har prøvd stoff, og som ikke aner hvilken ulykke rusgiftavhengigheten har betydd og betyr for svært, svært mange, både i Bergen , og i verden for øvrig.

108.JPG

Brødrene brothers keepere i hvert sitt mål – og optimistiske for en rusgiftfri framtid 

085.JPG

Ikke noe å si på tilslaget – og «frasparket».

MØTE OPP NYKTER

På Gatelaget er den viktigste regelen at du skal møte opp nykter. Litt på spøk og litt på alvor kan det hevdes at spillerne bare har lørdagen og søndagen igjen til å ruse seg på. For mandag er dagen før trening, og da kan de ikke ruse seg når de skal trene tirsdag. Og onsdag er de så slitne at de ikke orker å ruse seg – dessuten er det jo trening igjen torsdag. Og fredag er de så slitne igjen, at det ikke blir noen rusing. I helgen kan de jo håpe på Brann-seier i Eliteserien. Det gir også en rus – en rusgiftfri og positiv rus!

GATELAGSREGLENE SOM SPILLERNE SELV HAR LAGET LYDER SLIK:

  • Vi skal ha det kjekt.
  • Respekt.
  • Konstruktive tilbakemeldinger.
  • Faste rammer/betingelser.
  • Vi kommer punktlig 09.45.
  • Nykter på trening.
  • Pass på hygienen.
  •  De som møter får spille mest.

 

«FOTBALLEN VIKTIG OG GØY»

Ivan kom til Norge fra Chile i 2005. Der hadde han spilt fotball i 3.divisjon. Han har arbeidet som maler, og venter nå på praksisplass ved et sykehjem. Han har også vært assistent i barnehage.

– Fotballen er viktig og gøy, og god for bena, sier Ivan, som også spiller på Frelsesarmeen. Han synes det var vanskelig å komme til Norge, både når det gjelder vær, kultur og temperatur, men han har ingen planer om å vende tilbake til Chile.

– Vi har et godt liv her i Norge, fastslår han. Sønnen Kevin som er født i Norge, og som var med på denne treningen fordi det var skoleferie i Bergen denne uken, viser seg allerede som en slepen tekniker med et godt skudd. Også i dagens avsluttende straffekonkurranse.

– Han vil bli fotballspiller på Brann, sier pappa Ivan. Og det må være et flott mål å ha!

Vi kan gjerne snakke om samfunnsansvar, men vi har også fått mer varme inn i klubben.

Kanskje treffer han Knut Iversen der også. Knut har tilhørt klubben i alle år som trener for yngre lag, og nå med ansvar for vakthold og sikkerhet for de 17868 tilskuerne det maksimalt er plass til på Brann Stadion.

MANGE FIKK TØFFERE LIV

Rune Pedersen, fetter til legendariske «Pesen», Rolf Birger Pedersen fra Kniksens tid, kommer forbi på treningsfeltet, stopper opp og prater litt med Knut Iversen. De skaffet seg begge utdannelse i løpet av idrettskarrieren, Knut i politiet, Rune i bank og finans. De blar litt i minneboken og savner mange som fikk tøffere liv etter idrettskarrieren. Desto viktigere synes de å mene Gatelaget er. Her får mange en god mulighet til å få et meningsfullt liv.

– Dette gir energi, mening og glede, sier Linn Espeland som også forteller at Bergenhus Rotary i trolig blir med for å legge forholdene enda bedre til rette i forbindelse med både trening og kamper. Spillerne rekrutteres gjennom kommunens MO-sentre (Motivasjon og Oppfølging) av rusgiftavhengige, og via NAV-kontorer. Eller spillerne forteller hva de får være med på, og rekrutterer andre med samme bakgrunn som dem selv.

I Brann startet det hele med en forespørsel fra Norsk Toppfotball i april 2015 om opprettelse av gatelag. Dette er nå blitt en stiftelse – Fotballstiftelsen, som mottar statlige midler til satsingen.

MER VARME INN I KLUBBEN

Vi bestemte oss for å prøve, og har ikke angret en dag, sier Knut Iversen. – Vi kan gjerne snakke om samfunnsansvar, men vi har også fått mer varme inn i klubben. A-lagsspillerne trikser gjerne litt med Gatelaget når det passer sånn. Idretten blir noe mer enn underholdning og kamp om poeng og pokaler. For spillerne blir det hjelp til selvhjelp, og ikke bare seirene på banen som teller. Seier i kampene utenfor er vel så viktige.

Budsjettet for 2017 er totalt på knappe 900 000 kroner. Stiftelsen bidrar mest med 650 000 i 2016, men også Sparebanken Vest med 100 000 kroner, og Norsk Narkotikapolitiforening med over 40 000 fra et lotteri til inntekt for Gatelaget. Laget har mat fra Orkla, fotballsko og annet utstyr.

NIVÅET ER IMPONERENDE HØYT

Tirsdagstreningen går mot slutten. Også Gatelaget elsker «drilleparti». Det spilles en-touch og to-touch. Nivået er imponerende høyt. Ingen legger noe imellom. Feilpasningene er få og skuddene knallharde. De to keeper-tvillingene fra Askim får svidd fingertuppene under den avsluttende straffekonkurransen. Det kan være fristende å kaste inn noen ord fra en gammel keepers minnebok: «Så du ikke den? Er du blind eller?»

– Og ganske riktig – keeper Kim er faktisk blind på det venstre øyet. Men desto større er gleden når det blir redning i fast grep.

– Og helt til slutt: Etter dusj og småprat i garderoben, er det tid for en matbit igjen.

Knut kommer innom spiserommet. Skal ha med en av spillerne til urinkontroll. Spilleren tenker å ta fag ved Handelshøyskolen, men skal han reise dit med anbefaling fra Gatelaget, må urinen være fri for spor etter rusgifter. Vi krysser fingre for at det gikk bra, og ønsker alle gatelag og spillere lykke til med 2017 og årene deretter.