(Finnmarken)

Heiko Raschpichler er psykiater og leder ved voksenpsykiatrisk poliklinikk i Kirkenes. Flere av dem som behandles der har brukt eller bruker narkotika. Blant disse er det flere som sliter psykisk med seinvirkningene av narkobruk. Psykiateren sier det er en økende tendens at pasientene ser på bruk av hasj og andre cannabisstoffer som ufarlig og noe man gjerne kan prøve uten at det får konsekvenser. Det er Raschpichler sterkt uenig i.

– De kroppslige skadene som hasj bærer med seg kan man si er «snillere» enn med nikotin og alkohol. Men det er de psykiske effektene vi må bekymre oss for, sier Raschpichler.

Tre hovedproblemer

Ifølge psykiateren er det tre hovedproblemer med hasjbruk, slik han ser det.

– Det ene og mest kjente problemet, som ikke omhandler det medisinske, er at cannabis og hasj er en type start for å komme inn i et miljø hvor det også brukes andre illegale stoffer. Går man over den terskelen for lovbrudd er det lettere å komme i kontakt med for eksempel amfetamin og syntetiske rusmidler, sier Raschpichler.

Et annet problem er at virkestoffet i cannabis, THC, øker sannsynligheten for psykoseutvikling, spesielt hos personer som er disponert for dette.

– Det kan både være en utløsende faktor for en schizofren lidelse, eller det kan framskynde og forverre symptomer, forklarer psykiateren.

Det tredje problemet er hvor lenge virkestoffene sitter i kroppen etter at man for eksempel har røykt hasj.

– Hasj og cannabispreparater har forholdsvis lang halveringstid, altså den tida det tar før stoffet forsvinner ut av kroppens systemer. Rusfølelsen kan altså avta mye tidligere enn innflytelsen på systemet. Du vil fortsatt ha effekter som går på reaksjonstid, selv om du føler deg som deg selv igjen, sier Raschpichler.

Et annet problem ved regelmessig hasjbruk er at man kan bli svært passiv og likegyldig til ting man tidligere brydde seg mye om.

– Man mister interesse, blir mindre sosial og blir veldig passiv. Det kan ha innvirkning på engasjement i skole, i det sosiale og på jobb. Pasifisering er en alvorlig bivirkning ved narkobruk, sier psykiateren.

Ser ikke helsefaren

Raschpichler er bekymret over at det han opplever som stadig flere tar lett på rusmisbruk.

– Etter min erfaring er det en økende tendens at man ser på dette som noe som ikke er så farlig, det er noe man bare kan gjøre. Mange forbinder det ikke med en større helsefare, forteller Raschpichler.

Han forteller at flere som går til psykiatrisk behandling etter å ha flørtet med illegale stoffer ikke alltid innser at nettopp bruk av narkotika kan ha vært en utløsende faktor for deres psykiske problemer.

– Og om narkobruk ikke har utløst de psykiske lidelsene, kan det være med på å vedlikeholde psykiske problemer eller forhindre jobbing med disse problemene fordi man kan bli sløvet og passiv av bruk av for eksempel cannabisstoffer, sier han.