Leder:

Cannabis – et narkotikapolitisk kjernespørsmål

Av Knut T. Reinås

Publisert 2012-03-13

Det eksisterer mange myter om cannabis – hasj og marihuana. Mange er skapt av brukerne selv. De blir gjentatt så mange ganger at de nesten blir oppfattet som sanne. De mytene som legaliseringsbevegelsen kan ha fordel av, blir aktivt pushet av dem. I tidsskriftet Mot Rusgift forsøker vi hele tiden å bringe inn alternative perspektiver, som først og fremst tar utgangspunkt i folkehelsen og fellesskapets beste, også når det gjelder cannabis.

En av mytene er: «Alkohol er mye farligere enn hasj – hvis vi legaliserer cannabis vil folk heller røyke hasj enn drikke alkohol». Det interessante er imidlertid ikke hvilket stoff som individuelt sett er farligst. Vi står nemlig ikke i en situasjon hvor vi kan velge mellom alkohol og hasj. Alkoholen er en så integrert del av kulturen at det er vanskelig å tenke seg at den skal bli borte. Det er en illusjon å tro at vi som samfunn kan velge den bort. Det interessante er derimot om vi ønsker en ny, kulturelt akseptert rusgift i det norske samfunnet i tillegg til alkoholen. Med så store, dokumenterte skadevirkninger som cannabisbruk innebærer, må det være en hovedsak å forhindre at vi får et nytt, alvorlig cannabisproblem i tillegg til alkoholproblemet. Dersom man går til forskningslitteraturen, finner man også at cannabis vanligvis brukes sammen med alkohol, ikke istedenfor. I en SIRUS-undersøkelse fra 2009 viser det seg at i fire av fem tilfeller der cannabis blir brukt, drikkes det også alkohol.

«Hasj fører ikke til psykiske problemer – dersom de ikke er der fra før», er en annen myte. Alle som har om­gåttes langtkomne hasjbrukere, vet at de ofte framstår som svært sløve. Flere store forskningsgjennomganger slår fast at cannabis forårsaker schizofreni. I New Zealand regner man med at ca. åtte prosent av schizofreni-forekomstene skyldes cannabis, mens man i England mener at det gjelder 14 prosent der. Schizofreni er en alvorlig psykose, men det finnes også andre cannabisframkalte psykoser, kalt hasj-psykoser, psykoser som kan vare fra noen dager til noen uker. En annen undersøkelse konkluderer med at risikoen for å bli rammet av bipolar lidelse (manisk/depressiv lidelse) er femdoblet for regelmessige cannabisrøykere.

«Cannabis kan brukes som medisin» blir ofte framsatt som en uspesifisert påstand i avisoverskrifter og på nett­sider. «Medisinsk marihuana» er allerede blitt en slager i en del stater i USA, og brukes av legaliseringsbevegelsen som en brekkstang for å få til en generell legalisering av hasj og marihuana. Deres ønske er at det skal bli tillatt å omsette og røyke disse stoffene, på samme måte som man omsetter alkohol. Det kan finnes stoffer i cannabisplanten, som kan ha gunstig virkning på enkelte sykdommer. Derfor er det også utviklet flere medikamenter med for eksempel THC, utvunnet fra denne planten, og som kan inntas av personer med sykdommer som glaukom og multippel sklerose. Dette er ikke merkeligere enn at man også utvinner for eksempel morfin og kodein fra opiumsvalmuen, uten at det kreves en legalisering av opium. At det utvikles medikamenter basert på cannabisplanten er derfor ikke problematisk. Det problematiske er at man også bruker dette som et argument for å legalisere cannabisprodukter i rå tilstand. Cannabis inneholder over 400 forskjellige kjemiske substanser, og bruken er skadelig for lunger og psyke, og skaper avhengighet. Legaliseringsbevegelsen har som mål å utbre denne bruken og dermed disse skadene, som vi dokumenterer i dette nummeret. Vårt mål er å forhindre at dette skjer, uten at vi av den grunn motsetter oss at medikamenter, ut­vunnet av cannabisplanten, forskrives for nærmere beskrevne sykdommer.

«Cannabis kan forebygge kreftsykdommer», er en annen påstand som blir gjentatt og gjentatt, enda kreft i luftveiene ofte forekommer hos cannabispasienter. Cannabisrøykens dokumenterte innhold av kreftframkallende stoffer og funn av forstadier til kreft, som er blitt påvist ved undersøkelser av store grupper cannabisrøykere, utgjør indisier på at cannabis har kreftframkallende egenskaper. Når disse undersøkelsesresultatene kombineres med de mange rapportene om sammenhengen mellom tidlig utbrudd av kreft i de øvre luftveiene og cannabisrøyking, må cannabisrøykens kreftframkallende egenskaper ansees for å være bevist.

Mytologien rundt cannabis er langt mer omfattende enn dette. Vi har i denne utgaven av Mot Rusgift prøvd å vise hvordan cannabis skaper fysiske og psykiske problemer, men også hvordan cannabisbruk og cannabis­avhengighet kan overvinnes, både av den enkelte hasjrøyker selv, som innser at han/hun er på gale veier, og av samfunnet, som legger til rette for at den enkelte kan komme seg ut av hasjtåka. Vi må slutte å undervudere cannabis. Mange flere kommuner og spesialisthelsetjenesten må stille opp med tilbud som kan hjelpe brukere å bli cannabisfri. Livsstilsendringer er blitt i vinden. Folk skal spise sunnere, slutte å røyke og bli mer fysisk aktive. Som en del av dette må vi også legge til rette for å kutte ut hasjen. Her må foreldre, frivillige organisasjoner, kommuner, spesialisthelsetjeneste, kriminalomsorg og politi gå sammen om å bekjempe et undervurdert, men truende folkehelseproblem.