Kunnskapsturneen «Idrett og alkohol»

AdobeStock_77446922

Forbundet mot Rusgift har gjennomført Kunnskapsturneen «Idrett og alkohol» Det har FMR gjort og gjør med god hjelp fra Idrettsforbundet, flere av idrettskretsene, Skiforbundets Erik Røste, organisasjonen «Idrett uten alkohol», Actis, ishockeyklubben Stavanger Oilers, Tromsø Swingklubb, Nordhordland Folkehøgskole, NTG Kongsvinger og andre gode krefter.

Gi ungene ei flaske brennevin før idretten tar dem!», sa Stavanger-komikeren Per Inge Torkelsen for mange år siden. Er dette et godt råd, eller er idretten det fristed fra alkohol som Idrettsforbundet og Forbundet mot Rusgift – FMR – ønsker det skal være?

Vi har tatt spørsmålet med oss på møter landet rundt – til Stavanger, Kristiansand, Bergen, Tromsø, Ås og Kongsvinger.

 

VI MÅ VÆRE POSITIVE, TRYGGE OG TYDELIGE ROLLEMODELLER

Idrett og alkohol slik Norges Idrettsforbund og Akershus Idrettskrets ser det, ved leder i Akershus Idrettskrets, Nordis Olaussen.

02_Bilde_A.jpgDette synspunktet, at idretten bør være en alkoholfri sone, støttes fullt ut av Norges Idrettsforbund, særforbundene og idrettskretsene. Samtidig er ikke vi i idretten bevisste nok på at vi må være positive rollemodeller også ute i lokalmiljøene og hos de enkeltpersoner som idretten er tuftet på. Vi må være trygge, tydelige rollemodeller, ta et standpunkt og jobbe langsiktig. Vi behøver ikke gå på galeien for å ha det moro. Likevel er det en kjensgjerning at mange har debutert med alkohol nettopp i idretten. Ikke minst har mange helgeturer vært uheldige.

For idretten er det fire hovedoppgaver som teller på dette området.

  1. Idretten skal arbeide mot alkoholbruk
  2. Idretten skal være en trygg arena for barn og unge
  3. Idretten skal informere om skadevirkninger av alkohol
  4. Idretten skal utvikle en trygg tribunekultur

Vi må tenke langsiktig – og være tro mot egne verdier.

ILDSJELEN VIDAR BØE: «EN TANN OG TO ØL»

Ildsjelen Vidar BøeIldsjelen Vidar Bøe er opptatt av hvordan det går med dem som ikke finner plassen sin i idretten. Ungdommene som idretten vraker fordi de ikke er gode nok i fotball, ishockey, løp, kast, hopp.

I Frankrike for 18 år siden satt han på restaurant og observerte han som satt der med sin fine ene tann – og to øl.

Hvor gikk det galt?

I arbeidet sitt som politimann møtte han mange av dem som ble vraket. Men han lærte også mer om hva som lå bak.

Gode, snille gutter som trengte noe annet enn skjenn og straff. En god samtale, Et sted å høre til. Idretten må være dette alternativet også for dem som står i fare for å havne på skråplanet, eller som trenger en ny sjanse.

Kanskje ikke for å sette verdensrekorder. Men for å ha positive opplevelser. Det er mye mer spennende å rafte enn å ha politiet i hæla!

 

KICKBOKSEREN PERNILLE BURE KARLSEN: «MIN TØFFESTE KAMP!»

Kickbokseren Pernille Bure KarlsenPernilles tøffeste kamp var ikke den hun opplevde i kampsportringen. Hennes tøffeste kamp var kampen for å bli anerkjent hjemme i Engelsviken da hun sa nei takk til alkohol og satset på idretten. Her var det vanlig med alkohol fra 13-14-års-alderen.

Det var sårt å bli mer og mer ekskludert og ikke invitert til jentekvelder, bursdager og andre tilstelninger.

Hun ble det sorte fåret i en kultur hvor drikk og røyking var kult. Pernille valgte å ikke drikke – og det ble ikke godkjent. På ungdomsskolen var det ikke viktig å være god i idrett eller god i skolefagene. Pernille ville det annerledes.

Hun gikk ut med toppkarakterer. Vant to NM-gull og Irish Open før hun ble skadet, men satser for fullt for å komme tilbake etter skadeavbrekket.

Hun har mistet mange venner. Også noen på grunn av alkohol og bilkjøring.

Pernille har gått mange tøffe kamper i kickboksingen, men enda tøffere har det vært å se på de mange som har misbrukt muligheten sine både i utdanning, arbeid og idrett.

 

ODD LINDBERG: «ALKOHOLEN – FARLIG VENN VED KARRIERESLUTT.»

Odd LindbergOdd Lindberg er den ukjente fotballproffen som da han sluttet med fotballen ble «ordentlig»professor. Han fastslår at altfor mange drikker mye i løpet av fotballkarrieren – og at alkoholen er en farlig venn ved karriereslutt.

De fleste proffspillere har hatt en høy levestandard som synker når idrettskarrieren er over om du ikke har sikret deg en utdannelse og et yrke.

Identiteten som har vært knyttet til fotballen, blir borte med et PANG! Det blir slutt med å være i medias søkelys.

Da blir det lett å fylle tomheten med alkohol.

Hvem er jeg nå? Du havner i et stort svart hull. Du mister en identitet som har vært bærende hele livet.

Jeg fant meningen.

Jeg følte også en tomhet og drakk mye i helgene etter at fotballen var over. Men jeg hadde også lest bøker mens fotballvennen mine spilte kort, og jeg tok fatt på et forsker-utdannelse som ga meg noe av det samme adrenalin-kicket som jeg hadde opplevd i idretten.

Klubbene bør ha en som forbereder livet etter idretten. Ellers kan det bli tragisk, som det er blitt for altfor mange.

«Mitt liv er ikke verdt noen ting», kan du tenke og ender i verste fall opp med spill, alkohol og andre rusgifter.

Kanskje trenger vi en grunn til ikke å drikke?

Vi vet i hvert fall at gir du fanden lille-fingeren, så skal det sterke krefter til for å komme ut igjen av ulykksaligheten.

fotballspiller.jpg

Identiteten som har vært knyttet til fotballen, blir borte med et PANG! Det blir slutt med å være i medias søkelys.

Samtidig er ikke vi i idretten bevisste nok på at vi må være positive rollemodeller også ute i lokalmiljøene og hos de enkeltpersoner som idretten er tuftet på. Nordis Olaussen

 

Kilde: Bu 2004

I DISSE IDRETTENE DRIKKES DET MINST – OG MEST

Graf

Utøvere som ikke drikker er fjernet fra utvalget. Utøvere i utholdenhetsidretter drikker minst, og de som driver mer eksplosive og spenningsrelaterte idretter drikker mest.

 

 

KNUT T. REINÅS, FMR: «FAKTA OM ALKOHOL OG IDRETT – NOEN FAGLIGE KOMMENTARER»

02_Bilde_E.jpgKnut Reinås er magister i sosiologi og har jobbet med alkohol- og narkotikaspørsmål hele sitt voksne liv, både faglig og frivillig. Han var fra barnsben av medlem av et idrettslag, og holder seg fortsatt i form med trening.

At alkohol svekker både ytelsene under trening og nytten av trening dagen derpå er et viktig moment når en skal vurdere om bruk av alkohol skal være en del av ens trenings- og konkurransetilværelse, sa han.

ALKOHOL PÅVIRKER HORMONER

Alkohol kan påvirke nivået av flere hormoner:

  • Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron kan synke. Testosteron er viktig for oppbygging av muskelmasse. Jo lavere testosteronproduksjonen er, jo lavere muskelmasse kan du bygge og opprettholde.
  • Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker. Både alkohol og trening er vanndrivende. Alkohol har dessuten effekter på hjerte og blodkar som er lite gunstige å kombinere med trening.
  • Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse.
  • Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme.
  • Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Diabetikere må være oppmerksomme på dette.

DEHYDRERING OG DÅRLIG BALANSE

Følgende akutte fysiologiske effekter av alkohol har betydning for trening og prestasjon:

  • Dehydrering og tap av væske på grunn av alkoholens hemmende virkning på antidiuretisk hormon med dertil økt urinutskillelse.
  • Dårligere balanse og koordinasjon
  • Svekket reaksjonsevne og konsentrasjonsevne
  • Alkohol hemmer fettoksidasjon og fører dermed til redusert fettforbrenning spesielt etter måltider, og resulterer i akkumulering av fett rundt magen.
  • Alkohol hemmer glykolysen (nedbrytningen av glykose) og gir dermed redusert energitilgjengelighet i forbindelse med harde kortvarige maksimalytelser.
  • Alkohol hemmer glukoneogenesen (nydannelse av glykose) i lever og kan bidra til redusert energitilgjengelighet på langvarige utholdenhetsøkter.

Det var sårt å bli mer og mer ekskludert og ikke invitert til jentekvelder, bursdager og andre tilstelninger. - Pernille Bure Karlsen