I sitt foredrag sa Schou bl.a. at en effektiv og helhetlig narkotikapolitikk kan oppnås ved å:

  • bekjempe den ulovlige produksjonen, handelen med og omsettingen av narkotika
  • gå løs på årsakene, forebygge eksperimentering, og  
  • behandle og hjelpe de rusgiftavhengige

Schou vil altså bekjempe både tilgang og bruk:

"Forslagene til løsninger varierer fra krav om "renovasjon" av gatebildet til avkriminalisering og legalisering av narkotiske stoffer. Jeg er opptatt av at vi skal stå for en balansert og differensiert narkotikapolitikk, basert på realistiske mål og tilsvarende virkemidler. For å redde liv og begrense skader, må vi gi god hjelp til de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne, og fortsatt bruk av rusmidler kan ikke utelukke disse personene fra å få hjelp. Men det er ikke ensbetydende med at vi aksepterer bruk av narkotika."

Hun berører imidlertid ikke det i ECAD-sammenheng følsomme spørsmålet om sprøyterom annet enn i en bisetning når hun sier:

"Det trengs ikke bare avrusing og behandling i profesjonell forstand. Det trengs muligheter for og tilbud om tilhørighet som alternativ til Plata. Dette løses ikke med metadon eller sprøyterom alene. De tyngst belastede misbrukerne skal ikke avvises og nektes omsorg når de i tilsynelatende håpløse situasjoner ikke kjenner seg i stand til å ta opp kampen mot sitt eget misbruk". Kan det tenkes at Regjeringen likevel, til tross for all kunnskapsbasert høringsinformasjon den har mottatt, akter å legge fram et forslag om sprøyterom nå i vår? Vi bare spør? Hvordan samsvarer i såfall det med utsagnet at man ikke aksepterer bruk av narkotika?

Schous innlegg var forøvrig en god gjennomgang av en del av dillemmaene i narkotikapolitikken.

Du kan lese hele innlegget her.