Tidsskriftet RUSFRI

Aprilnummeret av businessmagasinet Fortune hadde en forsidesak om den spirende cannabisindustrien. Saken handlet om et investorforum der cannabisgründere presenterre forretningsideene sine for pengefolk som ser mulighetene for fortjeneste i cannabismarkedet.

      Ettersom cannabis fremdeles er forbudt etter føderal lov er det en betydelig risiko ved å investere i industrien. Men det avskrekker ikke investorene. Cannabismarkedet beskrives som en geysir på randen av utbrudd og mange vil være med i kampen om å sikre seg markedsandeler.

      Foreløpig er hovedvekten av forretningsideene knyttet til brukerutstyr og livsstil, med alt fra eksklusive produkter for «kjennere» og utstyr til hjemmedyrking av cannabisplanter til billige og enkle produkter for det brede markedet. Men med vedtakene om legalisering i Washington og Colorado er det enkelte som ønsker å ta neste skritt.

      Time magazine kunne nylig fortelle om en tidligere Microsoftsjef som tok mål av seg til å skape marihuanaindustriens svar på Starbucks, med en internasjonal merkevare og et stort apparat av utsalgssteder som sikter seg inn mot «ansvarlige voksne» som nyter cannabis slik de «nyter en fin sigar, en eksklusiv sjokolade eller en cognac»^[1]. «Det er en $100 milliardersindustri på leting etter en merkevare» sier cannabisgründeren i Time magazine. «Aldri før i kapitalismens historie – ikke bare i Amerika, i hele verden – har det eksistert et så stort vakuum»^[2].

      Medisinsk marihuana er allerede en stor industri i de delstatene som har tillatt det, med egne interesseorganisasjoner^[3], nyhetsmedier^[4], og lobbygrupper^[5]. Den medisinske marihuanaindustrien omsatte for mellom $1,3 og $1,5 mrd i 2013, ifølge Medical Marijuana Business Daily’s Factbook. Dersom rekreasjonsbruk av marihuana blir legalisert i Colorado og Washington, forventer man en dobling i omsetningen i 2014.

      Selv om det føderale lovforbudet mot cannabis legger en viss demper på investeringsviljen, er det ingen tvil om at økonomiske interesser er med på å påvirke politikken. «Det er business som driver endringen» sier en av initiativtakerne bak investorforumet til Fortune. «Business er den sterkeste plattformen for politisk endring som har eksistert. Når det er penger for myndighetene, penger for investorer, penger for entreprenører og penger for lokalsamfunnene, så er det et kraftfullt incentiv for endring.»^[6]

      Mange mener at tobakksindustrien og legemiddelindustrien er de bransjene som er best plassert til å kapre et nytt, lukrativt cannabismarked. Trolig har tobakksindustrien et lite forsprang fordi deres forretningsmodell forholdsvis enkelt kan overføres på cannabis: de har dyrkingsarealer, produksjonsfasiliteter for videreforedling og veletablerte distribusjonskanaler. Legemiddelindustrien kan derimot tilby nye inntaksmåter som appellerer til de som ikke ønsker å røyke, slik som piller, plaster, munnspray og inhalatorer. Legemiddelindustrien har dessuten kompetanse og kapasitet til å utvikle nye cannabisprodukter i tillegg til cannabisbaserte legemidler.^[7]

«Tax and regulate»

Legaliseringslobbyen i Colorado og Washington vant folkeavstemningene med et løfte om at cannabis skulle skattlegges og reguleres på samme måte som alkohol. Tiden etter folkeavstemningene har delstatene brukt til å utrede konkrete forslag til hvordan reguleringen av cannabissalget skal se ut i praksis.

      En av modellene for regulering er kontrollregimet for medisinsk marihuana i Colorado. Dette systemet skal kontrollere omsetningen «fra frø til salg» og sikre at medisinsk marihuana ikke kommer på avveie. En fersk revisjonsrapport fra Colorado viser imidlertid at systemet svikter på avgjørende punkter. Kontrollen «fra frø til salg» eksisterer ikke, systemet klarer ikke å luke ut uønskede aktører, og inntektene fra gebyrer dekker ikke kostnadene med kontrollregimet.^[8]

      Tidligere studier har vist at en stor andel av unge som kommer til behandling for rusgiftproblemer i Colorado har fått eller kjøpt cannabis fra personer som får medisinsk marihuana.^[9]

      Medisinsk marihuana fra Colorado har også endt opp i andre delstater. I løpet av en treukersperiode ble det oppdaget medisinsk marihuana fra Colorado i 23 ulike delstater, i følge en annen rapport^[10].

     Kritikere har spurt seg om kontrollorganene som ikke engang klarer å kontrollere medisinsk marihuana vil være i stand til å håndtere rekreasjonell marihuana i tillegg.^[11]

      En fersk studie fra Colorado State University heller også kaldt vann i blodet på dem som mener at beskatning av cannabis er løsningen på delstatenes økonomiske problemer. Forslaget om legalisering lovet at de første $40 millioner delstaten får inn på særavgifter på cannabis skulle brukes til utdanning, men beregningene viser at skatteinntektene ikke vil være i nærheten av dette. Rapporten peker videre på at de økte utgiftene knyttet til legalisering kan komme til å overstige skatteinntektene og slår fast at marihuanaskatten ikke vil løse Colorados økonomiske problemer. Skatteinntektene fra marihuana ventes til og med å synke etter hvert som mer effektiv produksjon senker prisen ytterligere.^[12]

      Også i Washington har optimismen avtatt. Rusgiftforskeren Mark Kleiman, som har fått oppdraget med å utrede delstatens marihuanapolitikk, påpeker at rekreasjonell marihuana vil måtte konkurrere både med det svarte markedet og medisinsk marihuana. Prismessig vil det være vanskelig for beskattet marihuana å konkurrere med medisinsk marihuana, som nå selges for $10 per gram. Medisinsk marihuana er dessuten tilgjengelig for mindreårige, og man kan ha inntil 680 gram medisinsk marihuana uten å komme på kant med loven.^[13] Kleiman viser til at mesteparten av inntektene fra marihuana vil komme fra tunge brukere: «Et lite antall av tunge brukere står for mestparten av marihuanaen (…)Den eneste måten å få store skatteinntekter er å selge masse marihuana. Og den eneste måten å selge mye marihuana er å selge det til folk som røyker mye marihuana».^[14]

Markedsføring og produktutvikling

Den foreliggende reguleringsmodellen i Colorado tar sikte på å begrense markedsføringen av cannabis, f.eks. ved å forby markedsføring som med stor sannsynlighet treffer barn og unge og ved å begrense påtrengende markedsføring, slik som pop-up vinduer og bannere på internett. Bruk av logoer og branding vil derimot være tillatt, og det vil være tillatt med mindre påtrengende reklame.^[15]

      Skeptikere frykter imidlertid at selv denne begrensede reguleringen av markedsføring kan bli utfordret i rettsapparatet. Amerikanske domstoler har tradisjonelt beskyttet bedrifters ytringsfrihet, og det vil derfor være vanskelig å tillate salg uten samtidig å tillate markedsføring.^[16] Enkelte har  allerede hevdet at regulering av markedsføring er i strid med det første grunnlovstillegget.^[17]

      Produktutvikling er i seg selv en viktig del av markedsføringen. Den medisinske cannabisindustri har bidratt til en rivende utvikling av nye spiselige marihuanaprodukter – såkalte medibles. Dette er produkter som er utviklet for personer som av ulike grunner ikke ønsker å røyke stoffet. Selv om produktene foreløpig retter seg mot «det medisinske markedet», er det enkelte av dem som både i form og innpakning kan gi assosiasjoner til rekreasjonsbruk.

      Cannabisholdig iskrem, sjokolade, popcorn, leskedrikker, sukkerspinn, kaker og peanøttsmør er eksempler på produkter som allerede er på markedet. Slike produkter kan åpne nye markeder for cannabisbruk, og det er en fare for at produkter som THC-holdig godteri og leskedrikker kan ha en særlig appell til barn og unge. Det kan også være vanskelig for forbrukere å skille mellom produkter som inneholder THC og produkter som ikke gjør det.

Hva nå?

Selv etter utredningsprosessene som har pågått siden folkeavstemningene i november i fjor, er det mange detaljer som er uavklart. Avgiftsnivået som er foreslått i Colorado må vedtas i en ny folkeavstemning til høsten. Antallet utsalgssteder er uavklart ettersom salgslisenser gis av lokale myndigheter. Og håndhevingen av brudd på den nye lovgivningen, for eksempel ved salg til mindreårige, røyking på offentlig sted, eller brudd på forskrifter for dyrking er uavklart.

      Men bakom lurer det store spørsmålet: hvordan vil føderale myndigheter forholde seg til delstatenes legaliseringsframstøt? Det er ingen tvil om at det føderale lovverket forbyr omsetning av cannabis for rekreasjonsbruk. Det er heller ingen tvil om at føderal lovgivning har forrang fremfor delstatenes lovgivning på dette området.

      Mer enn noe annet er det trusselen om sanksjoner fra føderale myndigheter som holder entreprenørene og investorene i tømme. Enhver investering i kommersiell cannabis medfører stor risiko så lenge føderale myndigheter når som helst kan gripe inn.

      Spørsmålet er i hvilken grad føderale myndigheter vil håndheve loven. Så langt har ikke Det hvite hus eller statsadvokat Eric Holder gitt noe klart svar.