Tidsskriftet RUSFRI

I hvilke situasjoner?

De effektene av alkoholbruk vi tidligere har nevnt er svært negative. Når vi skal ta stilling til å vedta tiltak for å minske de negative effektene, er det viktig at vi også tar med alkoholens opplevd positive sider. De positive og negative følgene av alkoholbruk må så veies opp mot hverandre. I diskusjonen om hvorvidt alkohol i det hele tatt har positive følger, er det viktig å begynne med at mange mennesker opplever alkohol som noe positivt. Dersom de ikke opplevde alkoholbruken som positiv, ville de ikke ha brukt alkohol.

For å kunne ta stilling til om alkohol har noen positive effekter må vi se på i hvilke situasjoner alkohol brukes. Deretter får vi vurdere alkoholbruken opp mot de andre alternativene som finnes.

Problemløsning

Når alkohol eller andre rusgifter anvendes for å løse problemer, kan vi konstatere at disse stoffene er de mest ødeleggende, de sterkeste vanedannende og de mest passiviserende midler som i det hele tatt kan brukes i vedkommende tilfelle. Selv om alkoholbruk av mange mennesker oppleves som positivt i problemsituasjoner, så er den negativ både for menneskene selv og for andre mennesker og for samfunnet, fordi andre og mer konstruktive alternativer ikke blir brukt.

Virkelighetsflukt

Når mennesker bruker alkohol for å flykte fra virkeligheten, kan vi konstatere at de kommer tilbake fra flukten svakere enn de var før. Dersom virkelighetsflukt skal forekomme, bør menneskene bruke slike metoder som gjør dem sterkere enn de var tidligere. Selv om alkohol av mange oppleves som positivt i problemsituasjoner, er det negativt både for menneskene selv, deres omgivelser og for hele samfunnet at de ikke bruker andre og mer konstruktive alternativer.

Problemfri

Når alkohol brukes i situasjoner hvor mennesket ikke opplever noe problem, og uten at formålet er virkelighetsflukt, oppleves alkohol stadig av mange mennesker å fylle en stor og positiv funksjon. Dette kan for eksempel gjelde ved familiefester. Men på tross av at de direkte skadene er små eller ubetydelige, får denne alkoholbruken også negative effekter ved at alkoholtradisjonen blir understøttet. Det ville derfor vært bedre om menneskene anvendte andre metoder for å fylle denne funksjonen. Vi kan altså si at alkohol heller ikke i disse situasjonene har overveiende positive effekter.

Smaken

Det kan finnes situasjoner hvor det er svært vanskelig å finne noe annet som fyller samme funksjon som alkohol for dem som bruker det. Det kan for eksempel ha sammenheng med smaken av en del alkoholdrikker. Det kan være vanskelig å få fram andre drikker som har samme smak som enkelte alkoholdrikker. Men kan det ansees som positivt at visse alkoholdrikker smaker godt? Først må vi konstatere at den gode smaken som av og til forekommer, gjør at alkohol blir mer attraktiv enn om drikken smakte dårligere.

Dersom vi sammenligner alkoholens negative effekter med den eventuelle positive effekt som smaken innebærer, må vi konstatere at det forhold at smaken for visse alkoholdrikker er god, får negative konsekvenser da dette opprettholder og øker alkoholforbruket.

Bra for hjertet?

I løpet av de siste årtiene er det kommet forskningsresultater som antyder at små mengder alkohol hver dag skulle virke beskyttende og helsebringende, spesielt i forhold til hjerte- og karsykdommer og som skal vise at moderate alkoholbrukere lever et sunnere liv enn personer som ikke bruker alkohol. Men mange slike studier utelater at avholdsfolk i utvalget ikke behøver å ha vært ikke-brukere tidligere i livet. Forfatterne har ikke tatt hensyn til at mange tidligere alkoholbrukere kutter ut alkoholen pga dårlig helse.

Mange studier viser at andre livsstilsfaktorer, som kosthold, røyking, mosjon, stress, mestring og sosial støtte har stor betydning, forhold som ofte er utelatt i denne typen studier. Dersom man tar hensyn til disse, minsker forskjellene i dødelighet og sykelighet mellom moderate  alkoholbrukere og avholdsfolk.

En hypotese er at folk reduserer sitt alkoholforbruk når de blir eldre og blir syke eller skrøpelige, eller når de øker sitt medikamentforbruk, og noen av disse velger også helt å avstå fra alkohol. Hvis disse menneskene er inkludert i avholdskategorien i prospektive studier, kan det antas at det ikke er fravær av alkohol som øker deres risiko for koronar hjertesykdom eller andre sykdommer, men heller deres dårlige helse. En gjennomgang av en rekke slike undersøkelser tyder på at de fåtallige studiene som ikke har denne feilen (dvs. de som ikke forurenser avholdskategorien med sporadiske eller tidligere alkoholbrukere), viser at avholdsfolk, nesten avholdsfolk og «moderate» alkoholbrukere har likt risikonivå både når det gjelder hjertedødelighet og dødelighet av andre årsaker (Fillmore og medarbeidere 2006).

En konsekvens av denne forskningen, som i stor utstrekning er bestilt av/produsert av forskere som står alkoholindustrien nær, er likevel at folk ikke i samme grad som tidligere ser behovet for å kutte ut alkoholbruken. Dermed virker denne forskningen også til å forsterke alkoholkulturen, med de samlede negative virkninger det har i samfunnet.

En omfattende studie med andre metoder, viser at ett glass alkohol daglig er skadelig for hjertehelsen. En annen studie advarer personer over 40 år mot å drikke alkohol i det hele tatt, da enhver bruk øker risikoen for demens.   n