Friske nok til å bli kriminelle?

Publisert 2001-04-17

Hallgeir Larsen, tidligere leder i Norsk Narkotikapolitiforening, NNPF, holdt et innlegg om medikamentassistert behandling på FMRs metadonkonferanse den 7. desember 2001. Innlegget ble holdt på bakgrunn av utsagn fra politihold i pressen om at mange metadonklienter opprettholder en kriminell livsstil også etter at de har fått tildelt metadon.

Larsen formidlet inntrykk både fra egen og kollegers erfaring i møte med stoffbrukere og deres pårørende. Overdoseproblematikk og foreldres angst er hyppig forekommende opplevelser i politihverdagen. Fra flere større byer i Norge rapporterer legevaktene om stadig flere overdoser narkotika. Overdoser hvor unge mennesker tar for mye amfetamin, XTC og GHB. Her hjelper ikke metadon. Det er ofte tungt å oppleve at hjelpeapparatet ikke klarer å stille opp når stoffbrukeren er motivert. Larsen etterlyste en mer effektiv og hurtig behandling av søknader om behandling.

Politiet har også opplevelser med metadonklienter. Larsen la ikke skjul på sin kritiske holdning til medikamentassistert behandling, som han også mente hadde fått alt for stor oppmerksomhet, tatt i betraktning at størstedelen av stoffbrukerne faktisk bruker andre rusgifter, som hasj, amfetamin og ecstasy. Her kan avhengigheten ikke behandles med metadon. Men også de heroinavhengige, som medikamentassistert behandling egentlig er designet for, bruker andre rusgifter, og også heroin, selv om de går på metadon.

Kriminalitet

Sett fra et politisynspunkt, er det en bekymring at mange av stoffbrukerne, enten de går på metadon, eller på ecstasy og amfetamin eller cannabis, også bedriver en betydelig vinningskriminalitet og andre forbrytelser.

Larsen advarte mot å ha for stor tro på metadon i forhold til kriminell livsstil, og trakk en parallell til legalforskrivningen som pågikk i Sverige i perioden 1965-1967. Da satte myndighetene i gang et legalforskrivningsprosjekt med amfetamin i Stockholm. Årsaken var økt kriminalitet p.g.a. amfetaminbruk. Noen av resultatene var:

  • Antall sprøytebrukere økte kraftig - en dobling i løpet av ett år.
  • Meget stor spredning av amfetamin p.g.a. legal tildeling. Altså en negativ effekt i forhold til forebygging.
  • Meget stor utbredelse av vold
  • Økt kjøring av bil under påvirkning av amfetamin
  • Sterk økning i innbrudd
  • Antall lovbrudd for hver enkelt som var med i prosjektet økte kraftig.

Denne studien viser at tildeling av narkotika til narkomane ikke er ensbetydende med mindre kriminalitet. Den samme tendensen mener politiet å se flere steder i Norge i dag.

Resultatet av dagens metadonpolitikk, blir som et politidistrikt nettopp har erfart: Et prosjekt med heroinavhengige, kriminelle gjengangere, ble iverksatt. Disse kriminelle ble satt på metadon. Det første halve året gikk over all forventning. Mindre vinningskriminalitet. De mest kriminelle oppførte seg meget bra. Vel og merke det første halve året. Etter ca. 6 mndr. var disse personene tilbake - dobbelt så aktive - både som vinningskriminelle og som omsettere av narkotika. De slapp å tenke på å få tak i neste dose, og kunne nå, takket være metadon, konsentrere all sin virksomhet på å berike seg på kriminelle handlinger.

Et annet eksempel på at såkalte "tunge" heroinbrukere blir friske nok til å fortsette den kriminelle løpebanen når de får metadon, er en stoffbruker som Larsen kjenner meget godt. Etter en tids metadonassistert rehabilitering, kjørte han, bokstavelig talt, et opplegg med smugling av 10 kilo hasj fra Nederland til Norge. Han ble imidlertid avslørt i Tyskland, og soner f.t. en dom på over tre års fengsel der.

Signaleffekt

Larsen gikk i rette med de politikere som tror at ved å dele ut metadon, vil det bli færre narkotikadødsfall og mindre kriminalitet. Tvert i mot mente han metadonprogrammene kunne ha en uheldig signaleffekt, nemlig: "Bruk heroin - så får du behandling".

For dårlig kontroll og oppfølging

Larsen innrømmet at han hadde vært mindre skeptisk til metadon en periode. Kontrollen med utdeling skulle være streng. Tildelingen skjedde ved at de som fikk metadon, måtte drikke metadonet i påsyn av ansatte, eller på apoteket. Etter hvert har man fått kunnskap om at metadonet blir tildelt for lengre perioder av gangen, noe som nå ser ut til å være blitt en regel, og ikke unntaket. Andre oppfølgningstiltak er det etter politiets mening blitt lagt for liten vekt på. Hvordan kan det forsvares at en narkotikaavhengig, som har mistet all lærdom fra 15-16-årsalderen, kanskje tidligere, skal bli overlatt til seg selv - bare med noen desiliter metadon? Hvordan skal disse kunne lære seg å gå i en butikk uten å stjele? Hvordan skal behovene for penger tilfredsstilles når de bare har sosialstønaden på ca. kr. 4.000,- pr. måned å rutte med ? Har de noen annen mulighet enn å stjele?

Omsetning av metadon?

Larsen påpekte også at på "Plata" (sjøsiden - Oslo Sentralbanestasjon) omsettes metadon på det illegale markedet for å finansiere heroinkjøp. Selv om dette kanskje ikke har stort omfang foreløpig, viser det at vi beveger oss i et farvann som kan blir meget vanskelig. Det som skjer, er at de som ønsker å ruse seg, kan fortsatt ruse seg på alle typer stoffer - selv om de bruker metadon. Han hevdet at det er folk som har dødd av overdose av kombinasjonen metadon og heroin. Heroinistene bruker dobbel eller tredobbel dose heroin for å få rus - selv om de bruker metadon. Ved å blande heroin og rohypnol, "oppheves" effekten av metadon. Blant de narkomane på "Plata" er dette et kjent fenomen. Uro-patruljen i Oslo rapporterer om beslag av legal metadon hos andre stoffbrukere enn de som får tildelt metadon legalt. Dette er metadon som er kjøpt hos de som får legal tildeling. Larsen etterlyste i denne sammenhengen en innstramming av kontrollvirksomheten og rutinene rundt metadontildeling.

Alternativ soning

Som et alternativ til en virksomhet som kriminell metadonbruker, gikk Larsen inn for at stoffbrukere bør "dømmes" til behandling - en giftfri behandling, som må vare så lenge at vedkommende person trenes opp til å fungere uten behov for kunstig stimuli. Det blir billigere enn å betale store utgifter til helserehabiliterende tiltak, forsikringer og ødelagt helse for stoffbrukere og ikke minst de pårørende.

Larsen viste synlig skepsis til dagens narkotikapolitikk, som han vurderte som for liberal, og mente at politi- og tollvesen med denne politikken ikke blir arbeidsledige med det aller første.

Referat: Mot Rusgift-redaksjonen


Norsk narkotikapolitiforening (NNPF)

Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) er en narkotikapolitisk pressorganisasjonen som arbeider på ideelt grunnlag, og ble stifet i 1991. Formålet med NNPF er å fremme utdanning, forebyggende arbeide og forskning i kampen mot narkotikaondet. Medlemmene, som er fra politiet, tollvesenet, påtalemyndigheten, Forsvarets narkotikaetterforskningsgrupper og de som arbeider med narkotikabekjempelse i fengslene, deltar på NNPFs utdanningskonferanser på egen fritid, og mange av medlemmene må betale alle utgiftene eller deler av utgiftene til denne utdannelsen av egen lomme. NNPF har ca. 1600 medlemmer.

Adresse

NNPF Narkotikaseksjonen, Oslo PolitidistriktPostboks 8101 dep.0032 Oslo, nettsted: http://www.nnpf.no/