Hasj er hovedspørsmålet

Av Per Karsten Nordhaug

Publisert 1997-01-01

Narkotikaliberalismen i deler av Europa har også fotfeste i Norge, sier Per Karsten Nordhaug, leder i Forbundet Mot Rusgift i et nyttårsintervju.

- Det er snart stuerent å ha organiserte legaliseringsfraksjoner i flere politiske partier, uten at det blir ryddet opp. I NRK 1 blir det sendt propagandashow om heroinutdeling i Sveits. Kriminologisk Institutt ved Universitetet i Oslo blir oppgitt som norsk hovedkontaktpunkt for den internasjonale legaliseringsbevegelsen. Mitt spørsmål er om vi ønsker å stå fast i forhold til målet om et narkotikafritt samfunn. Regjeringens narkotikamelding vil gi viktige signaler om dette, sier Nordhaug, som er glad for at meldingen ble trukket tilbake for å gjøre den mer tiltaksorientert. Her håper han at ikke minst de frivillige rusgiftpolitiske organisasjonene vil bli tildelt en viktigere narkotikapolitisk rolle, også på forebyggingssiden.

Overdosene som politisk brekkstang

- Jeg blir skremt når jeg ser hvordan de tragiske overdosedødsfallene blir brukt for å fremme en liberal narkotikapolitikk, sier Nordhaug. Drop-out fra behandlingstiltakene og fengslene er en viktig bakgrunn for overdosene. Uten et differensiert, stoff-fritt behandlingstilbud ville flere gått til grunne av HIV, hepatitt, generelt nedsatt helsetilstand og ulykker. Vi kan ikke la være å gi behandlingstilbud for å forebygge overdoser, sier Nordhaug. Vi må heller se på de metodene vi har for å forebygge drop-out, og den beredskap som institusjonene og helse- og sosialtjenesten har for å følge opp den enkelte klient raskt når drop-out skjer. Her er det rom for store forbedringer, sier Nordhaug.

Ny ungdomskultur - mindre motforestillinger mot narkotika

- I deler av ungdomskulturen i dag finnes det en slags naiv forestilling om at såkalte designer drugs og cannabis ikke representerer noen fare. Noen tror til og med at heroin ikke er farlig, bare man røyker det istedenfor å sette sprøyter. Undersøkelsene viser at narkotikabruken øker blant såkalt. vanlig ungdom. Dette er svært parallelt til situasjonen på midten av 60-tallet og utover, hvor de veltilpassede ungdommene gikk i spissen for å introdusere hasj og LSD. Det stoffmiljøet som ble dannet trakk også til seg søkende og usikre eller eventyrlystne ungdommer med færre ressurser. Mens det lyktes mange av de ressurssterke å komme seg ut av det, ble mange av de andre hengende igjen i et ødeleggende rusgiftproblem. Nå ser vi at historien gjentar seg. Den ekspanderende bruken av cannabis, ecstasy og LSD i enkelte ungdomsmiljøer representerer sånn sett en udetonert narkotikapolitisk bombe. I solidaritet med dagens og framtidas ungdom må vi forsterke arbeidet for å redusere narkotikabruken. Spørsmålet om hasj og marihuana blir her et kjernepunkt, sier Nordhaug, som også kritiserer den gjengse språkbruken på området.

- Begrepet "hasjmisbruk" for eksempel. indikerer jo at det skulle finnes en hasjbruk som ikke medfører negative konsekvenser. For ungdomskulturen medfører det alltid negative konsekvenser at noen bruker hasj, selv om de i første omgang kanskje selv ikke merker noen skadevirkninger. I FMR anvender vi konsekvent betegnelsene "hasjbruk", "rusgiftbruk", "stoffbruk" osv. Det er også oppstått en uheldig enighet innen forskningsmiljøer og forvaltning om at man skal omtale rusgiftene som "rusmidler". Dermed oppnår man å nedtone de narkotiske stoffenes farlighet. Dette er en betenkelig terminologisk utvikling, sier Nordhaug.

Sammenheng alkohol - narkotika

- Den holdningen vi har til skjenking i Norge er tvangsmessig og provinsiell, sier Nordhaug.

- Hvor i Europa ellers finner du et sånt fylleliv midt på natta som i norske byer? Ingen steder. Hovedårsaken er at det ikke pågår skjenking til langt ut på morgenkvisten i Paris og London. Når det hevdes at Oslo skal være en trygg og trivelig by, burde man ta en sjekk på legevakta for å se hvordan det står til med trivselen hos dem som er blitt utsatt for umotivert fyllevold, dørvaktsnedslagninger og det som verre er. "De fulleste gutta spyr uten forvarsel" heter det i Oslo kommunes nyeste alkoholkampanje. Sene skjenketider fører til større rekruttering til denne gruppen. Politiet, som burde ha annet å gjøre, rekker ikke annet enn å skille de verste brushanene fra hverandre.

- En annen ting er at narkotikaomsetning og annen ulovlighet også er knyttet til utelivet. Grensen er for lenge siden passert for hvor mange utesteder det er markedsmessig behov for, hvis hensikten kun er å servere mat og drikke og tilby et rimelig variert uteliv for et normalt utegående publikum. Vi hilser derfor velkommen forslaget til ny alkohollov, hvor det bl.a. vil bli større mulighet til å inndra bevillinger på grunnlag av ulovligheter og stille krav om kemnerattest for nye bevillingssøkere.