Sivilingeniør og kjemiker Tormod Bønes har i mange år vært leder av laboratoriet hos Kripos, han har vært fag­ekspert i flere narkotikarettssaker enn han kan huske, og er nå seniorrådgiver hos Kripos.

Tormod Bønes er en mann som har vært med lenge og har sett trender både komme og gå, trender man kan se tydeligere i politiets beslagstatistikk enn kanskje noe annet sted – en statistikk som man selv kan studere hvert år når Politiets narkostatistikk blir offentliggjort. En statistikk som i stor grad er ført i pennen nettopp av Tormod Bønes. Interesserte finner den på www.politiet.no.

Nå var det ikke Tormod Bønes’ person Mot Rusgift var på jakt etter da vi tok kontakt med ham. Men i en temautgave om cannabis er det få mennesker som har mer interessant innsikt og erfaring enn ham, spesielt om vi ser på historien rundt cannabis plantasjene som i 2007 og 2008 ble rullet opp av norsk politi. Hva er det som gjør at man etablerer slike plantasjer? Er det noen forskjeller mellom det ”hjemmedyrkede” og det som importeres, i stor grad fra Marokko? Spørsmålene vi hadde var mange. Men hva kunne Bønes svare på? Han jobber tross alt i norsk politi. Vi valgte å begynne med plantasjene, selv om avsløringen av disse i skrivende stund ligger litt tilbake i tid.

Bråstopp i plantasjebeslag

– Det har de siste par årene blitt avslørt mange innendørs, drivhuslignende cannabisplantasjer i Norge. Hva tror du, har politiet nå fått has på de fleste? Vårt første spørsmål lå nesten opp i dagen. Statistikken taler for seg selv. Etter mai 2008 har det i følge politiets egen offentliggjorte statistikk vært nær en bråstopp når det gjelder beslag av cannabisplanter i større skala. Er drivhus og plantasjer blitt historie?

– Vi kom opp i 217 plantasjer i 2008, med stort og smått før det tilsynelatende bråstoppet fra mai/juni måned. Annet halvår var tallet redusert med over 90 prosent. Om dette betyr at politiet har fått stoppet plantasjebyggerne er ikke opp til meg å mene noe om, svarer Bønes og understreker samtidig at han heller ikke vil mene noe om hvem som står bak slike plantasjer. Hans jobb er å jobbe med statistikk og oppgaver relatert til det laboratoriet driver med. Derfor henviser han heller til www.politiet.no når det gjelder disse spørsmålene.

Han ønsker heller ikke å kommentere at hasjbeslagene gikk kraftig opp i 2008, rett i etterkant av at de store plantasjene ble slått ut. Antall cannabisbeslag økte med 6 prosent. For utenforstående ser jo dette litt underlig ut, også fordi det skjedde i en periode der politiet hadde en ”gå sakte” aksjon.

Kort vei fra produkt til marked

Et annet spørsmål Mot Rusgift har som Bønes ikke vil svare på, er hva det er som gjør at noen begynner å dyrke cannabis innendørs, istedenfor å smugle det inn fra utlandet, slik det har vært vanlig tidligere? Men rent logisk er det vel ikke så veldig vanskelig å tenke seg et mulig svar. Det er jo åpenbart at lokal produksjon gir kortere vei fra produkt til marked. Det er også like åpenbart at risikoen for å bli tatt kan oppleves mindre. Vi prøver oss med disse tankene overfor Bønes, men han bare smiler av vårt spede forsøk på å få ham på glid og sier ingen kommentar.

– Men Bønes, har dere fått inn prøver av produktene fra mange av disse plantasjene hit til KRIPOS-laboratoriet? Er det noe som skiller dette drivhusframstilte cannabisproduktet fra cannabis som er dyrket tradisjonelt. Hvor høy THC-andel (THC er virkestoffet i alle cannabisprodukter) kan disse hjemmedyrkede plantene ha nådd?

– Selvfølgelig har vi fått prøver. Den endelige årsrapporten fra 2008 er i denne stund ennå ikke offentliggjort. Men den endelige rapporten er rett rundt hjørnet, og der vil du kunne lese at vi i prøvene fra de store plantasjebeslagene fant THC-verdier fra spesielt fullvokste planter med en styrke opp til 22 prosent i toppskuddene. Jeg anbefaler interesserte å lese mer så snart årsrapporten er ute. Forhåpentligvis vil den være det innen denne utgaven av Mot Rusgift når leserne. Men generelt kan jeg si at cannabis plantetypen som du finner i disse plantasjene har vist seg å gjennomgående høye THC-verdier. Langt høyere enn for 15-20 år siden, svarer Bønes.

Påvirkningen setter grensen

Når dette er sagt, peker Bønes på at cannabisens THC- styrke kanskje er et noe mindre problem enn mange kan ha tenkt.

– Litt avhengig av hvilken stofferfaring du har, vil de fleste avslutte røykingen når den ønskede rusen er nådd. Toppskuddene er en mer potent rusgift. Er THC verdiene høyere behøver du mindre cannabis for å nå den rusen du er på jakt etter. Slik er det grunn til å tro at det faktisk også er i praksis. Uten å trekke sammenligning med en lovlig rusgift for langt, så blir det på mange vis som forskjellen mellom vin og brennevin, sier Bønes, som i denne sammenheng også sier at faren for akuttforgiftning er beskjeden.

Derfor er det heller ingen grunn til å påstå at drivhus cannabis er farligere eller mer avhengighetsskapende, sammenlignet med tradisjonell hasj. Det er rusgiften i seg selv, mengden THC du få i blodet, uansett opprinnelse som er problemet.