Gruppens rapport må sees som den autoritative statusbeskrivelse av det man nå vet om cannabis. Rapporten redegjør også for den usikkerhet som fortsatt eksisterer på mange felter innenfor cannabisforskningen, noe som medfører at gruppen uttaler seg med forbehold på de punkter hvor det foreligger motstridende forskningsfunn eller hvor forskningsmaterialet ennå er mangelfullt

Vi gjengir her gruppens hovedkonklusjoner, samtidig som folk oppfordres til å skaffe seg rapporten. Det følgende er en oppsummering av de viktigste helsemessige og psykiske effekter av akutt og kronisk cannabisbruk, sett i forhold til hvor sikkert man kan uttale seg om hvorvidt forholdet mellom cannabisbruk og de negative effektene er en årsakssammenheng.

Akutte effekter

  • Engstelse, dysfori (nedtrykthet), panikk og paranoia, spesielt for nybegynnere.
  • Kognitiv (tankemessig) svekkelse, spesielt av oppmerksomhetsevne og hukommelse så lenge cannabispåvirkningen (intoxication) varer.
  • Psykomotorisk svekkelse, og sannsynligvis en økt risiko for ulykker hvis en påvirket person prøver å kjøre motorkjøretøy eller manøvrere maskiner.
  • Økt risiko for å oppleve psykotiske symptomer blant folk som er særlig utsatt(vulnerable) på grunn av tidligere psykoseforløp i familen eller hos den enkelte.
  • Økt risiko for å føde babyer med lav fødselsvekt hvis cannabis blir brukt under svangerskapet.

Kroniske effekter

De viktigste helse- og psykologiske effektene av kronisk, tung cannabisbruk, spesielt daglig bruk gjennom mange år, er fortsatt usikre. På grunnlag av tilgjengelige forskningsfakta (evidence) synes de sannsynlige negative hovedeffektene å være:

  • Luftveissykdommer knyttet til røyking som bruksmåte, som kronisk bronkitt, og forekomsten av sykelige vevsendringer som kan være forstadier til utvikling av ondartede svulster (malignancy).
  • Utvikling av et cannabis-avhengighetssyndrom, kjennetegnet ved manglende evne til å avstå fra eller kontrollere cannabisbruken.
  • lette former for tankemessig svekkelse mest knyttet til oppmerksomhet og hukommelse, noe som består mens brukeren er kronisk påvirket, noe som kanskje kan (may or may not) gå tilbake etter langvarig avhold fra cannabis.

Det følgende er de viktigste mulige skadevirkningene av kronisk, tung cannabisbruk. Disse gjenstår det å få bekreftet gjennom ytterligere forskning:

  • Økt risiko for å utvikle kreft i luft- og spiseveiene (aerodigestive tract), munnhule svelg og spiserør.
  • Økt risiko for leukemi blant avkom som har vært cannabisutsatt i mors liv
  • Reduksjon i yrkesmessig ytelse, kjennetegnet ved dårlig gjennomføring av oppgaver i yrker som krever høy tankemessig dyktighet, og redusert skolemessig ytelse hos ungdom.
  • Misdannelser blant barn av kvinner som brukte cannabis under svangerskapet

Høyrisikogrupper

Ungdom:

  • Ungdom med en forutgående historie med dårlige skoleprestasjoner kan få sine skoleresultater ytterligere begrenset av den tankemessige svekkelse (impairment) som er forårsaket av kronisk påvirkning av cannabis.
  • Ungdom som begynner cannabisbruk tidlig i tenårene har en høyere risiko for å fortsette til tung bruk av cannabis og andre illegale rusgifter, og til utvikling av cannabisavhengighet.

Kvinner i forplantningsdyktig alder:

  • Gravide kvinner som fortsetter å røyke cannabis har sannsynligvis en høyere risiko for å få barn med lav fødselsvekt og kanskje for å forkorte svangerskapsperioden.
  • Kvinner i fruktbar alder som røyker cannabis ved unnfangelsestidspunktet eller mens de er gravide øker muligens risikoen for at deres barn skal bli født med misdannelser.

Personer med forutgående sykdom:

Personer med pågående sykdomstilstander har ved røyking av cannabis sannsynligvis en forhøyet risiko for å framskynde eller forverre sykdomssymptomene. Disse inkluderer:

  • Personer med hjerte-karsykdommer, sykelige blodåretilstander i hjernen (cerebrovascular disease) og høyt blodtrykk.
  • Personer med luftveissykdommer, slik som astma, bronkitt og emfysem /sykelig lungetilstand.
  • Personer med schizofreni har en forhøyet risiko for å framskynde eller forverre schizofrenisymptomer.
  • personer som er avhengige av alkohol og andre rusgifter, har sannsynligvis en førhøyet risiko for å utvikle cannabisavhengighet.

Helserisiko fra alkohol-, tobakks- og cannabisbruk

Akutte effekter

Alkohol

Hovedrisikoen ved akutt cannabisbruk er tilsvarende den akutte risikoen ved alkoholpåvirkning i mange henseender.

For det første fører begge rusgifter til psykomotorisk og kognitiv svekkelse. Den alkoholforårsakede svekkelsen øker risikoen for ulykker av forskjellige slag. Det gjenstår å fastslå om cannabispåvirkning forårsaker tilsvarende økninger i skader og dødsfall ved ulykker, selv om dette sannsynligvis er tilfelle, alt tatt i betraktning.

For det andre kan store doser av alkohol (substantial doses) tatt i løpet av det første tre månedene av et svangerskap forårsake et føtalt alkoholsyndrom. Det er sannsynliggjort, men langt fra vitenskapelig fastslått, at cannabis brukt under svangerskapet kan ha tilsvarende skadelige effekter.

For det tredje er det en stor helserisiko forbundet med akutt alkoholbruk. I store doser kan alkohol forårsake dødsfall ved kvelning, alkoholforgiftning, cardiomyopati (hjertemuskellidelse), og hjerteinfarkt, mens det ikke er noen registrerte tilfeller av dødsfall som skyldes cannabispåvirkning.

Tobakk

De dominerende akutte helserisikoene som cannabis har felles med tobakk, er de irriterende effektene av røyk i luftveissystemet og de stimulerende effektene som både THC og nikotin har på hjerte-/karsystemet, hvor begge kan være skadelige for personer med hjerte-/karsykdommer.

Kroniske effekter

Alkohol:

Kronisk cannabisbruk kan ha noen av de samme risikoene som tung, kronisk alkoholbruk. For det første øker tung bruk av begge stoffene risikoen for å utvikle et avhengighetssyndrom hvor brukerne opplever vansker med å stoppe eller kontrollere bruken. Det er sterkt vitenskapelig grunnlag for å slå fast at et slikt syndrom eksisterer når det gjelder alkohol, og et rimelig grunnlag (reasonable evidence) når det gjelder cannabis.

For det andre er det rimelig klinisk grunnlag for å hevde at den kroniske, tunge bruk av alkohol kan føre til psykotiske symptomer og psykoser for noen. Det er grunnlag som peker mot (suggestive evidence) at kronisk cannabisbruk kan forårsake en forgiftningspsykose, framskynde psykotiske sykdommer hos dertil disponerte personer, og forverre psykotiske symptomer hos personer med schizofreni.

For det tredje er det godt grunnlag for å hevde at kronisk, tung alkoholbruk kan forårsake hjerneskade - Wernickes-Korsakovs syndrom - med symptomer på alvorlig hukommelsessvikt og svekket evne til å planlegge og organisere. Kronisk cannabisbruk forårsaker ikke kognitiv svekkelse av sammenlignbart omfang, men det er grunnlag som peker mot at kronisk cannabisbruk kan forårsake lette (subtle) svekkelser i kognitiv fungering, som kanskje (may og may not) kan gå tilbake ved avhold.

For det fjerde er det rimelig grunnlag for å hevde at kronisk, tung alkoholbruk forårsaker svekkede ytelser i arbeidslivet hos voksne og senkede skoleprestasjoner hos unge. Det er grunnlag som peker sterkt mot (most suggestive evidence) at kronisk, tung cannabisbruk forårsaker tilsvarende, om enn lettere svekkelser i yrkes- og studiemessige prestasjoner hos voksne.

For det femte er det godt grunnlag for å hevde at kronisk, tung alkoholbruk øker risikoen for for tidlig død av ulykker, selvmord og vold. Det er ikke noe sammenlignbart grunnlag når det gjelder tung, kronisk cannabisbruk, selv om det er sannsynlig at avhengige cannabisbrukere, som ofte kjører under cannabispåvirkning, øker sin risiko for ulykker med skader eller døden til følge.

For det sjette er det akseptert at alkohol er en bidragende årsak til kreft i munn og svelg hos både kvinner og menn. Det er også grunnlag som peker mot at kronisk cannabisrøyking også kan være bidragende årsak til kreft i munn og luftrør-/spiserør (dvs. munn, tunge, strupe, spiserør og lunger).

Tobakk:

De dominerende, negative helseeffektene, som er felles for kroniske tobakks- og cannabisbrukere er kroniske luftveissykdommer, slik som kronisk bronkitt, og sannsynligvis kreft i luft- og spiserørssystemet. Den økte risikoen for kreft i luftveissystemet er en konsekvens av at den samme inntaksmåten brukes ved røyking av både cannabis og tobakk. Det er mulig at kronisk cannabisrøyking også har de samme hjerte-/karskadelige egenskapene som tobakk, men denne muligheten gjenstår det fortsatt å utforske.

Rapporten inneholder en meget god oversikt over den forskning som er gjort innenfor de ulike delområder, samtidig som den tar alle de forbehold som er nødvendige på områder hvor forskningsresultater er motstridende eller status ikke er avklart.

Kilder

Hall W., Solowi N. og Lemon J.:
"The health and psychological consequences of cannabis use"
National Drug Strategy
Monograph Series No. 25
Australian Government Publishing Service
Canberra 1994.