skader-500.jpgRusgiftskadene

Det vanlige er å se på skader fra alkohol og narkotika først og fremst som et problem for den enkelte rusgiftbruker.  Dette er imidlertid bare en del av bildet.

Passivisering

Den beste forståelsen av rusgiftproblemet får en ved å innse at alle typer rusgiftskader virker sammen, forsterker hverandre og utgjør på denne måten en sterk belastning på folks evne og vilje til å engasjere seg i, ta ansvar for og bearbeide sine egne og felles problemer. Dette kaller vi passivisering. At rusgiftforårsakede sosiale, helsemessige og økonomiske skader hemmer folks samfunnsdeltakelse, innser  alle umiddelbart. Bruken av framfor alt alkohol, men også andre rusgifter, fremmer i tillegg både kollektiv og individuell flukt fra virkeligheten.

Både rusgiftbrukens svekkende, sløvende og tilslørende funksjon er med på å gjøre det vanskeligere å mobilisere mennesker til arbeid for forbedring av egne leve- og livsvilkår, enten på egen hånd eller gjennom organisasjoner og annet demokratisk arbeid. De samlede virkningene av rusgiftbruken blir altså at folk blir mer passive i forhold til samfunnsdeltakelse og problemløsning. I en tid som i økende grad etterspør innsats fra mennesker som vil endre samfunnsutviklingen og sikre levelige og rettferdige forhold både nasjonalt, globalt og for dem som kommer etter oss, blir rusgiftpassivisering dermed hovedgrunnen til å motarbeide all produksjon, spredning og bruk av rusgifter. Å reise folk til bred og aktiv støtte for dette arbeidet er viktig både for å styrke rusgiftmotstanden, for å øke folks livskvalitet og for å fremme arbeidet i andre demokratiske bevegelser.

Rusgiftkulturen

Den rusgiftkulturen vi har, foreskriver bruk av alkohol eller andre fluktmidler i problemsituasjoner. Rusgiftenes sløvende virkning påvirker folks evne til å tenke klart og se konstruktivt på virkeligheten. Kjemisk rus kan brukes til å forskjønne og holde ut en situasjon som ellers ville ha krevd forandring, eller som selvmedisinering. Der avhengighets- eller fylleproblemer oppstår i samband med slik virkelighetsflukt, virker rusgiftbruken tilslørende, fordi den er med på å skjule de problemene som rusgiftproblematikeren har forsøkt å tilpasse seg eller flykte fra ved hjelp av rusgiftbruk.  Rusgiftbrukens avhengighetsskapende egenskaper er i seg selv så sterke at de også er i stand til å bringe ut av kurs mange mennesker som utenfra sett har en gunstig livssituasjon og tilsynelatende små problemer når det gjelder økonomi, familie, jobb osv. Og selv om sårbarheten kan variere fra person til person, er i prinsippet intet menneskeliv problemfritt, og alle kan derfor være i eller havne i situasjoner hvor avhengighet truer. Det behøver heller ikke være problemsituasjoner som er grunnlaget for avhengighet.

Alkoholbruken forårsaker:

Den mest utbredte og dermed den mest skadelige rusgiften er alkohol. Oppsummeringsvis kan vi si at alkoholbruken i Norge

  • forårsaker  store problemer ved de direkte medisinske, sosiale og økonomiske skadene og ved å skape avhengighet,
  • forsterker allerede eksisterende problemer av sosial art gjennom skadevirkningene, framfor alt gjennom å være passiviserende,
  • vanskeliggjør bearbeidingen av eksisterende sosiale problemer gjennom å skjule og skyve problemene til side,
  • vanskeliggjør kampen mot samfunnsproblemer gjennom passivisering,
  • og gjennom passiviseringen forhindrer mennesker som selv opplever problemer i å arbeide for å få dem bort.

En demokratisk og positiv samfunnsutvikling, i tråd med FMRs allmenne verdigrunnlag, vil kreve aktive, engasjerte, problemorienterte, samfunnsbevisste mennesker, som er villige til å se virkeligheten og framtida som de er, og vil gjøre noe for å forandre og forbedre forholdene. Rusgiftbruken endrer folks virkelighetsoppfatning, både under påvirkning og etterpå, og skaper unnvikende holdninger og fluktønsker. Dersom en slik sløvende virkning får masseomfang, og det har den, øver det innflytelse på utviklingen på alle samfunnsfelter.

FN har dokumentert at det er drøye to milliarder alkoholbrukere i verden,  omtrent 185 mill narkotikabrukere osv. dette ifølge WHO-tall fra 2002. FN har i en årrekke satt konkrete mål for å sikre det indre og ytre miljø. Konsekvensene av både legal og illegal rusgiftbruk kommer tydelig til uttrykk i de ulike globale regnskap og i politiske valgforslag som er lagt fram. Poenget er ikke primært om den ene eller andre type rusgift er legal eller illegal, men om bruk av rusgift er nyttig og bærekraftig. Derfor bør denne type nyttige miljøregnskap og rettighetsregnskap komme inn i regelmessige program. I disse regnskap/program skal det beskrives at barn skal ha rett til å ha robuste edrue voksne som forbilder og at ungdom skal ha rett til å arve en bærekraftig klode. Voksne (studenter, ansatte, ledere og pensjonister) kan velge å legge til rette for redusert risikoadferd også blant de to nevnte milliarder. Allerede idag har barn, skole, arbeidsliv og pensjonisttilværelse nytte av sobre politiske valg og solidarisk adferd med de neste generasjoner.

Rusgiftbruken påvirker prioriteringene i samfunnet på en slik måte at umåtelige ressurser blir brukt til å bøte på skader forårsaket av rusgifter, mens andre oppgaver ikke blir løst. På samme måte blir økonomiske og menneskelige ressurser kanalisert inn i produksjon, distribusjon og salg av rusgifter, en totalt forkastelig bruk av ressurser i et samfunn som etterspør løsning av mange offentlige og kollektive oppgaver. At fruktbar jord blir brukt til dyrking av råstoffer for rusgiftproduksjonen og verdifulle matvarer og vannressurser blir omgjort til alkohol i en verden med mat- og vannmangel, understreker behovet for at noen sier ifra.

Rusgiftbruken skaper i mange tilfeller store sosiale problemer for brukeren selv, og for omgivelsene. Vanskelige arbeidsmiljø, ungdomsmiljø og boligmiljø blir gjort enda vanskeligere gjennom spredning av rusgifter. Rusgiftbruken medvirker også til økt kriminalitet. Dette gjelder spesielt voldskriminalitet, men også vinningskriminalitet, promillekjøring og økonomisk kriminalitet. Usikkerhet, angst og utrygghet, følger i rusgiftenes fotspor. Miljøer hvor rusgiftavhengighet og fyll er et problem, viderefører gjerne sine rusgiftvaner, -holdninger og -problemer til neste generasjon.

Helseskadene er en viktig del av rusgiftenes virkning. Av disse er de skadene som oppstår under akutt kjemisk rus de mest omfattende, fordi de rammer flest. Med den rusgiftkultur vi har, hvor store deler av befolkningen av og til eller ofte bruker alkohol eller andre rusgifter for å oppnå rus, betyr dette at «normalbrukerne» av f.eks. alkohol, gjennom sine rusgiftvaner, utgjør en vel så stor belastning på det offentlige helseapparatet som langtids storforbrukere, i form av ulykker, skader og vold. Overføring av HIV-AIDS og andre kjønnssykdommer i sammenheng med bruk av alkohol og narkotika, trafikkulykker og voldsskader er eksempler på slike skader. I tillegg kommer skader som alkohol- og narkotikaavhengighet, skader på indre organer på grunn av langvarig storforbruk, økt fare for hjerte og karsykdommer osv. Sinnslidelser som henger sammen med rusgiftbruk er vanlige. Psykiske skader hos barn og/eller ektefelle/partner av rusgiftproblematikere viser at slike helseskader ikke bare rammer rusgiftbrukeren selv men også dem som står ham/henne nærmest. Helseskader, forårsaket av først og fremst alkohol, men også av andre rusgifter, er en av de aller største negative folkehelsefaktorene i landet.

Hvor stor er alkoholpassiviseringen?

Det finnes selvsagt andre fenomener i samfunnet som også passiviserer menneskets lyst til å bearbeide sine problemer. Det finnes imidlertid få andre som gir like store skader og som er like avhengighetsskapende som alkohol og andre rusgifter. I tillegg er det ikke noe annet passiviseringsmiddel som er like akseptert som alkohol, sosialt sett. Alkohol er derfor det mest sentrale av de passiviserende midlene som finnes i vårt samfunn.

Alkohol brukes av mange mennesker og svært ofte. Derfor er alkoholpassiviseringen noe som har svært stor betydning for menneskets lyst til å gjøre noe med sine problemer. Selv små fortærte alkoholmengder har en passiviserende virkning. Det er lagt alt for liten vekt på alkoholpassiviseringen og dens følger i debatten om alkoholspørsmålet.

Siden midten av 1900-tallet har det vært vanlig å se på alkoholproblemet først og fremst som et problem for den enkelte alkoholavhengige.  De fleste samfunnsressursene har vært innrettet mot å gi behandling, rehabilitering og hjelp til disse. Imidlertid er det mange i en alkoholproblematikers familie, omgangskrets, arbeidsfellesskap eller andre pårørende som også rammes av denne personens alkoholproblem. Personer som ikke har et avhengighetsproblem kan likevel under påvirkning av alkohol være et problem for andre, enten som volds-, trussels-, eller ubehagssituasjoner, eller som trafikkrisiko  til sjøs og på veien, eller som overgrep eller omsorgssvikt. Denne skadetypen overfor andre enn alkoholbrukeren selv kalles ofte passiv drikking.

Ovenstående resonnement viser at alkoholproblemet er et uhyre stort samfunnsproblem. De allmenne slutninger, som alle må trekke, er at problemet er så stort at det er nødvendig å satse sterkt for å gjøre noe som kan redusere problemet. I dette arbeidet er det behov for alle mennesker.

Trenger vi en egen kamp mot rusgift?

Historisk har avholdsbevegelsen hatt stor innflytelse i samfunnet. Siden 1965 har også motstandsorganisasjonene mot narkotika hatt betydning. Har en særegen kamp mot rusgift sin berettigelse idag? Svaret er ja, og det kan delvis begrunnes med at rusgiftene øver påvirkning på så mange samfunnsområder at en ikke kan overskue problemet fra et helsepolitisk, sosialpolitisk, kulturpolitisk, miljøpolitisk, kvinnepolitisk, oppvekstpolitisk, økonomisk eller allmennpolitisk ståsted. Dersom det skal lykkes å få en helhetsforståelse for rusgiftenes individuelle og samfunnsmessige betydning, må det bygges opp omfattende kunnskaper og spesialkompetanse på rusgiftspørsmål. Slike kunnskaper kan først og fremst bygges opp innenfor organisasjoner og organer som har rusgiftspørsmålet som spesialoppgave.

Den andre delen av begrunnelsen for en særegen rusgiftkamp henger sammen med den sterke sammenhengen det er mellom rusgiftproblem og sosialpolitiske utfordringer og den sterke innflytelsen rusgiftene, og spesielt alkoholen har på folkehelsen og kriminalpolitikken.   n

Spørsmål:

Artikkelen nevnet «passivisering» som et samlebegrep for alle typer rusgiftskader. Hvor riktig og viktig mener du denne beskrivelsen er?

Programmet beskriver «rusgiftkulturen» som en fluktkultur. Er du enig i denne beskrivelsen.

Programmet oppsummerer alkoholens skadevirkninger i kulepunkter. Er disse i samsvar med de beskrivelsene som ofte gis for eksempel i masse­media?

Artikkelen forsøker å beskrive at alkoholpassiviseringen er ett av de mest utbredte og problemskapende passiviseringsmidlene i samfunnet. Kan du nevne andre fenomener eller midler som har like stor eller større passiviserende effekt?

Programmet forsøker å begrunne hvorfor vi trenger egne rusgiftpolitiske organisasjoner og myndigheter som spesialiserer seg på rusgiftspørsmål.  Kan ikke dette arbeidet drives like godt gjennom politiske partier eller større humanitære organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp osv.?

Send dine reaksjoner til post@fmr.no