Hvor lenge kan hasjbruk påvirke kjøring?

AdobeStock_159078814

Det er godt dokumentert at rusgiftpåvirket kjøring medfører økt risko for trafikkulykker. Ulike rusgifter påvirker kjøreegenskapene forskjellig, og hvor lenge en person er rusgiftpåvirket vil både være forskjellig for ulike rusgifter, men også være ulikt fra person til person, avhengig av hvor mye som er inntatt og hvor ofte rusgiftinntak finner sted.

Cannabis er den mest brukte illegale rusgiften internasjonalt, og i Norge er det også den illegale rusgiften som hyppigst påvises i spyttprøver fra tilfeldige bilførere på veien (1) og i blodprøver fra rusgiftpåvirkede førere (2). Det har de siste årene vært en kraftig økning i antall førere som har blitt pågrepet av politiet for kjøring under påvirkning av cannabis (2,3).

For å redusere antall ulykker som følge av rusgiftpåvirket kjøring, har Norge innført faste konsentrasjonsgrenser regulert i vegtrafikkloven også for andre rusgifter enn alkohol, inkludert for cannabis (4). Det er tre grenser som kan sammenliknes med promille-grensene for alkohol: straffbarhetsgrense svarende til 0,2 promille og straffeutmålingsgrenser svarende til 0,5 og 1,2 promille. Som for alkohol er disse konsentrasjons-grensene fastsatt i loven, og da er det ikke nødvendig med vurdering av hvor påvirket bilføreren er. Som for alkohol er det svært ulik påvirkning ved de ulike konsentrasjons-nivåene, og avhengig av erfaring med bruk og størrelsen på inntak kan påvirkningen ha ulik varighet. Men denne variasjonen er antagelig heller ikke større enn for alkohol (5).

Påvisningstid i blodprøver

Tetrahydrocannabinol (THC) anses å være hovedvirkestoffet i cannabis, og det er konsentrasjonen av THC i blod som måles for å kunne si noe om påvirkning (6). Ved røyking av cannabis blir konsentrasjonen av THC høy under og rett etter røyking, for så å falle raskt de neste timene, men små mengder av dette aktive stoffet vil være tilstede i kroppen i mye lengre tid (7). Hos personer som bruker cannabis sporadisk, det vil si sjeldnere enn én gang per uke (8), vil konsentrasjonen av THC innen 8 timer være lav eller ikke påvisbar for de aller fleste (6). THC omdannes til det inaktive stoffet THC-syre, og dette kan påvises i urinen i flere dager etter ett enkelt inntak av cannabis, og flere uker etter jevnlig bruk av store mengder cannabis (9).

Ved jevnlig bruk av cannabis over tid vil det aktive stoffet THC kunne lagres i fettvev. THC akkumuleres dermed i kroppen, for så gradvis å føres tilbake til blodet over flere dager. Ved nytt inntak av cannabis vil konsentrasjonen av THC i blodet addere seg til dette og bli høyere enn hos sporadiske brukere, og utskillelse fra kroppen vil ta lengre tid (7). En amerikansk studie har vist at det hos cannabisbrukere som over flere år daglig har inntatt store mengder cannabis, kan det være mulig å påvise svært lave konsentrasjoner av THC i blodet i inntil én måned etter at bruk av cannabis opphørte (10). Konsentrasjoner høyere enn straffbarhetsgrensen i den norske vegtrafikkloven svarende til 0,2 promille kunne da påvises inntil 18 dager, og konsentrasjoner høyere enn straffeutmålingsgrensen svarende til 0,5 promille inntil 3 dager (10). En annen amerikansk studie fant at én av 25 langtidsbrukere av cannabis hadde konsentrasjon høyere enn 0,5-grensen syv dager etter at de sluttet å bruke cannabis (11), mens en australsk studie fant at tre av 25 storforbrukere av cannabis som hadde blitt innlagt på rusklinikker hadde over 0,5-grensen 5-6 dager etter siste cannabis-røyking (12).

Hvor lenge en bilfører vil ha konsentrasjoner av virkestoffet THC i blodet over straffegrensene vil derfor avhenge av om brukeren er en sporadisk eller kronisk bruker og hvor mye som har blitt inntatt.

Påvirkning og trafikkulykker

I eksperimentelle studier er det godt dokumentert at akutt cannabis-rus påvirker kognitive ferdigheter som reaksjonstid, vurderingsevne, årvåkenhet, og kjøreferdigheter og at høyere doser gir mer uttalt påvirkning (8). Man har påvist påvirkning med ulike tester i inntil 5-6 timer hos sporadiske brukere (13). Flere studier har vist at bilførere som har brukt cannabis i større grad er klar over at de er rusgiftpåvirket enn for andre rusgifter, og at de derfor forsøker å kompensere ved å kjøre saktere og være mer forsiktig sammenliknet med for eksempel alkoholpåvirkede førere (8,14).

De fleste studier av cannabis og trafikkulykker har sett på sammenhengen mellom spor av cannabis-stoffer i blod- eller urinprøver og involvering i ulykke, dette inkluderer også førere som har spor av THC i kroppen etter cannabisbruk mange timer eller dager før kjøring. Disse studiene har funnet en gjennomsnittlig moderat øket trafikkulykkesrisiko.

Disse studiene har altså ikke spesifikt undersøkt risikoen ved akutt cannabis-påvirkning. Det finnes svært få studier som har undersøkt dette, fordi forekomsten av slik kjøring er relativt lav, og det er vanskelig å gjennomføre studier av akutt cannabis-påvirkning fordi konsentrasjonen av THC endres svært raskt etter røyking. Bare én studie har undersøkt risiko for å bli involvert i en ulykke hvor virkestoffet er påvist i konsentrasjoner som vanligvis medfører påvirkning (15), tilsvarende ca. 2-3 timer etter røyking, og tre studier har undersøkt sammenhengen mellom akutt cannabispåvirkning og ansvar for trafikkulykke i såkalte kulpabilitetsstudier (16-18). Tre av disse fire studiene fant betydelig øket risiko for ulykke eller ulykkesansvar.

Studier av storbrukere av cannabis etter at de sluttet å bruke stoffet har funnet at disse gjør det dårligere på psykomotoriske tester sammenliknet med en kontroll-gruppe (19). Til tross for bedring i løpet av tre uker uten bruk av cannabis, var resultatene signifikant dårligere enn kontrollgruppen. Påvirkningen var mest uttalt første og andre uken etter at cannabisbruk var avsluttet. Det ble ikke undersøkt om denne lange påvirkningen skyldtes akkumulering av THC. Kontroll-gruppen var ikke direkte sammenliknbar med storbrukerne av cannabis, og dette kan ha påvirket resultatet.

En studie av bilførere som omkom i trafikkulykker i Norge i 2001-10 og som ble undersøkt for rusgifter fant at 7,2 % hadde THC i konsentrasjoner over straffbarhetsgrensen (20). I de fleste tilfellene hadde føreren kombinert cannabis med andre rusgifter eller trafikkfarlige legemidler, så det er vanskelig å anslå hvor mange ulykker som hovedsakelig skyldtes cannabis. En undersøkelse fra Ullevål sykehus fant at 3,1 % av førere som ble skadet i trafikkulykker hadde spor av THC i blodet (21). Andelen som hadde over 0,2 promille alkohol i blodet var mye høyere enn andelen med THC over straffbarhetsgrensen i begge studiene (25,3 % og 11,5 %, respektivt). Den totale effekten av cannabisbruk på trafikksikkerheten i Norge er derfor, til tross for de hyppige funnene, mye mindre enn effekten av alkoholbruk.

Konklusjoner

Cannabis-røyking medfører betydelig økning i trafikkulykkesrisikoen de første timene etter røyking, deretter gradvis redusert risiko. THC kan påvises i blodprøver i konsentrasjoner over straffbarhetsgrensen i flere timer. Ved sporadisk bruk av cannabis vil de fleste ha THC-verdier under straffbarhetsgrensen 8 timer etter røyking, men ved mer jevnlig røyking vil man kunne få akkumulering av THC og det er vanskeligere å avgjøre når man vil kunne kjøre bil uten å være påvirket i henhold til vegtrafikkloven.

AdobeStock_105385358.jpg

    I de fleste tilfellene hadde føreren kombinert cannabis med andre rusgifter eller trafikkfarlige legemidler, så det er vanskelig å anslå hvor mange ulykker som hovedsakelig skyldtes cannabis.

 

OM FORFATTERNE:

  • Vigdis Vindenes, er spesialist i klinisk farmakologi, PhD, Seksjonsleder, Seksjon for rusmiddelforskning, KLM, Oslo Universitetssykehus og Forsker ved SERAF
  • Jørgen Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ved Sykehuset Innlandet, tidligere leder ved SERAF.
  • Hallvard Gjerde er seniorforsker ved Seksjon for rusmiddelforskning, KLM, Oslo Universitetssykehus.

 

Referanser

 

1.    Gjerde, H., Christophersen, A. S., Normann, P. T., Assum, T., Pettersen, B. S., Rognerud, A. J., et al. (2011) Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet. FHI-rapport 2011:6. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo.

2.    Folkehelseinstituttet. (2016) Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015 Folkehelseinstituttet, Oslo.

3.    Valen, A., Bogstrand, S. T., Vindenes, V., Gjerde, H. (2017) Increasing use of cannabis among arrested drivers in Norway. Traffic Inj Prev, 18, 801-806.

4.    Vindenes, V., Jordbru, D., Knapskog, A. B., Kvan, E., Mathisrud, G., Slørdal, L., et al. (2012) Impairment based legislative limits for driving under the influence of non-alcohol drugs in Norway. Forensic Sci Int, 219, 1-11.

5.    Khiabani, H. Z., Bramness, J. G., Bjørneboe, A., Mørland, J. (2006) Relationship between THC concentration in blood and impairment in apprehended drivers. Traffic Inj.Prev, 7, 111-116.

6.    Toennes, S. W., Ramaekers, J. G., Theunissen, E. L., Moeller, M. R., Kauert, G. F. (2008) Comparison of cannabinoid pharmacokinetic properties in occasional and heavy users smoking a marijuana or placebo joint. J Anal Toxicol, 32, 470-477.

7.    Mørland, J., Bramness, J. G. (2017) Effekter av cannabis varer lenger enn antatt. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke,

8.    Bondallaz, P., Favrat, B., Chtioui, H., Fornari, E., Maeder, P., Giroud, C. (2016) Cannabis and its effects on driving skills. Forensic Sci Int, 268, 92-102.

9.    Andås, H. T., Krabseth, H. M., Enger, A., Marcussen, B. N., Haneborg, A. M., Christophersen, A. S., et al. (2014) Detection time for THC in oral fluid after frequent cannabis smoking. Ther Drug Monit, 36, 808-814.

10.    Karschner, E. L., Swortwood, M. J., Hirvonen, J., Goodwin, R. S., Bosker, W. M., Ramaekers, J. G., et al. (2016) Extended plasma cannabinoid excretion in chronic frequent cannabis smokers during sustained abstinence and correlation with psychomotor performance. Drug Test Anal, 8, 682-689.

11.    Karschner, E. L., Schwilke, E. W., Lowe, R. H., Darwin, W. D., Pope, H. G., Herning, R., et al. (2009) Do Delta9-tetrahydrocannabinol concentrations indicate recent use in chronic cannabis users? Addiction, 104, 2041-2048.

12.    Odell, M. S., Frei, M. Y., Gerostamoulos, D., Chu, M., Lubman, D. I. (2015) Residual cannabis levels in blood, urine and oral fluid following heavy cannabis use. Forensic Sci Int, 249, 173-180.

13.    Ramaekers, J. G., Kauert, G., Theunissen, E. L., Toennes, S. W., Moeller, M. R. (2009) Neurocognitive performance during acute THC intoxication in heavy and occasional cannabis users. J Psychopharmacol., 23, 266-277.

14.    Hartman, R. L., Brown, T. L., Milavetz, G., Spurgin, A., Pierce, R. S., Gorelick, D. A., et al. (2016) Cannabis effects on driving longitudinal control with and without alcohol. Journal of applied toxicology : JAT, 36, 1418-1429.

15.    Kuypers, K. P., Legrand, S. A., Ramaekers, J. G., Verstraete, A. G. (2012) A case-control study estimating accident risk for alcohol, medicines and illegal drugs. PLoS One, 7, e43496.

16.    Drummer, O. H., Gerostamoulos, J., Batziris, H., Chu, M., Caplehorn, J., Robertson, M. D., et al. (2004) The involvement of drugs in drivers of motor vehicles killed in Australian road traffic crashes. Accid Anal Prev, 36, 239-248.

17.    Laumon, B., Gadegbeku, B., Martin, J. L., Biecheler, M. B. (2005) Cannabis intoxication and fatal road crashes in France: population based case-control study. BMJ, 331, 1371.

18.    Poulsen, H., Moar, R., Pirie, R. (2014) The culpability of drivers killed in New Zealand road crashes and their use of alcohol and other drugs. Accid Anal Prev, 67, 119-128.

19.    Bosker, W. M., Karschner, E. L., Lee, D., Goodwin, R. S., Hirvonen, J., Innis, R. B., et al. (2013) Psychomotor function in chronic daily Cannabis smokers during sustained abstinence. PLoS One, 8, e53127.

20.    Christophersen, A. S., Gjerde, H. (2014) Prevalence of alcohol and drugs among car and van drivers killed in road accidents in Norway: an overview from 2001 - 2010. Traffic Inj.Prev, 15, 523-531.

21.    Bogstrand, S. T., Gjerde, H., Normann, P. T., Rossow, I., Ekeberg, O. (2012) Alcohol, psychoactive substances and non-fatal road traffic accidents-a case-control study. BMC Public Health, 12, 734.