1. Kamp mot rusgiftproduksjon og -spredning

Ettersom rusgiftprofitørene idag er hoveddrivkraften når det gjelder å øke rusgiftproduksjonen og omsetningen og holde den på et høyt nivå, må kampen mot rusgift alltid føres slik at den retter seg mot disse kreftene og deres interesser og framstøt. I dette arbeidet må FMR og andre rusgiftmotstandere samle bred støtte fra alle som vil være med på krav rettet mot rusgiftprofittørene. Vi må reise folk til kamp for å redusere tallet på salgs- og skjenkesteder for øl, vin og brennevin, stoppe narkotikaomsetningen og redusere spredningen og bruken av nervemedisiner. Knyttet til slike krav må det alltid forklares hvorfor mindre tilgang og lavere forbruk tjener folk flest, og vi må arbeide for oppslutning for våre krav blant så mange som mulig. Gjennom å reise kravene og få oppslutning om dem, kan vi presse stat og kommuner til å føre en mer restriktiv politikk, bedre kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger, sette tak på antallet bevillinger osv.

Hovedmetoden er altså ikke parlamentariske forhandlinger og korridorpolitikk. På samme måte vil vi gå inn for å skape flertall i ungdomssentra, boligmiljøer, organisasjoner osv. for å fjerne rusgiftomsetningen i deres regi. Behovet for å få kontroll over produksjon, spredning og bruk av legemidler er svært stort. Vi vil gå inn for å reise folk til forsvar for de restriktive omsetningsordninger vi har og kjempe for en ytterligere forbedring av omsetningssystemet for legemidler. Vi vil reise folk til motstand mot all omsetning og bruk av narkotika, hvor det enn forekommer, og vi vil også kreve at kampen mot narkotika følges opp fra myndighetenes side. Ved effektivt narkotikaarbeid fra narkotikapoliti, tollvesen og økonomisk politietterforskning vil narkohaienes risiko øke og gevinstmulighetene vil bli mindre. Behandling av langtkomne stoffbrukere kan sees som en del av det forebyggende arbeidet. Ved å rehabilitere folk med narkotikaproblemer til en stoff-fri tilværelse, vil en samtidig minske den gatekriminaliteten, prostitusjonen og stofflangingen som idag er et viktig økonomisk grunnlag for narkotrafikken, og dessuten det viktigste leddet i nyrekrutteringen til stoffmiljøene. Storparten av befolkningen har en felles interesse med oss i å drive det totale forbruket av alle disse rusgiftene ned til et så lavt nivå som mulig.

2. Kamp mot rusgiftkulturen

Idag vil rusgiftmotstanden i all hovedsak være en ideologisk kamp. Denne må gå ut på å bryte med all aksepterende rusgiftideologi, avsløre og bekjempe måteholdskulturen og å reise krav og debatt om restriktive krav. På kort sikt vil dette kunne redusere spredninga og bruken av rusgifter og på lang sikt vil det kunne skape opinionsgrunnlag for å stanse all produksjon og spredning av rusgifter i Norge. Det må drives et tålmodig opplysningsarbeid blant folk flest. Rusgiftprofitørenes propaganda må avsløres. Vi må vise at måteholdslinja er feilaktig ut fra hvem den tjener, og få folk flest til å interessere seg for rusgiftspørsmål.

Vi vil også kritisere folk som har en feilaktig rusgiftpraksis, som følger måteholdslinja for alkohol, som eksperimenterer med narkotika eller på andre måter støtter rusgiftkulturen og rusgiftspredninga. Det er viktig å avgrense seg fra synet at totalt avhold har noe med god eller dårlig "moral" i snever forstand å gjøre, men poengtere at det er et viktig kampmiddel og et spørsmål om sosialt, samfunnsmessig og politisk standpunkt.

Men vanlige alkoholbrukere er ikke FMRs hovedmotstandere. Tvert imot vil både rusgiftmotstandere og måteholdsbrukere fort kunne bli enige om at alkoholindustrien og andre som tjener penger på omsetning av rusgifter er de virkelige ødeleggerne. Felles innsats f.eks. for alkoholfrie oppvekstmiljøer, alkoholfrie steder å være, rusgiftfrie soner rundt alle barn og mot gatevold og fyll, vil kunne forsterke følelsen av felles interesser. I en slik sammenheng vil betydningen av, og respekten for totalavholsstandpunktet også lettere kunne få gjennomslag.

FMR hevder at totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter er det eneste riktige. Enten er en en del av rusgiftkulturen og er med på å holde kjemikaliepresset oppe, eller så er en ikke en del av rusgiftkultuuren og da motarbeider en den. Alle mennesker påvirker andre med atferden sin. Dersom en bruker rusgift, påvirker en som regel også andre i retning av å gjøre det samme. Bruker en ikke rusgifter, påvirker en ofte andre til å la være. Enten så blir en en del av løsningen eller så blir en en del av problemet. En kan ikke holde seg nøytral i dette spørsmålet mer enn i andre spørsmål. Det er måteholdslinja og den aktive spredningen av den som narrer folk til å tro at det er mulig med rusgiftbruk uten at det oppstår rusgiftskader. Dersom vi virkelig vil velge side i dette spørsmålet står valget mellom avhold eller måtehold. Spørsmålet om totalavholdsstandpunktet er derfor ikke bare et personlig spørsmål, men i hovedsak et spørsmål om politisk og samfunnsmessig standpunkt. Det er ikke et individuelt spørsmål om en skal holde på med å styrke rusgiftkulturen eller om en skal motarbeide eller svekke den.

  • Ved konsekvent å nekte bruk av alkohol eller andre rusgifter oppnår vi å bryte det drikkepresset vi til daglig blir utsatt for. Vi oppnår at det blir debatt om spørsmålet der vi ferdes og at flere tar til å tenke over saken.
  • Ved å bygge ut og kjempe for rusgiftfrie miljø, og sjøl gå foran med gode eksempler, kan vi være med på å overbevise andre om at en rusgiftfri livsstil er mulig og ønskelig, og dermed også gi dem lyst og mot til å prøve selv.
  • Totalt avhold er en metode for å vise solidaritet med alle rusgiftskadde, og med alle dem som kommer til å bli det som følge av
  • Totalavhold er konsekvensen av at det ikke er "alkoholismen" og "narkomanien" som er hovedproblemet, men de akutte rusgiftskadene blant mer og mindre måteholdne brukere, og rusgiftpassiviseringa.
  • Totalt avhold er ikke bare en effektiv kampmetode, men et prinsipp-spørsmål. Vil en fullt og helt velge de undertryktes og rusgiftskaddes side i dette spørsmålet, da finnes det ingen annen rusgiftpraksis enn totalt avhold.

3. Kamp mot økonomiske - sosiale - fysiske og psykiske problem

Det store rusgiftforbruket går for seg samtidig med at den politiske og økonomiske situasjonen setter store krav til folks evne og vilje til å engasjere seg, for miljøkrav, for fred, for internasjonal solidaritet, for forsvar av velferdsstaten, for tusenvis av andre aktuelle saker. Folk må slåss mot permitteringer og oppsigelser, mot diskriminering på grunnlag av kjønn, rase eller religion, mot økonomiske og sosiale nedskjæringer, for retten til arbeid, og for bedre muligheter og tilbud innenfor arbeids- , ungdoms- og fritidsmiljøene. Kampen mot rusgift må bli ført som en viktig del av, og knyttet til den kampen som folk ellers fører.

4. Kamp for behandling

Behandling av rusgiftbrukere, spesielt langtkomne stoffbrukere, er en del av et forebyggende arbeid, både i forhold til nyrekruttering til stoffbrukernes rekker og i forhold til overføring av smittsomme sykdommer som Hepatitt B og HIV-AIDS. Behandlinga må ta sikte på tilbakeføring til et "normalt liv" uten rusgifter, ikke bare være oppbevaring. Et avgjørende hinder for framgang innen behandlingssektoren for rusgiftavhengige er mangelen på egnede behandlingsplasser og for små ressurser til dem som finnes. FMR vil arbeide for nok ressurser til behandlings- og hjelpearbeid, og støtte de kampene ansatte, klienter og pårørende reiser for tilstrekkelige ressurser til alkoholist- og narkomanomsorgen.

5. Organisering av rusgiftmotstanden

Forbundet Mot Rusgift er en organisasjon som bygger arbeidet sitt på prinsippet at medlemmene selv nekter å bruke alkohol eller andre rusgifter. FMR er partipolitisk og religiøst uavhengig. Alle som i hovedsak er enige i FMRs formål og prinsipper, kan bli med i organisasjonen. Organiserte nazister og fascister er politisk kriminelle som ikke har tilgang til forbundet.

En viktig del av virksomheten i FMR må være å ta initiativ til enhetsaksjoner med avgrensede rusgiftpolitiske mål. Denne enheten er basert på den felles interesse folkeflertallet har av lavest mulig rusgiftbruk. Som et ledd i arbeidet må tilbud om kurs, studiesirkler, møter og samlinger gå til uorganiserte. Vi vil forsøke å nå så bredt som mulig ut med FMRs politikk.

Økonomisk vil bred støtte fra medlemmer, sympatisører og andre organisasjoner og grupper få stor betydning for FMRs evne til å drive et fornuftig rusgiftpolitisk arbeid. FMR tar imot alle tilskudd det ikke er knyttet betingelser til i strid med FMRs prinsipper og vedtak.

Vi håper på en stadig bredere kontakt med, og kritikk og oppmuntring fra folk flest, slik at Forbundet Mot Rusgift kan bli en stor og slagkraftig organisasjon til nytte for rusgiftmotstanden i Norge.

Spørsmål til diskusjon

Formål

  • Sier formålet noe om hvem som skal løse rusgiftproblemene i samfunnet?

FMRs allmenne verdigrunnlag

  • Programmet knyter an til en rekke andre dagsaktuelle områder i samfunnsdebatten, som demokrati, miljøvern, fred. Hva er fordelen og hva er ulempen med en slik tilknytning?

Rusgifter

  • Er du enig i den "definisjonen" av rusgifter som er gitt i programmet? Hvorfor kunne man ikke bare nøye seg med å ramse opp de kjemiske stoffene som en kan regne til "rusgiftene"?

Hvorfor kamp mot rusgift?

  • Det hevdes i programmet at den innsatsen de offentlige organene gjør for å redusere rusgiftproblemet er avhengig av hvor sterkt den folkelige kampen står, dvs. hvor sterkt den rusgiftpolitiske bevegelsen står?
  • Er de som jobber i disse organene enige i, eller klar over denne forbindelsen?
  • Hvordan ser ansatte i offentlige organer på frivillige rusgiftpolitiske organisasjoner, og hvem er det lederne i de politiske partiene hører mest på, sine egne departementer og direktorater eller de frivillige organisasjonene?
  • Programmet sier at det skal være spesialorganer og spesielle organisasjoner for rusgiftpolitikk. Hvorfor kan ikke rusgiftpolitikken utøves av Helsedirektoratet, Miljøverndepartementet og Røde Kors?
  • Prinsipp-programmet opererer med 4 typer rusgiftskader, sløving, økonomiske skader, sosiale skader og helseskader, som tilsammen utgjør det programmet kaller rusgiftpassivisering. Er dette i tråd med den oppfatning av rusgiftproblemet som du har?
  • Er det riktig å legge så mye vekt på de samfunnsmessige skadevirkningene av rusgiftbruken. Ville det ikke ha appellert mer, dersom en hadde konsenrert seg om f.eks. fordelene ved leve et rusgiftfritt liv, bedre helse, unngå fare for ulykker m.v.?

Hva er årsakene til rusgiftskadene?

  • Det hevdes i programmet at årsaken til rusgiftproblemet er tredelt. Er du enig i denne inndelinga, eller ville du heller foretrekke andre måter å forklare problemet på?
  • Det blir pekt på likheter og ulikheter mellom alkohol, narkotika og legemidler. Er det riktig å se dem i sammenheng, slik programmet gjør?
  • Staten blir tildelt en tvetydig rolle i programmet? Den både opprettholder problemet og regulerer problemets omfang. Hvilken rolle mener du er viktigst?

Hvordan skal kampen mot rusgift føres?

  • Programmet hevder at kampen mot rusgift må bygge på ideen om totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter? Hvilke begrensninger setter dette for arbeidet? Mener du en heller burde samles på et måteholdsgrunnlag? Hva er grunnen til at en har valgt å holde fast på avholdsideen?
  • Kampen mot rusgift er ifølge programmet femdelt, kamp mot de økonomiske kreftene bak rusgiftbruken, kamp mot rusgiftkulturen, kamp mot generelle samfunnsproblemer, kamp for behandling og kamp for organisering av rusgiftmotstanden. Er det viktigere å prioritere noen av disse områdene enn de andre?

Spr&ariForbundet Mot Rusgift mener at kampen mot rusgift må føres på følgende hovedområder:

  1. Kamp mot rusgiftproduksjon og -spredning.
  2. Kamp mot rusgiftkulturen.
  3. Kamp mot økonomiske - sosiale -fysiske og psykiske problem.
  4. Kamp for behandling og hjelpetiltak for rusgiftskadde.
  5. Organisering av rusgiftmotstanden.

1. Kamp mot rusgiftproduksjon og -spredning

Ettersom rusgiftprofitørene idag er hoveddrivkraften når det gjelder å øke rusgiftproduksjonen og omsetningen og holde den på et høyt nivå, må kampen mot rusgift alltid føres slik at den retter seg mot disse kreftene og deres interesser og framstøt. I dette arbeidet må FMR og andre rusgiftmotstandere samle bred støtte fra alle som vil være med på krav rettet mot rusgiftprofittørene. Vi må reise folk til kamp for å redusere tallet på salgs- og skjenkesteder for øl, vin og brennevin, stoppe narkotikaomsetningen og redusere spredningen og bruken av nervemedisiner. Knyttet til slike krav må det alltid forklares hvorfor mindre tilgang og lavere forbruk tjener folk flest, og vi må arbeide for oppslutning for våre krav blant så mange som mulig. Gjennom å reise kravene og få oppslutning om dem, kan vi presse stat og kommuner til å føre en mer restriktiv politikk, bedre kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger, sette tak på antallet bevillinger osv.

Hovedmetoden er altså ikke parlamentariske forhandlinger og korridorpolitikk. På samme måte vil vi gå inn for å skape flertall i ungdomssentra, boligmiljøer, organisasjoner osv. for å fjerne rusgiftomsetningen i deres regi. Behovet for å få kontroll over produksjon, spredning og bruk av legemidler er svært stort. Vi vil gå inn for å reise folk til forsvar for de restriktive omsetningsordninger vi har og kjempe for en ytterligere forbedring av omsetningssystemet for legemidler. Vi vil reise folk til motstand mot all omsetning og bruk av narkotika, hvor det enn forekommer, og vi vil også kreve at kampen mot narkotika følges opp fra myndighetenes side. Ved effektivt narkotikaarbeid fra narkotikapoliti, tollvesen og økonomisk politietterforskning vil narkohaienes risiko øke og gevinstmulighetene vil bli mindre. Behandling av langtkomne stoffbrukere kan sees som en del av det forebyggende arbeidet. Ved å rehabilitere folk med narkotikaproblemer til en stoff-fri tilværelse, vil en samtidig minske den gatekriminaliteten, prostitusjonen og stofflangingen som idag er et viktig økonomisk grunnlag for narkotrafikken, og dessuten det viktigste leddet i nyrekrutteringen til stoffmiljøene. Storparten av befolkningen har en felles interesse med oss i å drive det totale forbruket av alle disse rusgiftene ned til et så lavt nivå som mulig.

2. Kamp mot rusgiftkulturen

Idag vil rusgiftmotstanden i all hovedsak være en ideologisk kamp. Denne må gå ut på å bryte med all aksepterende rusgiftideologi, avsløre og bekjempe måteholdskulturen og å reise krav og debatt om restriktive krav. På kort sikt vil dette kunne redusere spredninga og bruken av rusgifter og på lang sikt vil det kunne skape opinionsgrunnlag for å stanse all produksjon og spredning av rusgifter i Norge. Det må drives et tålmodig opplysningsarbeid blant folk flest. Rusgiftprofitørenes propaganda må avsløres. Vi må vise at måteholdslinja er feilaktig ut fra hvem den tjener, og få folk flest til å interessere seg for rusgiftspørsmål.

Vi vil også kritisere folk som har en feilaktig rusgiftpraksis, som følger måteholdslinja for alkohol, som eksperimenterer med narkotika eller på andre måter støtter rusgiftkulturen og rusgiftspredninga. Det er viktig å avgrense seg fra synet at totalt avhold har noe med god eller dårlig "moral" i snever forstand å gjøre, men poengtere at det er et viktig kampmiddel og et spørsmål om sosialt, samfunnsmessig og politisk standpunkt.

Men vanlige alkoholbrukere er ikke FMRs hovedmotstandere. Tvert imot vil både rusgiftmotstandere og måteholdsbrukere fort kunne bli enige om at alkoholindustrien og andre som tjener penger på omsetning av rusgifter er de virkelige ødeleggerne. Felles innsats f.eks. for alkoholfrie oppvekstmiljøer, alkoholfrie steder å være, rusgiftfrie soner rundt alle barn og mot gatevold og fyll, vil kunne forsterke følelsen av felles interesser. I en slik sammenheng vil betydningen av, og respekten for totalavholsstandpunktet også lettere kunne få gjennomslag.

FMR hevder at totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter er det eneste riktige. Enten er en en del av rusgiftkulturen og er med på å holde kjemikaliepresset oppe, eller så er en ikke en del av rusgiftkultuuren og da motarbeider en den. Alle mennesker påvirker andre med atferden sin. Dersom en bruker rusgift, påvirker en som regel også andre i retning av å gjøre det samme. Bruker en ikke rusgifter, påvirker en ofte andre til å la være. Enten så blir en en del av løsningen eller så blir en en del av problemet. En kan ikke holde seg nøytral i dette spørsmålet mer enn i andre spørsmål. Det er måteholdslinja og den aktive spredningen av den som narrer folk til å tro at det er mulig med rusgiftbruk uten at det oppstår rusgiftskader. Dersom vi virkelig vil velge side i dette spørsmålet står valget mellom avhold eller måtehold. Spørsmålet om totalavholdsstandpunktet er derfor ikke bare et personlig spørsmål, men i hovedsak et spørsmål om politisk og samfunnsmessig standpunkt. Det er ikke et individuelt spørsmål om en skal holde på med å styrke rusgiftkulturen eller om en skal motarbeide eller svekke den.

  • Ved konsekvent å nekte bruk av alkohol eller andre rusgifter oppnår vi å bryte det drikkepresset vi til daglig blir utsatt for. Vi oppnår at det blir debatt om spørsmålet der vi ferdes og at flere tar til å tenke over saken.
  • Ved å bygge ut og kjempe for rusgiftfrie miljø, og sjøl gå foran med gode eksempler, kan vi være med på å overbevise andre om at en rusgiftfri livsstil er mulig og ønskelig, og dermed også gi dem lyst og mot til å prøve selv.
  • Totalt avhold er en metode for å vise solidaritet med alle rusgiftskadde, og med alle dem som kommer til å bli det som følge av
  • Totalavhold er konsekvensen av at det ikke er "alkoholismen" og "narkomanien" som er hovedproblemet, men de akutte rusgiftskadene blant mer og mindre måteholdne brukere, og rusgiftpassiviseringa.
  • Totalt avhold er ikke bare en effektiv kampmetode, men et prinsipp-spørsmål. Vil en fullt og helt velge de undertryktes og rusgiftskaddes side i dette spørsmålet, da finnes det ingen annen rusgiftpraksis enn totalt avhold.

3. Kamp mot økonomiske - sosiale - fysiske og psykiske problem

Det store rusgiftforbruket går for seg samtidig med at den politiske og økonomiske situasjonen setter store krav til folks evne og vilje til å engasjere seg, for miljøkrav, for fred, for internasjonal solidaritet, for forsvar av velferdsstaten, for tusenvis av andre aktuelle saker. Folk må slåss mot permitteringer og oppsigelser, mot diskriminering på grunnlag av kjønn, rase eller religion, mot økonomiske og sosiale nedskjæringer, for retten til arbeid, og for bedre muligheter og tilbud innenfor arbeids- , ungdoms- og fritidsmiljøene. Kampen mot rusgift må bli ført som en viktig del av, og knyttet til den kampen som folk ellers fører.

4. Kamp for behandling

Behandling av rusgiftbrukere, spesielt langtkomne stoffbrukere, er en del av et forebyggende arbeid, både i forhold til nyrekruttering til stoffbrukernes rekker og i forhold til overføring av smittsomme sykdommer som Hepatitt B og HIV-AIDS. Behandlinga må ta sikte på tilbakeføring til et "normalt liv" uten rusgifter, ikke bare være oppbevaring. Et avgjørende hinder for framgang innen behandlingssektoren for rusgiftavhengige er mangelen på egnede behandlingsplasser og for små ressurser til dem som finnes. FMR vil arbeide for nok ressurser til behandlings- og hjelpearbeid, og støtte de kampene ansatte, klienter og pårørende reiser for tilstrekkelige ressurser til alkoholist- og narkomanomsorgen.

5. Organisering av rusgiftmotstanden

Forbundet Mot Rusgift er en organisasjon som bygger arbeidet sitt på prinsippet at medlemmene selv nekter å bruke alkohol eller andre rusgifter. FMR er partipolitisk og religiøst uavhengig. Alle som i hovedsak er enige i FMRs formål og prinsipper, kan bli med i organisasjonen. Organiserte nazister og fascister er politisk kriminelle som ikke har tilgang til forbundet.

En viktig del av virksomheten i FMR må være å ta initiativ til enhetsaksjoner med avgrensede rusgiftpolitiske mål. Denne enheten er basert på den felles interesse folkeflertallet har av lavest mulig rusgiftbruk. Som et ledd i arbeidet må tilbud om kurs, studiesirkler, møter og samlinger gå til uorganiserte. Vi vil forsøke å nå så bredt som mulig ut med FMRs politikk.

Økonomisk vil bred støtte fra medlemmer, sympatisører og andre organisasjoner og grupper få stor betydning for FMRs evne til å drive et fornuftig rusgiftpolitisk arbeid. FMR tar imot alle tilskudd det ikke er knyttet betingelser til i strid med FMRs prinsipper og vedtak.

Vi håper på en stadig bredere kontakt med, og kritikk og oppmuntring fra folk flest, slik at Forbundet Mot Rusgift kan bli en stor og slagkraftig organisasjon til nytte for rusgiftmotstanden i Norge.