Hvorfor oljepenger til alkoholindustrien er uetisk

Av Turid Bråthen

Publisert 2017-02-21

Skal inntekter fra produksjon av alkohol fortsatt være med og sikre norske pensjoner og velferdsytelser? Forut (Bistandsorganisasjon FOR UTvikling) har bedt konsulent-
selskapet COWI beskrive hvordan vi på basis av dagens etiske regelverk for oljefondet, kan begrunne begrensninger av oljefondets investeringer i alkoholindustrien.

Statens pensjonsfond utland (oljefondet) investerer massivt i alkoholproduksjon, som i stor grad tilbys et voksende marked i land der lovregulering av alkoholomsetningen er svak. Hvordan rimer dette med fondets etiske retningslinjer og den demokratiske kontrollen av det? Dette er tema i rapporten “Alkoholinvesteringer i Statens pensjonsfond” som ble publisert i juni 2016.

VOKSENDE VIRKSOMHET

På vegne av fremtidens pensjonister, har oljefondet i dag investert 80 milliarder kroner i alkohol, fordelt på 60 selskaper som selger brennevin, øl og vin. Dette utgjør i overkant av én prosent av fondets totale investeringer. Ni av ti oljekroner havner hos verdens sju største alkoholprodusenter.

For Norges banks forvaltning av fondet er hensynet til bunnlinja viktigst. Men oljefondet har et etisk regelverk (se ramme), og et eget organ som følger det opp: det etiske rådet. I rapporten diskuterer COWI om alkoholinvesteringene bryter med dette regelverket. Svaret er ja, men begrunnelsen uventet.

TOK HENSYN TIL FOLKEHELSE

En grunnsetning i det etiske regelverket for fondet er å forhindre at fondets investeringer skal medføre «krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljø- ødeleggelser».

Hensyn til folkehelse har ikke like sterk beskyttelse i fondets etiske koder som for eksempel miljøhensyn. Likevel er ikke folkehelse fremmed for de som styrer milliardinvesteringene. For åtte år siden fremmet Regjeringen Stoltenberg ønske om å trekke tobakksprodusenter ut av fondets investeringsportefølje. Årsak: Alvorlige og omfattende helsemessige, sosiale, miljømessige og økonomiske negative konsekvenser av tobakksbruk. Regjeringens syn nådde fram og trumfet det overordnete hensynet til bunnlinja. Nå investeres ingen oljekroner lenger i tobakk.

Er døren dermed åpnet for at oljefondets kan trekke investeringer i andre varer med et liknende helseskadelig potensiale? Hva med alkohol?

PRODUCT ELLER CONDUCT?

Oljefondets etiske begrunnelsene for å trekke tilbake investeringer er ulik avhengig av om det etiske rådet ser produktet eller en produsents atferd som et problem. Bad product er for eksempel våpen og kull. Bad conduct - hvordan de enkelte produsentene ter seg - er når produksjonen for eksempel medfører ødeleggelse av miljøet.

Bad product håndteres ved at fondet gjør såkalt uttrekk. Det var det som skjedde med tobakk. Produktet ble «negativt filtrert» fra alle fondets investeringer.

Er det markedsatferden som utgjør et etisk problem, kan virksomhetene det gjelder bli plassert på en observasjonsliste for mulig utelukkelse. Det betyr at etisk råd går i gang med å samle inn informasjon om selskaper. Mer og mindre uttalt er dette en satsing på at selskapene endrer seg, stilt overfor faren om å miste sin investeringskilde.

ALKOHOL SOM PRODUKT

Kan produktet alkohol ses på som så skadelige at det er uforenlig med SPUs etiske profil å være eier av en alkoholprodusent? Eller er måten alkoholindustrien opptrer på, så uetisk at det ikke passerer det nokså vide nåløyet til de etiske retningslinjene?

COWI har mange kilder til at produktet alkohol ikke bare gir risiko for avhengighet, sykdommer og skader hos brukeren selv; skadene rammer også andre.

Det er i erkjennelse av disse sidene ved produktet alkohol, at vi i de nordiske land regulerer tilgang, pris og markedsføring av alkoholholdige varer. Dermed begrenser vi skadelig alkoholbruk. I land i den fattigere delen av verden som har et svakere statsapparat enn vårt, gjelder ikke slike begrensninger i tilgangen til alkohol. Det gjør produktets skadelighet – relativt sett – større.

TOBAKK, MEN IKKE ALKOHOL

Hvorfor forskjellsbehandle alkohol og tobakk, spørres det i rapporten. Den refererer sammenlikninger mellom de to stoffene som viser at begge gir store helseskader. I tillegg spiller alkohol i større grad enn tobakk, en rolle for mange sosiale problemer som i stor grad rammer kvinner og barn og fattige.

Da tobakken ble filtrert ut fra investeringene, var en del av begrunnelsen at det er høy grad av konsensus i den norske befolkningen om tiltak for å begrense bruken av tobakk. Det samme er tilfelle når vi måler befolkningens syn på alkoholrestriksjoner, minner COWI om. Rapporten viser til spørreundersøkelser som har målt høy grad av konsensus blant nordmenn om hva staten gjør for å begrense tilgangen til alkohol. Oppslutning om alkoholpolitikken i markedene der alkohol markedsføres mest, ville vært mye svakere. Derfor er det paradoksalt at Norge er inne på eiersiden i selskaper som arbeider for økt salg i disse markedene, heter det.

SOSIALT UANSVARLIG ATFERD

Kan skadene av alkohol begrenses ved mer sosialt ansvarlig atferd fra produsentene? Kan det etiske regelverket brukes som «riset bak speilet», slik at de introduserer alkohol på en mer renhårig måte enn i dag?

COWI refererer til Forut og andre organisasjoners vitnemål om alkoholindustriens markedsatferd for eksempel i Afrika. I en Forut-undersøkelse fra 20101 gir bistandsorganisasjonen mange eksempler på uetisk markedsføring av alkohol for eksempel mot unge. De dokumenterer også at produsenter har drevet politisk påvirkningsarbeid for å hindre statlige reguleringer av markeder de ønsker seg inn på, for eksempel i Afrika. Flere steder, blant annet i Malawi og Zambia, har nasjonale beslutningsprosesser for ny alkohollovgivning bremset opp, trolig grunnet påvirkning av industrien.

Dette er atferd som nok vil rammes av de fleste av næringslivets code of conduct, og ifølge COWI er det «klart at mange av de store alkoholprodusentene har en markedsatferd som ikke i særlig grad tar hensyn til risikoen deres produkt medfører for brukerne.» (COWI 2016;19)

Atferdsbasert utelukkelse av fondet kan ikke skje en bloc, av alkoholindustrien som bransje. Slik praksis i det etiske rådet er i dag, må hvert tilfelle av bad conduct dokumenteres for seg. COWI anbefaler imidlertid at en i større grad vurderer å plassere alkoholprodusenter på observasjonsliste, for på den måten å påvirke selskapenes markedsadferd. Et råd er at det i tilfelle bør kombineres med utarbeidelse av et forventningsdokument på dette området.

TRUER BÆREKRAFTEN?

En uvanlig begrunnelse for å si nei til fortsatte investeringer i alkoholproduksjon, er knyttet opp mot fondets overordnete mål; å sikre en solid bunnlinje. Det betyr å fremme en god økonomisk utvikling i hele området det investeres i. Sagt med COWI: En bærekraftig utvikling er viktig for fondets generelle eierskapspolitikk.

En av kildene rapporten refererer er Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som sammenfatter de sosiale og økonomiske omkostningene knyttet til skadelig alkoholbruk slik:

“The harms caused to people other than drinkers themselves, including the victims of traffic accidents and violence, but also children born with foetal alcohol spectrum disorders, are the most visible face of those social consequences. Health care and crime costs, and lost productivity, are further important dimensions. These provide a strong rationale for crime costs, and lost productivity, are further important dimensions. These provide a strong rationale for governments to take action against harmful alcohol use.” (OECD, Tackling Harmful Alcohol Use, Economics and Public Health Policy, 2015).

Ser man på alkoholens rolle i de markedene som den i stadig økende grad introduseres i, er den ikke forenlig med bærekraft, sier rapporten. Enten det skyldes alkoholrelatert sykefravær, økt utstøting fra arbeidslivet eller at flere dør i produktiv alder, sikkerhetsrisiko som følge av arbeid i påvirket tilstand: Alkohol gir redusert produktivitet blant verdens sysselsatte, og dermed lavere avkastning fra fondets totale investeringer.

Konklusjonen fra utrederne er derfor at «Det finnes grunn til å tro at en utelukkelse kan ha positiv 
effekt på avkastningen.» (COWI, 2016; 22)

Oljefondets etiske begrunnelsene for å trekke tilbake investeringer er ulik avhengig av om det etiske rådet ser produktet eller en produsents atferd som et problem.

 

1. Bakke, Ø. and Endal, D. (2010): Alcohol policies out of context: drinks industry supplanting government role in alcohol policies in sub-Saharan Africa, Addiction, 105, 22-28

Kilde: COWI: Alkoholinvesteringer i Statens Pensjonsfond, Juni 2016

http://forut.no/wp-content/uploads/2016/09/Alkoholinvesteringer-i-Statens-pensjonsfond-COWI.pdf

Skjema_03_kopi.jpg