I Hasjavvenning Kristiansand slutter halvparten med hasj

Av Hans Christian Færden

Publisert 2012-03-14

– Stavanger var først, men deretter var det oss her i Kristian­sand som kom i gang med kursene som de i Oslo kaller «Ut av tåka», forteller Anne-Randi Hanssen, koordinator, helsesøster og ildsjel i arbeidet mot hasj i Kristiansand kommune. Hun mener bredt kommunalt samarbeid, samt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, er veien til å lykkes med disse kursene. Rundt 200 personer har til i dag gjennomgått individuelle eller gruppebaserte hasj­avvenningskurs i Kristiansand.

Hanssen understreker at det er det samme opplegget i Kristiansand som brukes i Oslo. Metoden til den svenske psykologen Thomas Lundqvist står i sentrum. Selvhjelpsguiden han har utviklet kan man selv laste ned på Internett.
Adressen er: www.droginfo.com/pdf/guideno.pdf

Det hele begynte i sin tid i Sverige, sent­rert rundt erfaringene til Thomas Lundqvist. Erfaringene har Lundqvist samlet i sitt doktorgradsarbeid, og dette ledet senere også til den nevnte selvhjelpsguiden. Thomas Lundqvist er nå jevnlig bidragsyter også i Kristiansand, og Anne-Randi Hanssen har fått sin opplæring hos ham ved Universitetet i Lund i Sverige.

Oslo har valgt å kalle sine hasjavvenningskurs for «Ut av tåka», mens det i Kristiansand er de årlige seminarene for hjelpeapparatet som bærer dette navnet.

– Hvor lenge har dere holdt på med kursene hos dere?

– Vi startet med gruppebaserte hasjavvenningskurs i 2005. Etter et par år startet vi også med individuelle hasjavvenningsprogram da vi erfarte at ikke alle passer i grupper. Nå har vi to typer avvenningstiltak. To ganger i året har vi gruppebaserte hasjavvenningskurs for unge voksne mellom 18 og 30 år. Individuelle hasjavvenningsprogram er for alle mellom 15 og 40 og holdes løpende året igjennom.

– Hvor mange har gjennomgått kursene pr. i dag?

– Rundt 130-140 individuelle hasj­avvenningsprogram er gjennomført og 13 gruppebaserte hasjavvenningskurs. Ideelt sett ønsker vi oss 4-8 deltakere på hvert gruppebasert hasjavvenningskurs. Men vi har også vært nede i 3. Det er for lite, gruppen blir sårbar om noen er borte.

– Hva er opplegget? Dere følger slavisk opplegget til Thomas Lundqvist?

– Både ja og nei. Vi følger Lundqvists metode, men så har vi jo fått en del erfaringer selv også. Vi har derfor laget en egen manual/opplæringsperm. Helhetlig tenking, skole, jobb, nettverk, økonomi, samtaler med familie osv. er viktig. I tillegg tilbyr vi akupunktur og massasje som kan dempe abstinenser og stress, spesielt i den første fasen.

– Hvordan rekrutterer dere nye deltakere?

– Til å begynne med var det mye direkte markedsføring gjennom plakater, brosjyrer, kinoreklame osv. Etter hvert har vi fått en ny rekrutteringskanal gjennom tidligere brukere. Fortsatt har vi selvfølgelig informasjonen ute på offentlige steder, som bibliotek, utesteder, Nav-kontorer, fastlegekontor, skoler, barnevern osv.

– Det sier jo mye om interessen. Er det stor interesse blant hasjrøykende ungdom for disse kursene?

– Interessen øker med aktiviteten. Først startet vi bare med tanke på avvenning. Nå jobber vi også mye med forebygging. Det kan være samtaler med foreldre, fange opp ungdommer i faresonen, bevisstgjøringssamtaler for ungdom med «Ungdomskontrakt», bevisstgjøring i fengsel osv. Mye handler også om informasjonsutveksling og kunnskapsformidling.

– Hvilken type ungdommer er det som deltar?

– Det er ungdommer fra alle typer miljø. Man vil kanskje tro at vi bare ville finne ungdommer som har droppet ut av skolen ol. Slik er det ikke. Den eneste fellesnevneren er at mange har forskjellig grad av sårbarhetsfaktorer.

– Så dere får kanskje tak i dem som andre har problemer med å finne?

– Det jeg tenker om det er at vi er et lavterskeltilbud. Man behøver ikke henvisning til oss, noe som kanskje gjør det lettere å ta kontakt. Når det er sagt vil jeg gjerne få understreke at vi har et kjempegodt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Mange trenger mer oppfølging etter at de har gått gjennom kurs/program hos oss.

– Hva er resultatene fra disse kursene?

– Vi har som sagt foretatt en oppfølgingsstudie/etterundersøkelse blant de som har gått i våre gruppebaserte hasjavvenningskurs. En etterundersøkelse viser at ca. halvparten også er hasjfri ½ til 2 år etter tiltak i Hasjavvenning Kristiansand.

Flere faktorer har betydning for resultatet. Mye går på hvilket nettverk de har, skole, jobb, fritidstilbud, økonomi, familie og boforhold. Evaluering av opplegget sett i ettertid har vi også sett på i samme undersøkelse. Brukernes erfaringer er viktige for vårt videre arbeid.

– Er det noe dere har lært av dette og ønsker annerledes?

– Det er klart at vi alltid ønsker å bli bedre. For mange av deltakerne er kurset bare en start på en lang prosess. Mange har behov for mye hjelp i etterkant. Her kan vi alltid bli bedre. Etter hvert vil vi også jobbe enda tyngre med familie og andre med­avhengige.

Som enda en spennende følge av etterundersøkelsen, har vi fått til en kart­leggingsstudie for alle kommuner i Norge som driver med hasjavvenning og som ønsker å delta. Med dette håper vi å få et større materiale som kan være med på å vise enda tydeligere hvordan vi bør jobbe. Forskningsenheten ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus skal lede studiet.

– Du har vel allerede til dels svart på dette, men har dere mer direkte henvist noen videre til annen behandling?

– Ja, det har vi. Poliklinisk behandling, innleggelse, fastlege, enhet for sosiale- og forebyggende tjenester. Behovene er så forskjellige.

– Hvordan har du inntrykk av at det går med dem som ønsker å fortsette å røyke hasj etter kurset?

– Det har jeg ikke oversikt over. Noen har vi kontakt med. Noen klarer selvsagt å bli cannabisfri på egen hånd også, eller med annen hjelp. For noen kan opplegget være en start på en lengre prosess i det å skulle bli stoffri. Noen tar kontakt igjen etter noen måneder, eller år.

– Hva slags oppfølging har dere i etter­kant av kurset?

– Vi er tydelige på at vi driver med hasjavvenning. Et individuelt hasjavvenningsprogram går over tre måneder. Et gruppebasert hasjavvenningskurs går over vel to måneder. Vi begynner tidlig i kurset/programmet å se på hva de trenger av oppfølging eller behandling når de slutter hos oss. Noen ganger hjelper vi med kontakter, følger til møter, oppretter samarbeidsgrupper osv. Mange benytter seg også av selvhjelpsgrupper etter endt tiltak.