Debattmøte på Blindern:

Interessant debatt på FMRs møte om narkotikapolitikkens framtid

Publisert 2005-10-24

Onsdag 19. oktober 2005 klokka 18:15 arrangerte FMR et debattmøte på Blindern i Oslo i forbindelse med Aksjonsuka Mot Narkotika.

Fra 17. - 23. oktober 2005 ble Aksjonsuka mot narkotika arrangert. Det er en uke der ulike organisasjoner som arbeider med med problemstillinger knyttet rus og avhengighet samarbeider om å lage ulike arrangementer. Hensikten er å vise den brede motstanden mot narkotika i befolkningen og spre kunnskap om skader og viktigheten av forebygging og behandling.

I anledning Aksjonsuka mot narkotika invitererte Forbundet Mot Rusgift til et debattmøte med tema:

"Norsk narkotikapolitikk, har den en framtid?"

FMRs forbundsleder, Knut T. Reinås, innledet til diskusjon med utgangspunkt i påstanden at Norge alltid vil ha en narkotikapolitikk, spørsmålet er bare hvilken. Han påviste at det har vært en glidning i narkotikaliberal retning de siste ti årene, selv om målet om et narkotikafritt samfunn fortsatt står ved lag.

Han mente narkotikapolitikken måtte basere seg på følgende fem hovedområder:

  1. Forebygging
  2. Behandling
  3. Helserettede og sosiale tiltak overfor langtkomne stoffbrukere
  4. Lov og orden-tiltak
  5. Forskning og dokumentasjon.

Etter foredraget fikk møtedeltakerne slippe til med diskusjonsinnlegg, og det kom bl.a. kritiske innlegg vedr. den oppfølging som metadonbrukere og andre under avhengighetsbehandling får i dag. Her trenges det krafttak. Det var også diskusjon rundt den sekundærforebyggende tilnærmingen "Samordning av lokale tiltak - SLT" som nå finnes i mange kommuner, og som bidrar til at offentlige etater samarbeider om å bygge nettverk rundt ungdommer som er i ferd med å komme ut på skråplanet og som eksperimenterer med illegale rusgifter. I utgangspunktet samarbeider man også her med foreldrene, men i familier hvor også foreldrene har et rusgiftproblem, eller hvor det foregår vold eller andre overgrep, vil en slik inngripen fra myndighetenes side også kunne bidra til å avdekke og gripe inn overfor uakseptable forhold som den unge lever under i familien.