Leder:

Kan vi stole på Høyre i narkotika- politikken?

Av Knut T. Reinås

Publisert 2017-03-02

Knut T. Reinås
Knut T. Reinås

Helse- og omsorgsminister, Bent Høie har uttalt seg om ny kurs i narkotika- politikken. – Jeg ønsker at Høyre i sitt program for neste periode gir tilslutning til at reaksjonene for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal yttes fra justis- til helsetjenesten, sier Høie til Dagbladet. 

Til NTB sier han: – Jeg vil være veldig klar på at narkotika fortsatt skal være ulovlig. Politiet skal fortsatt ha en rolle og reagere når de oppdager narkotikabruk, men reaksjonsformen skal ikke være bot eller straff, men hjelp, sier han.

Dette er selvmotsigende, og trenger en avklaring. Høyres programkomites førsteutkast til program vil ha skjerpede straffer for grov narkotikakriminalitet. Det heter også: «Et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak, som ikke er til hinder for en mer skadereduk- sjonsorientert tilnærming».

Er Høie på kollisjonskurs med sin egen programkomite, eller har han uttalt seg uklart? Hvem skal tas hånd om av helsetjenesten? Selvfølgelig må de tunge stoffavhengige ha full adgang til behandling, noe de også har i dag. Men de utgjør ca. 10 prosent av alle som bruker narkotika. Hva med de 90 prosent som innehar og bruker narkotika leilighetsvis, eller ofte, og som ikke har bruk for hverken behandling eller omsorg? Skal helsetjenesten ha ansvar for dem også? Selvfølgelig ikke. Men mange av dem vil, dersom de får fortsette å bruke narkotika, utvikle en avhengighet og en problematikk som vil ende med at de får behov for behandling i helsetjenesten.

Norge har ment at det å gripe tidlig inn, kan bidra til å forhindre at ungdom og andre utvikler tunge narkotikaproblemer. På det tidlige tidspunktet er personen hverken motivert for eller trenger behandling. Men fordi bruk av narkotika fortsatt er

forbudt og straffbart, kan politiet gripe inn, overfor den enkelte. Alternative straffereaksjoner, som påtaleunnlatelse på vilkår, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er nettopp muliggjort av forbudet, og ved at politiet har en viktig forebyggende rolle.

Hva med bøter? Vi i FMR har lenge sagt at bøter ikke har noen hensikt, spesielt ikke for tunge stoff- avhengige. Men vi vil kreve at innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt og straffbart, i tråd med FNs narkotikakonvensjoner. Høies ut- talelser kan forstås slik at det er et fritt fram for narkotikabruk for alle. Er det noe Høyre eller Høie kan stå inne for?

Vi må ikke glemme at vårt største rusgiftproblem likevel er alkoholproblemet. I dette nummeret presenterer vi en ny undersøkelse som viser at i aldersgruppen 18-22 år sier faktisk hele 26,5 prosent at de ikke har drukket alkohol siste år. Dette er i samsvar med andre undersøkelser fra bl.a. Ungdata, noe som viser at ideen om en alkoholfri befolkningsandel på over 20 prosent kanskje er et oppnåelig mål. FMR mener det bør lanseres som en nasjonal målsetting.

Denne høsten er det kommet en rekke nye bøker om rusgiftspørsmål. Vi anmelder noen av dem her. Flere vil følge i kommende numre.

Knut T. Reinås