Kickbokser bryter drikkepresset

Pernille er 25 år og kommer fra Engelsviken utenfor Fredrikstad. Selv om mange tror det som skjer i kickbokser-ringen er noe av det tøffeste man kan bli utsatt for, opplever Pernille at den tøffeste kampen hennes var under oppveksten, hvor hun valgte å avstå fra å drikke alkohol. 

«Jeg hadde en fantastisk oppvekst med mor og far og en syv år eldre søster, som har støttet meg i alt jeg har vært igjennom. Men det var utfordrende ikke å drikke alkohol da jeg kom opp i 15-16-årsalderen.

Jeg vokste opp i en gate full av barn, uten bekymringer. Jeg begynte tidlig på håndball, og jeg ville gjerne bli best. Alt jeg gjorde handlet om det. Engelsviken er bl.a. kjent som en strøk der mange drikker mye alkohol. Det har vært mange fyllefester og slapp holdning blant både unge og eldre. Jeg hører at ungdom fra andre områder rundt ser på Engelsviken som et fyllested. Kulturen var at eldre søsken tok med yngre søsken på fest. Alle festet sammen, uavhengig av alder. Det var en kultur hvor det å drikke og røyke var det som var kult. Hun har hele tiden vært aktiv og sosial. Og konkurranseinstinktet har vært på plass fra starten av. Hun begynte tidlig med idrett og valget falt på håndball. Drømmen var landslaget og bli bedre enn søsteren.

Alt dreide seg om å gjøre det bedre enn henne.

14_Bilde_B.jpg

Pernille Bure Karlsen, flere ganger norsk og skandinavisk mester i kickboksing, og har en rekke medaljer fra World cup og andre internasjonale stevner. Hun har også gull fra Irish Open, som regnes som verdens største kickboxingturnering.

ENGELSVIKEN

«Det er ikke til å legge skjul på at Engelsviken kanskje er kjent for mye alkohol blant ungdom. I oppveksten har jeg ofte følt at ungdommer fra andre steder kun ser på Engelsviken som et fyllested», sier Pernille.

Kulturen var at de eldre søsknene tok med seg små søsken på fest og alle festet sammen uavhengig av alder, en stor tett vennegjeng. Alle ønsket jo å være med.

Det har vært en kultur hvor det å drikke og røyke har vært kult, på bekostning av idrett og skole. Men ikke for Pernille, hun var kanskje ikke som «alle andre». Hun ble nemlig det «sorte fåret».

For Pernille startet nok historien de tre siste årene på barneskolen. De fikk Frode Jørstad som lærer, den energiske og nesten overivrige landslagstreneren i seiling, som behandlet alle i klassen på samme måte. Og det ble en kultur å være best. «Det viktigste er ikke å delta, men å vinne» er noe av det hun husker aller best at han sa. Plutselig var det lov å være best og det ble kult å være best. Han fikk alle til å føle seg gode uavhengig av prestasjoner.

Det har vært mange fyllefester og slapp holdning blant både unge og eldre. Jeg hører at ungdom fra andre områder rundt ser på Engelsviken som et fyllested. Kulturen var at eldre søsken tok med yngre søsken på fest. Alle festet sammen, uavhengig av alder. Det var en kultur hvor det å drikke og røyke var det som var kult. 

SKAPTE SAMHOLD

Frode var klar over utfordringene som var på ungdomsskolen med alkohol og festing. Det viktigste for ham var samholdet. Det var ingen mobbing, eller oppfatninger om at noen var bedre enn andre. Han ønsket å skape ett samhold som skulle tåle ungdomsskolen. Det er som kjent ofte årene hvor festing, mobbing og alkohol plutselig blir «kult». Mange kjenner seg nok igjen i de utfordringene.

For å understreke hvor mye den seileglade læreren betydde for klassen nevner Pernille Tine-stafetten i 6 klasse. Elevene i klassen hadde trent mye og var klare for å ta hjem seieren. Men brått fikk de høre at de ikke fikk lov til å dra! Skolen hadde bestemt at foreldrene ikke fikk lov til å kjøre og skolen hadde heller ikke råd til buss. Men å avlyse var uaktuelt for læreren, han ville ikke skuffe dem. Dagen før stafetten tok han dem med på sykkeltur til Veumskauen. Der overnattet de i gapahuk og laget lagsang, før de syklet ned til Lisleby dagen etter, og tok hjem seieren i stafetten.

TIDEN PÅ UNGDOMSSKOLEN

Det var en sammensveiset klasse som fortsatte over på ungdomsskolen. Men hverdagene ble straks annerledes. Plutselig var det kulere å drikke og feste med de eldre enn det var å være flink på skolen eller være god i en idrett. I løpet av ungdomsskolen falt ekstremt mange av idretten og de aldersbestemte lagene i ballidrettene var etterhvert ikke store nok til å fortsette, og tilbudene forsvant.

Pernille ønsket ikke å drikke alkohol ettersom hun heller ville bli god i håndball og på skolen. Det var her problemene startet. På grunn av dette ble hun etter hvert holdt mer og mer utenfor.

Hun var ikke kul og ble til tider mye alene på skolen, og hadde få venner. Selv på håndball-laget ble alkohol et fokus blant jentene. Hun ble ikke invitert på jentekvelder eller fester fordi hun var kjedelig og ikke drakk alkohol. Hun dro på skolen og trening og dro rett hjem etterpå.

Hun har av og til kjent seg sint og vært mye lei seg for ikke å bli inkludert. Det er ikke godt for selvtilliten til en jente på 15-16år å bli holdt utenfor og ikke akseptert på grunnlag av at man ikke drikker alkohol. At hun valgte ikke å drikke alkohol ga henne en tung vei å gå, hun mistet mange venner og var mer og mer alene. Heldigvis har Pernille vokst opp med verdens beste mamma, pappa og søster og hun har vært så heldig at hun har hatt tante, onkel og to søskenbarn i huset ved siden av. Det sosiale for henne ble dermed trening og samvær med de nærmeste. Ungdomsskolen ble tøff, krevende og sår for Pernille. Hun ble etter hvert en jente blottet for selvtillit, uten å vise det utad. Selv om hun ikke har blitt sterkt mobbet, er det å føle seg utenfor og ekskludert utrolig vondt som ung jente. Hadde hun ikke hatt familien sin og sine nærmeste i denne perioden kunne fort historien blitt en helt annen enn toppkarakterer og en plass på skolen hun ønsket seg.

WANG TOPPIDRETT I MOSS

Etter ungdomsskolen gikk veien videre til Wang toppidrett. Skolen hadde 90 elever og besto av i alt tre klasser. Fra første dag følte hun seg hjemme og at hun passet inn. Her var det greit ikke å drikke, røyke

WANG TOPPIDRETT I MOSS

Etter ungdomsskolen gikk veien videre til Wang top- pidrett. Skolen hadde 90 elever og besto av i alt tre klasser. Fra første dag følte hun seg hjemme og at hun passet inn. Her var det greit ikke å drikke, røyke eller snuse. Pernille mener at Wang er stedet hvor hun ble trygg på seg selv og alt hun står for. Hennes mamma og pappa har ofte sagt at det beste valget de har gjort, var å la henne få lov til å begynne på Wang da hun først var kommet inn der. Riktig nok begynte flere og flere å teste alkohol også der, men det var aldri noe press eller problem at hun ikke ønsket å drikke. Det var heller kult at hun valgte ikke å gjøre det. Halvveis ut i 2. klasse på Wang ble hun skadet i kneet. Hun begynte derfor å trene kickboxing mer seriøst, som en del av rehabiliteringen for å bli bedre på håndballbanen, begge to idretter hvor det kreves kroppskontroll, spenst og balanse. Der begynte historien og allerede innen året var omme hadde hun vunnet to gull i jr. NM i kickboxing.

I Engelsviken har det i alle år funnes noe som kalles «Engelsvikenlappen». Det vil si: Du kunne kjøre hjem fra fest beruset, enten du hadde drukket to øl eller var full, så lenge du bare skulle hjem, var det allment godtatt og kjent.

Året etter byttet hun klubb og havnet i sin nåværende klubb, Fighter kickboxing klubb i Oslo under trener og landslagstrener Daimi Akin. I Fighter er det forbudt å drikke alkohol i sesongen. Altså det er kun lov i sommerferien og ved juletider, når det ikke er konkurranser.

Ved siden av dette har Daimi satt et strengt forbud på turer og turneringer, selv om det på de store turneringene er store fester og utrolig mye alkohol. Sammen med familien, Frode Jørstad og Wang Toppidrett har Daimi vært en av de viktigste støttespillerne i Pernilles valg om ikke å drikke alkohol.

HVORFOR DRIKKER DU IKKE ALKOHOL?

Det er et et spørsmål hun har spurt seg selv om mange ganger før. Og hun har brukt mange år på å finne grunnen til det. Hun visste jo at mamma og pappa ville støttet henne uansett. Hennes søster startet med festing og drikking i ung alder og var kanskje også litt mer rebell enn Pernille, men gjorde aldri noe galt. Det eneste foreldrene sa til henne var: «Om du velger å drikke, så ikke vær redd for å komme hjem, uansett tilstand.».

For å finne den egentlige grunnen til Pernilles avhold fra alkohol må vi faktisk tilbake til 6-7. klasse. I timen til Frode spurte han hvem de trodde ville begynne å røyke og drikke først? Pernille og hennes beste venninne ble pekt ut. De tøffe guttejentene. Da gikk det en «faen» i henne. Det føltes ikke riktig! Greit at de eldre søskenene hadde vært tidlig ute med både festing, røyk og alkohol, men det føltes ikke riktig å bli sammenlignet med dem! Hun tror faktisk at det var den dagen hun bestemte seg for ikke å drikke alkohol. De skulle ikke få rett!

ENGELSVIKEN, IDYLLEN OG ALKOHOLEN

Pernille vil ikke legge skjul på at hun synes det er utrolig synd at det i likhet med andre tettsteder er mye fokus på alkohol i Engelsviken. Hun husker at da hun gikk på ungdomsskolen var det mange dyktige talenter i mange forskjellige idretter der, men

at frafallet var så veldig stort. Hun mener at kulturen med alkohol og festing hadde mye av skylden, i tillegg til manglende oppfølging. Selv om ungdommer begynner å drikke, må de tas vare på. Pernille husker godt Tom Brien, som var ungdomsarbeider. Han jobbet mye med ungdommene ute i Engelsviken-området. Selv om de begynte med alkohol og å skeie ut på skolen, ga han dem ikke opp. Han tok dem med på hytteturer og arrangerte skiturer osv. Pernille skulle ønske at ungdom på samme alder nå hadde det samme tilbudet. Tettstedet trenger flere personer som Frode og Tom.

Personer som engasjerer seg og som bryr seg og jobber for ungdommen. Engelsviken var stedet for festing og campingturister. Og presset til å drikke alkohol var enormt om man ønsket å ha venner. Holdningene til alkohol har vært slappe og svært få har sett faresignalene.

I Engelsviken har det i alle år funnes noe som kalles «Engelsviken-lappen». Det vil si: Du kunne kjøre hjem fra fest beruset, enten du hadde drukket to øl eller var full, så lenge du bare skulle hjem, var det allment godtatt og kjent.

ET EKSEMPEL:

I Engelsviken har det i alle år funnes noe som kalles «Engelsviken-lappen». Det vil si: Du kunne kjøre hjem fra fest beruset, enten du hadde drukket to øl eller var full, så lenge du bare skulle hjem, var det allment godtatt og kjent.

Som ung syntes Pernille det var skummelt og ubehagelig med alt presset på å drikke alkohol. Det var vondt! Hva skulle egentlig til for å gjøre noe med holdningene til ungdommen på den tiden? I mai 2008 kom svaret: Dødsulykken i svingen alle kjørte forbi. I det røde huset.

En nær venn av alle i Engelsviken omkom etter at han og sjåføren kjørte bil i beruset tilstand. Ulykken endret holdningene, men allerede 6 år senere var effekten borte.

Men Pernille står i dag fram som en kickboxer (riktignok skadet for øyeblikket), med universitetsutdannelse og jobb som avdelingsleder på XXL, med verdens beste kjæreste som ikke drikker og noe få gode venner som respekterer henne for den hun er.