SERAF utvikles til et nasjonalt senter for rus- og avhengighetsforskning. Bramness begynte som leder der i oktober i fjor. Han er psykiater, men har holdt på med psykiatrisk, farmakologisk og rusgiftrelatert forskning i mer enn 15 år. Jørgen Bramness har en doktorgrad fra Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Farmakologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Dette er en bakgrunn som gir Bramness tyngde når ”Mot Rusgift” kontakter ham for å få noen kvalifiserte tanker rundt LAR, legemiddelbruk og hva som rent faktisk kan ligge bak det stadig sterkere trykket på mer bruk av legemidler innen rehabilitering av rusgiftavhengige.
De siste snart fem årene har Bramness også arbeidet direkte med legemiddelepidemiologisk forskning ved FHI, med utgangspunkt i reseptregisteret. En av hans sentrale interesser har hele tiden vært bruk og misbruk av potensielt vanedannende legemidler. En annen interesse har vært rusgifter og psykiske lidelser.
– Legemidlene som brukes innen LAR er ikke en del av et stort produksjonsmaskineri. Faktisk er norske apoteker det sentrale i produksjon av metadon. Den blandes der, forteller Bramness. ”Mot Rusgift” peker på legemiddelindustrien som en mulig pådriver for bruk av legemidler til å rehabilitere rusgiftavhengige.
Maks 80 kroner dagen
Med en dagsdosepris på fra 40-80 kroner for Subutex og 15-75 kroner for metadon mener Bramness derfor at det egentlig gir seg selv at de helt store pengene for legemiddelindustrien knapt kan sies å befinne seg innen legemidler for LAR. Vi snakker pr. i dag om snaut 5000 i LAR-behandling. I fremtiden kan dette tallet i følge flere kanskje øke til 7-8000. Men når det gjelder den direkte kostnaden for legemiddelbruken i denne behandlingen, blir det likevel for småpenger å regne i den store sammenhengen.
– Men er de store farmasøytiske foretakene involvert i det hele tatt?
– Det er Schering Plough som står bak Subutex; den sterkere varianten av Temgesic. De ble laget som smertelindrende preparater, men har også funnet sin nisje innen LAR. Når det gjelder metadon er apotekene det sentrale. Så svaret er delvis ja på ditt spørsmål. Men jeg må gjenta det jeg sa tidligere. Se på hva hver dagsdose koster, og multiplisér dette med antall brukere, svarer Bramness, før han peker på et problem som kan være vesentlig viktigere enn prisen på en dagsdose. Både Subutex og metadon, men spesielt Subutex, har utfordringer som gjør behov for videre forskning stort. Midlene kan eksempelvis slik de er i dag ikke bare gis som substitusjon. Det ville ikke bare være naivt. Det ville være direkte farlig. Sterk kontroll må til.
Forskningen rundt disse midlene kan så langt sies å ha gått saktere enn ønskelig. Kanskje på grunn av kompleksitet, men det kan også tenkes at det begrensede inntjeningspotensialet gjør forskningen mindre interessant for den farmasøytiske industrien.
Suboxone er et annet prinsipp
– Det leder oss inn på et annet spørsmål. Schering Plough hadde verdenspatent på Subutex. Da patentet gikk ut, introduserte de Suboxone, som de selvfølgelig også har patent på. Er dette en strategi for å holde prisen på medikamentene oppe?
– La oss ta et viktig poeng. Suboxone er laget etter et annet prinsipp. Det er som Subutex, men uten den injeksjonsfaren du finner med Subutex. I tillegg til buprenorfin, som er middelet bak Subutex inneholder Suboxone naltrexon. Naltrexon tas ikke opp gjennom magen, men vil gi abstinensreaksjoner om man forsøker seg på injeksjon. Slik sett kan du si at Suboxone er et resultat av videre forskning, men det er fortsatt mange utfordringer vi må få løst, svarer Bramness, som ikke kjenner prisen på Suboxone. Noe som delvis skyldes at det ennå ikke er søkt markedsføringstillatelse for Suboxone. Men nok en gang mener han de relativt små volumene gjør at prisen ikke betyr så veldig mye.
– Men i 1998, da LAR i Norge ble et landsdekkende program, så helsemyndighetene for seg en målgruppe på ca. 800 tungt heroinavhengige. Nå, ti år etter, er i underkant av 5000 pasienter inne i LAR, en voldsom økning. Kan legemiddelindustrien like fullt ha vært en drivkraft bak denne utviklingen?
– Da LAR ble introdusert førte det til en heftlig politisk diskusjon der staten blant annet ble beskyldt for å bli langer av narkotika. Det ble helt klart at dette var noe som måtte trappes opp, og legemiddelindustrien hadde lite med dette å gjøre. Det er fortsatt mange som ikke har fått noe LAR-tilbud, I følge Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS snakker vi om maksimalt 15.000 mennesker med behov for LAR. Nå snakker vi som du sier om snaut 5.000 på LAR. Behovet for økning er klart til stede, uansett hva farmasøytisk industri måtte mene.
– Et lite tilleggspørsmål her. Hva tenker du om medisinsk hjelp under den verste abstinensperioden, for rett og slett og klare seg gjennom de vanskeligste første dagene etter at man har kuttet ut stoffmisbruket? Er dette også en del av LAR?
– Nedtrapping er ikke LAR, konstaterer Bramness Da kan vi la dette ligge.
Benzodiazepiner og heroin
– I avhengighetsbehandling har også bruken av andre medikamenter, spesielt benzodiazepiner som valium og andre beroligende medikamenter fått stort innpass. Hvordan ser du på dette?
– Benzodiazepiner har få bivirkninger, men har selvfølgelig et klart misbrukspotensial. De har også en toleranseeffekt. Derfor vil de ikke kunne være noen varig løsning, selv om de kan være effektive når det gjelder å dempe abstinens. Ekstra forsiktig må man være overfor unge mennesker.
– Til sist vil vi gjerne få noen ord om heroin til stoff¬avhengige i Norge. Den samme målgruppen som man i sin tid tenkte skulle få metadon. Hvilken rolle ser du for deg at legemiddelindustrien kommer til å få i dette? Kan det tenkes at de har en økonomisk interesse i å etablere et heroinprogram?
– Prinsipielt kan godt kontrollert heroinutdeling være OK. Men den har sine klare begrensninger. Heroin er sterkt avhengighetsskapende. Det er stor fare for overdoser, men dette ser vi også gjelder metadon i ukontrollert distribusjon. Til tross for visse fordeler, har jeg personlig store betenkeligheter når det gjelder et heroinprogram. Signaleffekten er stor. Mislykkes du på metadon så får du heroin. Et slikt signal er ikke bra, avslutter dr. Jørgen Bramness, leder av SERAF, det nasjonale senteret for rus og avhengighetsforskning.