De to lovene som har den største og best dokumenterte virkning på alkoholrelaterte ulykker, er en økning av skjenkerettsalderen fra 18 til 21 år og en promillegrense for unge førere på maksimalt 0,2.
Forbedringspotensial i Norge?
Når det gjelder promillegrenser og administrativ førerkortinndragelse, er det ikke forbedringspotensial i Norge. Promillegrensen er 0,2 for alle, og politiet kan inndra førerkortet fra promilleførere på stedet.
Tiltak som har vist seg å være effektive i ”høyrisikogruppen”, er bare i liten grad brukt i Norge. Inndragelse av kjøretøy er i prinsippet mulig, men brukes bare i liten grad. Siden 2002 finnes et promilleprogram som er knyttet til fengselsstraff og består av undervisning, individuelle samtaler, kontroll og kartlegging av behandlingsbehov (Kriminalomsorgen, 2008). Promilleprogrammet har noen fellestrekk med de amerikanske programmene med fengsel, restriksjoner og overvåkning, men virker snilt i forhold til disse.
Politikontroller med tilfeldige promilleprøver, som har størst virkning i ”risikogruppen”, er prinsipielt mulige i Norge, men blir ikke gjennomført i stort omfang.
Hvilke tiltak som virker spesielt på unge menn, er ikke kjent. Opplæring har trolig kun en begrenset effekt. Skjenkerettsalderen er kun 18 år i Norge for øl og vin, og en økning til 21 år har i amerikanske studier vist seg å føre til store reduksjoner av antall dødsulykker blant unge førere.
- FMR har foreslått en heving av salgs- og skjenkerettsalderen i Norge til 20 år, sier leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås i en kommentar. - Ut fra gjennomgangen i denne artikkelen, ser dette ut til å få en sterkere begrunnelse.
Du kan lese hele artikkelen i Samferdsel.