Nåtidas mennesker ønsker å kunne gjøre ting når som helst – når det passer oss sjøl. Også å kjøpe narkotika. Dette er det Cecilia Fants oppgave å slå ned på. Fant er kriminalinspektør ved Underrättelsesseksjonen ved Rikskriminalpolisen i Sverige, tilsvarende Etterretningstjenesten i Norge. Hun har jobba med å overvåke og kartlegge narkotikaomsetning på internett i fire år.

SKJULTE SIDER

Sjøl om det er vanskelig å få en total oversikt over nettvirksomheten er det Fants klare oppfatning at det er mye av den – og at det stadig blir mer.

– All kriminalitet som finnes, finnes også på nettet. Og alle narkotiske stoffer er tilgjenglige – legemidler, ingredienser til å framstille narkotika, gråsonepreparater som virker narkotisk, men som ikke er narkotikaklassifisert, og de klassifiserte narkotiske stoffene, forteller hun.
Men noen stoffer er det vanskeligere å få tak i på nett enn andre: 
De vanlige narkotiske stoffene som amfetamin, hasj og ecstasy er det ikke så lett å finne på åpne nettsider. Det er for risikabelt. Disse stoffene må en inn på skjulte sider for å finne. Og en må ha tillatelse for å gå inn.

De vanligste stoffene som omsettes på nettet er legemidler, steroider og ulike kjemikalier. 
– Det synes som om det er de narkotikaklassifiserte legemidlene som øker mest og selges mest. Det er utrolig mye sterke medisiner som Valium og sovemedisine der ute, og det er mye ungdom som kjøper, forteller Fant.

LOV PÅ HØRING

Legemidler som er klassifisert som narkotika kan politiet lett slå ned på, også steroider, for disse er forbudt å omsette i Sverige. Men med mange kjemikalier (smart drugs) er det verre. Disse befinner seg i gråsonen. 
– Denne omsettinga kan vi ikke gjøre noe med, med mindre vi finner ut at de som driver med dette også snyter på skatten eller bedriver annen kriminalitet.

Men dette kan det bli en endring på. Regjeringa har nemlig sendt ei narkotikautredning ut på høring. Der er det blant annet forslag om at politiet og tollvesenet kan ta hånd om stoffer som ikke er narkotikaklassifisert dersom det finnes informasjon om at det har liknende virkninger som et narkotikum, og at det kan antas at det vil komme til å bli narkotikaklassifisert.
– Det beste med dette er at politiet ikke behøver levere tilbake stoff som vi vet påvirker ungdommen, sier Fant.
Men noen straff på innehaveren av stoffet blir det dog ikke.

Kriminalinspektøren har store forhåpninger til dette lovforslaget. Det er et viktig tiltak, for politiet vil alltid være ett skritt bak markedet. Noen kommer alltid på ett nytt stoff så fort ett annet har blitt narkotikaklassifisert, sier Fant.

LETTE PENGER FOR BUSINESSMENN

Vi spurte hvem det er som først og fremst står bak nettomsettinga av narkotika?

– De fleste ser ut til å være unge gutter. Unge mennesker som har vokst opp med internett, og som vil tjene penger. Mange er veldig forretningsretta, de er rett og slett businessmenn. Det er mye penger i dette.
Men Fant understreker at det er vanskelig å få oversikt – både over hvem det er som driver med dette og omfanget av det.
– Vi må være på nettet hele tida hvis vi skal klare det, og det er det ingen som har anledning til.

Hva slags metoder de bruker for å få tak i dem som driver denne ulovlige virksomheten, vil hun sjølsagt ikke at vi skal publisere.

Det vi får vite er at nøkkelen er kunnskap. Kunnskap om stoffene som omsettes, også de i gråsonen, og kunnskap om nettet. Og så er det viktig og beherske språk. For dette er i høyeste grad en global virksomhet. Stoff kan likeså gjerne kjøpes fra ei nettside i India som fra ei i Sverige eller Norge. Også de som driver med denne virksomheten er avhengig av å forstå språket, derfor er det mye kjøp og salg mellom Norge og Sverige.


IKKE TILHENGER AV STENGING

Fant forteller videre at politiet bruker en god del ressurser på å forsøke å avsløre identiteten til de som selger for så å slå ned på dem gjennom husransakelse. 
– Det er viktig at de vet at vi ”er der”. Det er et viktig signal at det ikke er fritt fram å handle på internett – at det faktisk er mulig å bli tatt for dette.

Vi spurte hvorfor ikke nettsidene for stoffomsetting blir stengt.

– I Sverige har vi ingen lov for å stenge hjemmesider uansett hva som skjer på dem. Unntaket er sider som driver hets mot folkegrupper. Men vi har altså ingen lov som hjemler stenging av nettsteder med narkotikasalg.
Kriminalinspektøren er heller ikke særlig tilhenger av stenging.
– Det kommer bare nye nettsider som erstatning for dem som blir stengt. Det er bedre å drive kontroll. 
Hun mener det burde være mer kontroll – mer politi på nettet.

– Jeg tror at folk generelt ikke tenker på at de som står bak disse sidene som driver med salg på nettet oftest er helt anonyme og umulig å finne. På internett finnes ingen ansvarlig utgiver. 
Hun mener internett skal være fritt, men at de som utøver salg må ha ett ansvar. Det har de ikke pr i dag. Hun ønsker seg registrering av selgere på ett eller annet vis, men innser at det vil være vanskelig å gjennomføre.

IKKE OPPDATERT

Ellers er Cecilia Fant fornøyd med den svenske narkotikaloven.
– Svensk narkotikalovgiving er veldig bra. Men lovgivinga som gjelder hvordan en får bruke tekniske hjelpemidler for å komme inn på for eksempel skjulte hjemmesider er ikke oppdatert. Dermed må politiet hele tida gjøre vurderinger så en ikke risikerer datainnbrudd.

Videre forteller Fant at samarbeidet med det norske politi- og tollvesen fungerer veldig bra.

Norsk politi og toll har blant annet vært med i nettverket som ble etablert under prosjektet ”Narkotikaspaning på internett”. Prosjektet var finansiert av det Svenske sosialdepartementet gjennom mobilisering mot narkotika. 
– Både Norge, Finland og Danmark var med i nettverket og var invitert på konferanser for å ta del i både den teoretiske og praktiske kunnskapen som vi fikk fram gjennom dette prosjektet, avslutter Cecilia Fant.