FMR vil i utgangspunktet peke på at intensivert forebygging og tidlig intervensjon vil kunne bidra til at færre mennesker vil havne i kategorien ”de mest hjelpetrengende”. FMR vil derfor peke på at en styrket forebyggingsinnsats i skolen, i fritidsklubber og i frivillige organisasjoner vil dempe rekrutteringen til narkomiljøene. En styrket kontrollpolitikk og håndhevelse av forbudet mot innehav og bruk av narkotika vil også gi mange usikre unge en begrunnelse for å si nei.

Men de menneskene som allerede har havnet i kategorien ”de mest hjelpetrengene” har også drømmer og håp om å komme seg ut av stofftilværelsen og om å kunne leve som normale innbyggere. Vi må derfor kunne tilby avgiftning, ingen ventetid på behandling, og sterk oppfølging fra kommunens side under og etter behandling.
 
Det er også grunn til å peke på at tiltakene ikke bør bidra til en større avhengighet av hjelpeapparatet enn nødvendig, og helst ikke bidra til å gjøre stoffbrukertilværelsen permanent. Dette innebærer også at hjelpetiltakene heller ikke bør innebære aksept for fortsatt narkotikabruk eller annen kriminalitet, enten dette dreier seg om vinningskriminalitet, vold eller narkotikaomsetning.
 
FMR vil derfor støtte Helseminister Grethe Strøm-Erichsens motvilje mot å innføre heroinforskrivning til stoffavhengige.
FMR vil likeledes gå inn for å avskaffe sprøyteromsloven, som defacto gjør det legalt å inneha og bruke heroin i Norge.
FMR krever at alle LAR-pasienter får behandlingstilbud, og sterk oppfølging i kommunene.
FMR krever at det korttids- og langtids medikamentfrie behandlingstilbudet bygges ut.
FMR mener at alternativ soning og dom til behandling bør være et viktig tilbud til innsatte med rusgiftproblemer.
Alt dette er mulig dersom regjeringen er villig til å oppfylle intensjonene i opptrappingsplanen for rusgiftfeltet ved sterkt økte og øremerkede bevilgninger til avhengighetsbehandling og rehabiliteritingstiltak i helseforetak og kommuner.