Kommentar til Kripos' årsstatistikk

Overdosestatistikk og heroin

Av Knut T. Reinås

Publisert 2008-04-22

Kripos har nå offentliggjort sin narkotikastatistikk for 2007, bestående av beslag av ulike stoffer, og en oversikt over narkotikarelaterte dødsfall. Det framgår at beslagene av heroin har økt i antall, men at beslaglagt mengde heroin ikke har vært så lav på mange år. Antallet narkotikarelaterte dødsfall er økt med ca. 25 prosent på landsbasis og er nå oppe i 244.

 

Antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge 1980-2007 
År Oslo Utenfor Oslo Totalt
1980 25 18 43
1981 17 27 44
1982 5 20 25
1983 14 17 31
1984 22 18 40
1985 17 36 53
1986 22 33 55
1987 25 35 60
1988 30 33 63
1989 24 40 64
1990 43 32 75
1991 55 41 96
1992 73 24 97
1993 48 47 95
1994 81 43 124
1995 79 53 132
1996 104 81 185
1997 95 82 177
1998 134 136 270
1999 102 116 220
2000 132 195 327
2001 115 223 338
2002 79 131 210
2003 53 119 172
2004 83 140 223
2005 70 114 184
2006 72 123 195
2007 109 135 244

Nesten hele økningen i narkotikarelatert dødelighet er kommet i Oslo, hvor antallet har økt fra 72 i 2006 til 109 i 2007, en økning på hele 51 prosent. Hvilke slutninger kan vi trekke av dette? 

Noen mulige forklaringer
En vurdering vi umiddelbart kan gjøre, er at sprøyterommet i Oslo åpenbart ikke har hatt den overdoseforebyggende effekt Stortinget håpet på. Men vi må gå videre enn det? I en by med ca. 5000 injiserende stoffbrukere vil det til enhver tid være like mange mennesker som løper risiko for å dø p.g.a. sin stoffbruk. Representerer fjorårets tall en statistisk variasjon, eller er det uttrykk for en trend?  Dette vet vi ikke. Utviklingen de siste årene har vært stabil på et langt lavere nivå enn rekordnoteringene i 2000-2001, hvor tallet var oppe i 338 dødsfall på landsbasis, og det var forventet at denne utviklingen skulle fortsette i gunstig, nedadgående retning. Dersom den positive utviklingen eventuelt har snudd, må dette bekreftes av nye registreringer de nærmeste årene. Vi i FMR skulle ønske at politiet kunne legge fram månedstall, slik det ble gjort fram til 2004, slik at det ble lettere å følge utviklingen gjennom året.
 
Vi må også spørre om fjorårets tall er uttrykk for en reell utvikling. Kilder innen politiet sier at ikke bare akutte narkotikaforgiftninger blir registrert, men også andre dødsfall hvor avdøde er en kjent stoffbruker, eller er i en situasjon hvor det er rimelig å anta at dødsfallet har sammenheng med stoffbruken. Det hevdes at Oslo politidistrikt har økt sin rapporteringsintensitet siste år, og dette kan ha hatt betydning for at økningen er kommet akkurat i Oslo. Det er nå en del år siden Justisdepartementet betalte for alle obduksjoner som politiet ba om. I dag har det enkelte politidistrikt sine egne budsjetter for slikt, og ikke alle dødsfall som det er grunn til å tro har sammenheng med narkotika blir obdusert - av budsjettmessige grunner. Statistikken er altså høyst usikker. Påstander om at vi har verdensrekord i overdosedødelighet må også sees i et slikt perspektiv. Internasjonale oversikter antyder at bare ca. halvparten av narkotikadødeligheten skyldes overdoser, og vi registrerer åpenbart et større antall ”overdosedødsfall” enn det er grunnlag for.
 
Hvis tallene stemmer – hva da?
La oss likevel et øyeblikk gå ut fra at tallene er uttrykk for en ny trend. Hvilke forklaringer har vi da? De gamle forklaringene var bl.a. at lett tilgang på heroin med høyere renhetsgrad enn vanlig kunne føre til uventede dødsfall. I 2007 virker det ikke som dette kan være forklaringen. Heroin utgjorde bare 4,9 prosent av antall narkotikabeslag, mens heroinandelen var oppe i 20 prosent i 1998. Renhetsgraden i de Oslo-beslagene det er redegjort for i rapporten er bare 19 og 23 %, mens den i Hordaland og Romerike kan ha vært dobbelt så høy. Det ser altså ikke ut til at det var uvanlig mye og rent heroin som eventuelt var årsaken til økningen i dødsfall i Oslo. Kripos spør, men svarer ikke:
  • Er tilførselen av heroin til Norge redusert?
  • Er den jevne bruk av heroin basert på tidligere innførte deponier?
  • Foregår innførselen av heroin via helt nye ruter og/eller ved hjelp av nye teknikker?
 
En annen forklaring har vært at injeksjonskulturen er særlig sterk i Norge. Sant nok, men den er ikke sterkere nå enn da statistikken for narkotikarelaterte dødsfall var på sitt høyeste. Røyking av heroin er blitt mer vanlig. Og mer enn 1000 mennesker i Oslo er nå kommet inn i LAR-behandling, hvilket tilsier at de injiserer langt sjeldnere enn før, eller ikke i det hele tatt.
 
Er det andre stoffer enn heroin, som kan ha bidratt til den nye trenden? Det er i mange av tilfellene i statistikken ikke klarlagt hvilket stoff offeret har dødd av, fordi det ikke er blitt obdusert. Men Kripos-rapporten kan gi grunnlag for noen gjetninger. Folkehelseinstituttet har klarlagt at metadon og buprenorfin (Subutex og Temgesic) er innblandet i et økende antall dødsfall her i landet. I Danmark er over halvparten av narkodødsfallene metadonrelaterte.
Totalt er det gjort 994 beslag av smertestillende og narkotikaklassifiserte medikamenter, hvorav buprenorfin utgjør nesten halvparten, mens metadon utgjør 7,8 prosent. Illegalt omsatt Subutex kan være én av faktorene bak en mulig økning i dødsfall.
 
Studerer man andre mulige stoffer, ser man at GHB har økt, men utgjør fortsatt en beskjeden andel av beslagene. Det har ikke vært noen sterk økning i beslag av kokain. Også beslagene av amfetamin/metamfetamin og ecstasy holder seg stabilt – riktignok på et høyt nivå.
Noen av dødsfallene kan skyldes inntak av slike stoffer, men det har ikke vært dramatiske endringer som skulle kunne forklare en plutselig økning i dødsfall fra ett år til et annet.
 
Antallet beslag av benzodiazepiner (Rohypnol, Valium m.m.) er halvert de siste årene. Kombinert med heroin, ansees disse for å være en bidragende faktor til at noen går på en overdose. Men det er intet som tyder på at disse skulle kunne forklare en sterk økning i dødsfall, som også først og fremst er registrert i Oslo.
Hva med alkohol?
 
Alkohol betraktes av mange stoffbrukere ikke som en rusgift. Noen øl i tillegg til en dose heroin legges ikke vekt på. Likevel er det et faktum at kombinasjonen alkohol/heroin ofte er dødelig. Alkohol er en faktor som øker ute i samfunnet, gjerne knyttet til relativt stort inntak på kvelden fredag og lørdag. Her skal det ikke mye heroin til, før det kan gå virkelig ille. I virkeligheten skal det ikke heroin til i det hele tatt. Statistisk sentralbyrå registrerer ca. 440 rene alkoholdødsfall pr. år, og når alkoholforbruket øker kraftig, slik det nå gjør, øker også dødeligheten. Alkoholutviklingen kan kanskje være en bidragende forklaringsfaktor dersom det er slik at overdosedødeligheten øker.
Sats på behandling og oppfølging
Mange venter på en behandlingsplass. Hadde vi hatt nok av dette, ville flere ha kommet seg ut av heroinhelvetet, innbyggerne i byene ville ha følt seg tryggere, og vi ville ha sluppet jevnlige Plata-aksjoner. Mange dør i behandlings- og oppfølgingskø. Dette er Sylvias ansvar. En opptrappingsplan ble lagt fram som et vedlegg til statsbudsjettet – men uten penger. Kommer det penger til økt innsats i revidert nasjonalbudsjett? 
 
Du kan lese KRIPOS' narkotikastatistikk for 2007 her.