Parti nr. 2 i gjennomgangen av partienes rusgiftpolitikk

Partienes rusgiftpolitikk: Miljøpartiet de grønne.

Jeg fortsetter i dag gjennomgangen av de ulike partienes rusgiftpolitikk, og ser på arbeidsprogrammet til Miljøpartiet de grønne for perioden 2013- 2017.

Miljøpartiet de grønne:

Partiet har på meningsmålingene ligget an til å få inn stortingskandidater fra Oslo og kanskje også andre fylker. Partiet har en tydelig rusgiftpolitisk linje, og det er interessant å se hva de går inn for når det gjelder generell rusgifttilnærming, kontrollpolitikk, forebygging, behandling og rehabilitering, rusgiftforskning og internasjonal rusgiftpolitikk. Det er naturligvis umulig i et partiprogram å dekke hele rusgiftpolitikken i detalj. På samme måte vil det også være umulig å kommentere alle de programpunktene som kanskje burde vært med, men som ikke er det. Denne gjennomgangen vil derfor først og fremst konsentrere seg om å gjennomgå det partiet faktisk skriver og programforplikter seg til. Samtidig vil omfanget og detaljrikdommen, eller mangel på samme si noe om hvor viktig rusgiftfeltet er i partiets politikk.

Generell rusgifttilnærming

Miljøpartiet De grønne er i pressen ofte blitt framstilt som legaliseringspartiet framfor noen. I partiprogrammet finner man imidlertid mindre av dette, men det legges mer vekt på behandling og skadereduksjon enn på forebygging.

De rusgiftpolitiske programpunktene er hovedsakelig samlet under ”Justispolitikk og beredskap” og under ”En bedre helsepolitikk”.

Under ”Justispolitikk og beredskap skriver partiet:
”En svært stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet går i dag med til narkotikarelaterte lov­brudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at mange av disse lovbruddene kunne vært unngått med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør håndteres primært som et helseproblem, i tråd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner.”

Som et tydeliggjørende kulepunkt skriver partiet:

”Føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil av-kriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.”

Kommentar: De grønne ønsker altså først og fremst å avkriminalisere innehav og bruk av illegale rusgifter. Det snakkes ikke om legalisering, men siden det poengteres at all annen befatning med narkotika skal være straffbar, må programformuleringen tolkes som et ønske om legalisering av bruk og innehav til eget bruk. Det er altså et skritt videre i forhold til dagens situasjon, hvor innehav av mindre mengder/bruk blir møtt med enten en bot eller for eksempel en påtaleunnlatelse på vilkår.

Det er ellers blitt populært å mene at rusgiftavhengighet skal behandles som et helseproblem og ikke som et kriminalitetsproblem. De grønne går til en viss grad for begge deler, i og med at de mener en stor del av narkotikatrafikken fortsatt skal være straffbar, mens avhengighetsproblemer primært skal behandles som et helseproblem, i tråd med Stoltenbergutvalgets konklusjoner. Situasjonen i dag er imidlertid at slike problemer i stor grad blir behandlet som helseproblemer. Behandling skjer i spesialisthelsetjenesten, kommunene har opprettet lavterskel helsetiltak som for eksempel feltpleie, oppsøkende helseteam, bo- og omsorgstiltak osv. De grønnes programformuleringer kan derfor oppfattes som mer av det samme, med unntak av avkriminaliseringskravet på brukernivå..

Kontrollpolitikk

Under programkapittelet ”Bærekraftig samferdsel” skriver partiet i et kulepunkt:
”Fjerne ordningen med avgiftsfritt salg av alkohol på flyplasser.”

Dette er et programpunkt som jeg varmt vil støtte, selv om inntrykket er at punktet ikke først og fremst har et alkoholpolitisk formål, men mer er et ønske om å redusere flytrafikk, ved at flyreiser uten subsidiering fra det taxfree alkoholsalget ville bli vesentlig dyrere. I forlengelsen av dette kunne det ha vært naturlig å kreve at Vinmonopolet skulle overta alkoholomsetningen på flyplassene, til Vinmonopolets priser. Men så langt har ikke MDG gått.

Likevel har de under programkapittelet ”En bedre helsepolitikk” gått inn for:
”Fortsette å regulere alkoholomsetningen strengt.”

Kommentar: Det kan diskuteres hvor strengt alkoholomsetningen i dag er regulert. Men jeg tolker programpunktet slik at det ikke ligger noen nye liberaliseringer av alkoholpolitikken i MDGs program.

Partiet vil også:

”Innføre advarsel på alkoholemballasje om helsefarene ved alkoholmisbruk og informasjon om hvor man kan henvende seg for hjelp ved alkoholavhengighet.”

Kommentar: Også et punkt som det er verdt å støtte, selv om effekten vil være begrenset. Men alkoholindustrien motsetter seg dette aktivt, og vi må gå ut fra at det vil være med på å undergrave alkoholens posisjon i mange forbrukeres og journalisters øyne som helsefremmende i moderate mengder.

Men partiet vil også ”Utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis / marihuana.”

Kommentar: Det er dette punktet som først og fremst har vært framhevet i pressens dekning av de grønne. På mange måter har det bidratt til å overskygge andre deler av partiets politikk. Det burde ha vært kalkulert på forhånd, og tyder på at det er mange legaliseringsivrige krefter innen MDG. Det er også i strid med MDGs egen progamformulering om at ”.. innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart”. Men partiet betrakter kanskje ikke cannabis som narkotika, til tross for at det pr. i dag er den mest utbredte illegale rusgiften både i Norge og i Europa ellers?

Cannabis er et avhengighetsskapende og passiviserende stoff. Ca. en fjerdedel av alle henvendelser om avhengighetsbehandling gjelder cannabis. Cannabisbruken blant norsk ungdom har gått ned til ca. halvparten i løpet av det siste tiåret, og ligger på det laveste nivået i Europa. Det er uforståelig at De grønne i en slik sitasjon vil gå inn for en legalisering av dette stoffet.

Behandling og rehabilitering

Under programpunktet ”En bedre helsepolitikk” finner vi bl.a. følgende formuleringer:
”Gi personer med alvorlige psykiske lidelser rett til behandling i psykisk helsevern, også når tilstan­den har sammenheng med bruk av rusmidler. Behandlingstilbudet for dem med både rusproblemer og psykiske lidelser må samordnes bedre, både på statlig og kommunalt nivå.”

Kommentar: Jeg er helt enig i at pasienter i psykiatrien ikke skal avvises selv om de også har et rusgiftproblem. Slike doble diagnoser må psykisk helsevern lære seg å behandle, og ikke skyve disse pasientene ut i det uvisse eller over på rustiltaksapparatet i TSB (Tverrfaglig spesialisert avhengighetsbehandling) eller på kommunene.

Partiet vil også: ”Forebygge isolasjon og inaktivitet blant personer med rusproblemer eller psykiske lidelser, både gjennom støtte til frivillige initiativer, pasientorganisasjoner og offentlige ordninger. Ulike typer kunstnerisk eller fysisk aktivitet, praktisk arbeid og samvær med dyr er god grønn terapi som kan øke trivselen og styrke habiliteringen.”

Kommentar: Dette er riktige tanker, men svært generelt, og dekker til en viss grad situasjonen slik den er i dag. Det framgår ikke om MDG mener private behandlingstiltak, og om disse eventuelt skal være ideelle eller kommersielle. Det framgår ikke om ”offentlige ordninger” skal være dagens spesialisthelsetjenestebaserte behandling, eller kommunale ordninger. Ellers er det riktig at tilbudet til kunstnerisk og fysisk aktivitet, praktisk arbeid og samvær med dyr sikkert er god grønn politikk. Men det burde kanskje ha vært nevnt at det viktigste når en person i rehabilitering for et rusgiftproblem skal forsøke å klare seg, er å ha sosial kontakt, helst med et rusgiftfritt nettverk. Dette er noe av det vanskeligste å få til og her burde MDG ha vært mer offensive.

Partiet skriver også: ”Arbeide for å redusere ventetiden og unngå brudd i behandlingen innen rusomsorgen og psykiatrien. Institusjoner med gode resultater må opprettholdes og brukes som mønster når nye behandlings­plasser opprettes”

Kommentar: Dette er riktige og nødvendige krav. Helst burde det ikke ha vært ventetid i det hele tatt. Men jeg savner et standpunkt ikke bare til at institusjoner med gode resultater skal tjene som mønster for nye, men hva med de institusjonene som er lagt og legges ned og de kompetente behandlingsmiljøene som er blitt/blir splittet og oppløst under det anbudsregimet som de regionale helseforetakene gjennomfører? Burde ikke MDG ha tatt klarere stilling til det?.

Partiet skriver: ”Styrke ettervernet i rusomsorgen og psykiatrien gjennom et mangfold av oppfølgingstilbud. De som ikke greier å bli rusfrie etter gjentatte forsøk må sikres et anstendig liv, også når dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler.”

Kommentar: Dette første er tiltak som alle er enige om , men som det er vanskelig å få til i praksis. Det dreier seg her om prioriteringer og penger i kommunene. Gjennom LAR (Legemiddelassistert behandling) blir det i dag gjort forsøk på å sikre langtkomne opiatavhengige et anstendig liv. Men det har vist seg at det kreves mer av oppfølging enn medikamenter, og mange LAR-pasienter fortsetter sin gatestoffbrukertilværelse, men med andre medikamenter i tillegg til metadon/buprenorfin. Denne problematikken kan jeg ikke se at MDG har grepet fatt i.

Partiet skriver også: ”Åpne for at behandling av brukere av tunge rusmidler kan assisteres av stoffer som ellers er ulovlige, som heroinassistert behandling. Rusavhengige må få tilbud om behandling langt raskere enn i dag.”

Kommentar:  Dette er et programpunkt uten begrunnelse, slik mange programpunkter nødvendigvis må være. Men ordbruken vitner om en ikke helt stø oppfattelse av virkeligheten. For eksempel er både metadon og buprenorfin ulovlige narkotiske stoffer i alle andre sammenhenger enn i LAR. Når heroin ikke er tatt i bruk i behandling i Norge, skyldes det delvis at heroin er et korttidsvirkende preparat, som krever tre-fire injeksjoner pr. dag for å holde abstinensene unna, mens dagens LAR-medikamenter vanligvis bare må inntas en gang daglig. Heroin inntas gjennom injeksjoner, som er den mest risikable inntaksmåten, mens metadodn og buprenorfin inntas gjennom munnen. Som følge av dette krever heroinassistert behandling nøye oppfølging av helsepersonell i egne klinikker. Dette legger beslag på store, knappe helsepersonellressurser som kunne ha vært brukt bedre. Heroinassistert behandling har ikke vist signifikant bedre resultater enn vanlige LAR-medisiner i de landene hvor dette er blitt forsøkt. I tillegg er de mest ustrukturerte og tyngst belastede brukerne blitt utelukket fra heroinprogrammene, fordi de ikke greier å tilpasse seg det regimet som et slikt program krever. Med den mangelfulle oppfølging som LAR-pasienter mange steder i landet får i dag, burde prioriteringene i alle fall ha vært å sikre dagens LAR-pasienter et anstendig behandlings- og oppfølgingstilbud før man begynner å kreve heroinassistert behandling, som er en langt dyrere terapiform.

Som for Rødt finnes det heller ikke hos MDG noen punkter om rusgiftforskning og internasjonalt rusgiftarbeid. I tillegg er det heller ingen punkter om rusgiftspesifikk forebygging.

Konklusjon:

Rusgiftpolitikken har ikke fått noen stor plass i MDGs program. I alkoholpolitikken krever partiet stort sett status quo, men pluss for punktene om avskaffing av taxfree og helsefaremerking av alkoholprodukter. På narkotikasiden ønsker partiet å markere seg som et narkotikaliberalt parti ved å gå inn for avkriminalisering av narkotika til eget bruk, forsøksprosjekt med legalisering av cannabis og innføring av heroinassistert behandling. De narkotikapolitiske punktene gjør at MDG neppe er et godt alternativ for velgere med sterkt ønske om en restriktiv narkotikapolitikk.

       *      *

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter