Erik Thorstvedt

Erik Thorstvedt er klar på hvorfor nerdegjengen med et angstpreget forhold til fotball på løkka, plutselig omfavnet fotball i en eksplosjon av idrettsglede.

- Vi skapte en positiv opplevelse. Vi krevde at de gjorde sitt beste og det var godt nok, mer kan man ikke kreve, forklarer Thorstvedt.

Den største forskjellen mellom Thorstvedt og nerdene han skulle trene var definitivt fotballkunnskap og dyktighet i denne sporten. Men det finnes også likheter mellom nerder og toppidrettsutøvere. Utagerende festing er for eksempel et innslag i ungdomstiden som begge disse gruppene villig ofrer til fordel for utbyttet de får av sin altoppslukende interesse for hva det måtte være, fra sjakk til it.

- Jeg var i et miljø der drikking i helgene var vanlig. Første gang jeg måtte si nei var ganske tøft, men den smellen må man ta, og så går det bedre etter hvert, sier Thorstvedt.

Han er klar på at om man virkelig ønsker å bli profesjonell idrettsutøver er alkohol og festing en ting man må ofre.
- Jeg var veldig konsekvent i forhold til treningsperioder. For å bli proff må man trene mye, men også se det hele i perspektiv - det er viktig å ha det gøy også.

Mens Thorstvedt spilte aktivt var det ikke alkoholen som ga ham et kick, men å spille fotballkamper.

- Man får et adrenalinkick. Jeg savner det rushet en gang i uka. Etter en lang kamp mot en ryggskade med mange operasjoner og restitusjonstrening ble han tvunget til å legge opp. Men dette hindret ikke Thorstvedt i å nyte fotball.

- Jeg var fortsatt involvert i fotball og kunne overføre mye av gleden og kunnskap om spillet til de lagene jeg jobbet med. Jeg følte ikke bitterhet for egen skjebne, fordi jeg kjapt opplevde den samme gleden gjennom andre. Da blir en slik situasjon mye lettere, sier Thorstvedt.

Et eksempel på dette engasjementet har kommet til syne sist som trener for Tufte IL. Det var med Tufte-gutta Thorstvedt fikk sitt største kick.

- Strikkhopping med Tufte er min beste rusopplevelse. Det var en litt angstlignende opplevelse og jeg kunne tenkt meg å gjøre det igjen. Men jeg er litt betenkt over at man hele tiden skal gjøre mer ekstreme ting for å få et kick. Jeg tror man må slutte litt fred med seg selv og akseptere seg selv som man er. Bruke egne grenser som mål for det man gjør. Får man et kick av å gå på kafé med venner å drikke kaffe latte så er jo det helt greit. Man må ikke hele tiden søke det ekstreme, men bruke sine egne grenser som utgangspunkt for det man gjør, mener Thorstvedt.

 

"Det som vanligvis kjennetegner positive, naturlige rusopplevelser er at de oppstår i forbindelse med en eller annen aktivitet, og/eller i samspill med andre mennesker. Vi mennesker er forskjellige, og det er våre rusopplevelser også."
Fra artikkelen "Positiv rus" i Mot Rusgift nr. 3-2004