Hvem har myndighet?

Hugo Rode Berntsen Spørsmålene rundt russefeiringen er kompliserte, som for eksempel ”hvem har myndighet?” kan ikke besvares entydig. Problemet med organisering av eksamen og tidspunktet for eksamen er ikke enkelt å nærme seg. Spørsmålet om skolen som salgssentral for russeutstyr og økonomisk gruppepress knyttet til russefeiringen har flere sider.

Feiring av avsluttet eksamen

Russefeiringen er mer enn 100 år. Det startet slik at når eksamen var over, fikk avgangselevene et horn festet i pannen og ble gjort narr av av eldre studenter. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, ”cornua depositurus”, som betyr «å legge av seg hornene». Berntsen minte de tilstedeværende russ om at det var det russelua symboliserte, altså å legge av seg hornene som et tegn på visdom, dvs. at man har bestått eksamen.

Dårlige manerer

Berntsen nevnte også en annen teori om bakgrunnen for begrepet russ: at det rett og slett er det latinske rus, det vil si «bondelandet», et ord som fremdeles er i bruk i adjektivet rustikk, som betyr bondsk eller landlig. ”Rus” skal da ha blitt brukt som skjellsord overfor nye studenter med dårlige manerer. Heller ikke den tolkningen er helt uaktuell, mente Berntsen, for det står ikke til å nekte at en del av russen legger for dagen ganske dårlige manerer, i alle fall i russetiden. Men han var selv russ i Oslo i 1968, og mente at heller ikke dette hadde forandret seg så mye. Men media slår ofte opp mye mer negativt om russen nå. ”Russetrakassering kan stoppe russetog”, slo NRK opp i fjor.

Overgangsrituale

Men Alan Sande, som skrev doktoravhandling om russetiden, sier:
” … russetida markerer et overgangsrituale og hamskifte der man kler seg ut og opponerer mot samfunnets normer for så å komme ut som voksne, ansvarlige individer…”, men Berntsen mente man også skal vektlegge det som er positivt ved russetiden, og som Sande også er inne på når han skriver at Parallelle fenomener fins i mange kulturer. Det gjelder for eksempel karnevalet i Rio, urgamle stammeritualer i Afrika og gamle dagers fyllefester i forbindelse med begravelser eller bryllup. Allan Sande mener også at russefeiringen kan betraktes som en slags parodi og karikatur på samfunnet. Samtidig hevder han at den gir ungdom nyttige erfaringer og trener dem i selvstendighet, planlegging, struktur og samarbeid. Sande spår også at russefeiringen i fremtiden vil bli enda mer populær, fordi tradisjonelle overgangsriter mellom barndom og voksenlivet, som konfirmasjon, militærtjeneste og det å begynne i arbeidslivet som tenåring, ikke lenger er like utbredt.

Russejenter

Eksamen før – russefeiring etter 17. mai?

Russefeiringen har vært en kilde for voksensamfunnets bekymring i mange år. I 1979 vedtok Arbeiderpartiregjeringen å legge eksamensdagene etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser. Utviklingen i etterkant har vel vist at det trekket ikke var særlig vellykket.

Berntsen tok til orde for å reversere dette vedtaket og igjen legge skriftlig eksamen til før 17. mai. Dette ser det også ut til å være stor enighet om blant skolefolk. Men da må det bli flere timer med undervisning før 17. mai, kanskje i mer komprimert form. Men det er det jo mulig å få til. Ikke bare ved sjonglering med timeplaner, men også med større bruk av fagdager. Og da vil russefeiring som starter med feiring av nasjonaldagen, etter eksamen, det beste alternativet. Kanskje kunne det også organiseres ved at for eksempel den første uken etter 17. mai var skolefri for russen? Men Berntsen så også at store skoler kanskje ville få et organiseringsproblem ved forskyvning av ferie- og fridager, for å få dette til. Men sannsynligvis ville det være en bedre løsning å komprimere det siste skoleåret. Det kan også være en ide å legge noe av undervisningen til perioden før muntlig eksamen – poenget for elevene er at de får den undervisningen de har krav på.

Skor seg på russen

Men Berntsen var også opptatt av at det også er mange aktører som ønsker å tjene penger på russen, for eksempel firmaer som designer ”annerledes” russeklær og –utstyr, for russ som ikke ”vil se ut som vanlig russ”, og alle slags produsenter som skor seg på russen. Men det er også vanskelig å moralisere over dette, fordi disse markedskreftene avspeiler samfunnet. Men russen kunne i sitt opprør ha brutt mer mer markedet, for å skape et alternativ til forbrukstrendene. Russefeiringen er blitt veldig preget av den massekultur som vi også finner ellers i den kommersielle ungdomskulturen. De store russetreffene er rockekonserter og arenakultur, hvor innslaget av ”Sex and drugs and rock’n roll” er det tydeligste.

Privatsak eller skolesak?

Er russefeiringen en privatsak, eller er det en skolefeiring? Det syntes Berntsen var et vanskelig spørsmål. Hvis russefeiringen var privat, burde jo alt salg av russeeffekter og økonomitransaksjoner knyttet til russefeiring være forbudt i skoletiden. Bestillingslister burde i så fall beslaglegges, og lærerne burde gå vakt i friminuttet for å hindre den slags aktiviteter, som, hvis de skulle finne sted, måtte foregå utenfor skolens område. Berntsen så imidlertid ikke for seg en slik praksis fra skolens side, fordi russefeiringen uløselig er knyttet til skolehverdagen på godt og vondt. Da burde man heller fra skolens side oppmuntre til og legge til rette for en feiring uten rusgifter, og en markering av tradisjoner. Isteden ser vi oppslag som dette: ”Knute i lua for å voldta Østfold-russ”( fra Østlandsposten.) Knutereglene ble oppfunnet en gang på 1940-tallet og blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, som blotting og kidnapping av elever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid.

Skolen må ta standpunkt

Skolen slipper ikke unna russefeiringen. Den må diskutere med russen forholdet til rusgifter, behovet for å kombinere fest og hverdag og skape holdninger og felles rammer, grenser og verdier. Og den må diskutere gjensidige forpliktelser. Vi vet at det finnes vilje til dette også blant russen. Ett av flere lokale initiativ er ”Kulturrussen” i Rogaland. Går alt etter planen, skal russeaktiviteter som drikking, raiding og skoleskulk delvis erstattes med kultur og refleksjon, ifølge et oppslag i Stavanger Aftenblad. ”Når Bærums-russen viser frem sine russebusser til en verdi av 1,5 millioner kroner, så har russen i Stavanger og Sandnes i stedet samlet inn 1,5 millioner kroner til trengende!”

Berntsens konklusjon var at man ikke kan organisere seg bort fra de problemene som FMRs russekonferanse hadde påvist, selv om noe kan oppnås med en annen og bedre organisering. Motkreftene er sterke, markedet skaper store muligheter for fortjeneste, tradisjonen er der, og russens behov for å iscenesette sitt eget voksenopprør er tilstede.

Ikke avlyse men organisere

Man kan derfor ikke bare avlyse russefeiringen. Men man kan organisere, ved å legge eksamen til før 17. mai. Konsekvensen av dette må utredes når det gjelder undervisningstid. Tilsvarende når det gjelder kombinasjonen privat feiring og skoletid, og når det gjelder mulighetene for undervisningsfri i perioden etter 17. mai. Skolen må samarbeide med russen når det gjelder undervisningstid, holdninger, grenser, felleskap. Og ved å avtale gjensidige forpliktelser kan man få en vinn-vinn-situasjon. Russen starter feiringen senere, og får en mer konsentrert russetid. Til gjengjeld får russen fridager. Men da må også russen gi noe. De må være villige til å komprimere russetiden. De må være villige til å ta på seg den jobben det er å endre tradisjonen, slik at russefeiringen starter først 17. mai. Det nytter ikke å flytte eksamen, hvis alt fortsetter som før, framtidige russekull har faktisk en jobb å gjøre. Berntsen minte om at da skolen stilte seg negativ til tidligere utdanningsminister Clemets forslag om å framskynde eksamen, dreide det seg om å avvikle alle eksamener – både skriftlig og muntlig før 17. mai. Forslaget nå går ut på å framskynde kun den skriftlige eksamen, avvikle ca. en til halvannen ukes russetid etter 17. mai, og så ha en ny undervisningsperiode før muntlig eksamen i første halvdel av juni, som nå.

Berntsens innlegg ga håp om at vi kan komme oss ut av det uføret som russefeiringen nå er inne i, hvis skolemyndighetene vil.