Senterpartiet og rusgiftpolitikken

Kilden for denne bloggen er Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2009 – 2013.
Rusgiftpolitikken finner vi omtalt under hovedkapittelet ”Velferd – trygghet – helse”, hvor et underkapittel heter ”Rusmiddelmisbruk”. Under dette finner vi avsnitt om ”Alkohol” og ”Narkotika. Men vi finner også rusgiftrelevante formuleringer under avsnitt som omhandler ”Kommunehelsetjenesten”, ”Psykiatri”, ”Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten” og ” Spesialisthelsetjenesten – sykehussektoren”

Generell tilnærming

Under avsnittet ”Rusmiddelmisbruk” skildrer Senterpartiet sin generelle tilnærming til rusgiftpolitikken, sin virkelighetsbeskrivelse:
”Forebygging av rusmiddelmisbruk må stå sentralt i folkehelsearbeidet. Det trengs et kvalitetsløft på rusfeltet når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering både lokalt og nasjonalt. Rusmiddelavhengige har ofte dårlige levekår og store sosiale og helsemessige problemer. Mange rusmiddelavhengige har i tillegg til sitt rusproblem psykiske lidelser. Boligtilbud for alle er også en utfordring. Mangelen på boliger er en kritisk faktor for å legge til rette for overgang til en ikke-rusavhengig tilværelse. Varig bolig må tilbys fremfor bruk av hospits og andre midlertidige tilbud, og oppfølging må varieres etter behov. Erfaringer viser at det er behov for særskilte tiltak i storbyene.”
 
Kommentar: Forebygging nevnes, og folkehelsearbeid nevnes, men de individuelle rusgiftproblemene er de som får oppmerksomhet også hos Senterpartiet. Partiet skal i alle fall ha ros for å ta opp behovet som boliger som en forutsetning for en rusgiftfri tilværelse i kommunen. Partiet krever et ”kvalitetsløft” både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering, lokalt og nasjonalt. Jeg er enig i at man trenger å øke kvaliteten på mye av det arbeid som blir gjort, men først og fremst trenger man vel et prioriterings- og ressurstilføringsløft, som kan føre til at behov og tilgjengelige ressurser så noenlunde kan møtes.
 
Under avsnittet ”Rusmiddelmisbruk” har partiet også et eget avsnitt om ”Tobakk og snus”. Dette er etter mitt syn noe malplassert. Nikotin er riktignok en sterk nervegift, men noen rusgift er det ikke. Det er Folkehelseinstituttet og jeg helt enige om. Lakmustesten er: Blir man uegnet til å kjøre bil etter å ha tatt seg en sigarett eller en pris snus? Ikke det?
Da har tobakk ikke noe her å gjøre. Siden vi er inne på det, bør det likevel nevnes at tobakksbruken har gått sterkt tilbake blant ungdom i de senere år. Vi har kanskje her en årsaksfaktor bak at langt færre ungdommer bruker cannabis enn i begynnelsen av dette tiåret. Ikke røyker – ikke cannabisbruker. Og tobakk er en utbredt negativ folkehelsefaktor, som hører hjemme i et partiprogram, men kanskje ikke bør blandes inn i rusgiftproblematikken.
 
Senterpartiet har ofret et eget underavsnitt på alkoholpolitikken. Her heter det:
Alkoholforbruket er sterkt økende. Alkohol er det vanligste og mest misbrukte rusmiddel. I tillegg til at alkoholmisbruk forårsaker direkte helseskader, rammes også tredjepersoner i form av trafikkulykker, voldsbruk, kriminalitet og familieoppløsninger.
Senterpartiet har som mål å redusere alkoholforbruket i befolkningen. Ved siden av et systematisk folkehelsearbeid med vekt på å fremme sunne alkoholvaner, viser kontrollert tilgang og høye avgifter seg som de mest virkningsfulle tiltakene for å begrense alkoholbruk og redusere alkoholrelaterte skader. Forebyggende arbeid blant ungdom og heving av gjennomsnittelig debutalder for alkohol har stor verdi, slik at alkoholbruk reduseres. Aldersgrense for kjøp er et viktig forebyggende tiltak.”
 
Kommentar: Senterpartiet har også den oppfatning at det er ”alkoholmisbruket” som er problemet, ikke alkoholbruken, alkoholkulturen. Dermed blir den enkelte, som pådrar seg et avhengighetsproblem som følge av at han/hun følger et kollektivt godkjent og akseptert mønster, selv ansvarlig for sitt problem. Riktignok rammes også tredjeperson, men da som en følge av at den enkelte individuelle ikke kan ”holde måten”.
Folkehelsetankegangen kommer likevel inn i programmet, når målet defineres som å ”redusere alkoholforbruket i befolkningen”, noe som er helt i tråd med internasjonal alkoholforskning. Også målet om ”en kontrollert tilgang og høye avgifter”. Derimot kan man undre seg på hva det er å ”fremme sunne alkoholvaner”. I alle fall tillegger ikke alkoholforskningen holdningskampanjer og tilsvarende noen effekt.
Partiet skal ha ros for målsettingen om å heve debutalderen for alkoholbruk og for å forsvare dagens aldersgrenser for kjøp/skjenking av alkohol.
 
Senterpartiet har også et underavsnitt om narkotika.
”Narkotikamisbruk er et stort samfunnsproblem i Norge. Narkotika rammer både brukere, pårørende og lokalsamfunn hardt. Senterpartiet vil ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Forbudet mot import, omsetning, oppbevaring og bruk av narkotika skal opprettholdes. Innsatsen må målrettes for å hindre produksjon, innførsel og omsetning. Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes. Målet med stoffavhengighetsbehandling i Norge bør fortsatt være stoffrihet, mens LAR (legemiddelassistert rehabilitering) skal være et supplement”.
 
Kommentar:I narkotikaavsnittet konsentrerer partiet seg i all hovedsak om kontrollpolitikken, og skiller seg her ut fra regjeringspartnerne, AP og SV.
Understreking av at både import, omsetning, oppbevaring og bruk skal være forbudt, viser også at narkotikaspørsmålet ikke i nærmeste framtid vil bli flyttet ut av strafferettssfæren. Stortingets behandling av revisjon av straffelovgivningen i mai 2009 stadfestet dette. Jeg setter også pris på partiets understreking av at tollvesenets og politiets innsats må styrkes. Jeg er også enig i at målet med stoffavhengighetsbehandling fortsatt bør være stoffrihet, og LAR et supplement. Men det forundrer meg på hvilken måte Senterpartiet eventuelt tar inn over seg at LAR for lenge siden er blitt hovedtilnærmingen til behandling og rehabilitering for opiatavhengige.
 
Jeg savner også en beskrivelse av de åpne narkoscenene i de store byene og politikken overfor dem. Hva skal man gjøre med tunge stoffavhengige som tilbringer mesteparten av sin tid i disse miljøene, og som livnærer seg av småkriminalitet, prostitusjon, og stoffsalg?
 
Under avsnittet ” Kommunehelsetjenesten” skriver partiet at det vil prioritere og styrke primærhelsetjenesten i kommunene og styrke rekrutteringen til denne
”Spesielt må fastlegens rolle innenfor eldreomsorg, rusomsorg og for pasienter med psykiske lidelser klargjøres.”
 
Kommentar: Det er uklart hva dette betyr. Men fastlegenes rusggiftfaglige kompetanse og mulighet til å følge opp avhengighetspasienter bør absolutt styrkes, ikke minst i lys av utkastet til ny LAR-forskrift, som legger opp til et utstrakt samarbeid mellom LAR og fastlegene. Det kan likevel reises tvil om det ikke må komme til et fullstendig brudd med den fastlegerollen som eksisterer i dag. Det må avsettes betydelig mer tid til behandling av avhengighetspasienter enn det fastlegenes vanligvis har tid til. M.a.o. må man se på insentiver for å få legene til 1. å øke sin egen kompetanse, 2. bruke mer tid på å følge opp avhengighetspasienter, og 3. i større grad delta i samhandling med sosialkontor/NAV rundt den enkelte pasient.
 
Under avsnittet ”Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste”  vil Senterpartiet også gjennomgå den lovmessige og ressursmessige oppgavefordelingen mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de statlige helseforetakene.
”Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak må lovfestes for å styrke helsetilbudet blant annet innen rusomsorg, eldreomsorg, psykiatri, svangerskapsomsorg og rehabilitering. En slik ansvarsreform skal sikre innbyggerne bedre kvalitet i de lokale helse- og omsorgstjenestene og gi det forebyggende helsearbeidet et kraftig løft”.
 
Kommentar: Man har jo en slik lovfesting allerede gjennom Pasientrettighetsloven og retten til Individuell Plan. Alle som har noe innsikt i disse tjenestene vet at samhandlingen mellom de to nivåene ofte svikter, men det er tvil om flere lover er veien å gå. I alle fall må disse i så fall følges av økte ressurser, og ikke bare til kommunene, men kanskje også øremerkede midler til avhengighetsbehandling i helseforetakene.
 
I et avsnitt kommer det fram at Senterpartiet vil gjøre om de statlige helseforetakene til en styringsstruktur med direkte regionalt folkevalgt eierskap. Det framgår ikke direkte på hvilken måte dette skal organiseres. Det blir også uklart hvilke følger dette eventuelt vil få for rusgiftsektoren, hvor det er behov for et bredt differensiert tilbud, som må organiseres på tvers av regioner, for å kunne gi et best mulig individuelt tilpasset tilbud. Et råd kunne være å prøve å få den eksisterende strukturen til å fungere. Ikke fordi Senterpartiet ikke kan ha rett i at det finnes bedre organiseringsformer. Men reformer medfører alltid en masse energi inn i reformprosessen, energi som i alle fall på rusgiftområdet trenges for fullt i behandling og omsorg for pasientene. Rusreformen fra 2004 er ennå ikke fullt gjennomført. F. eks. mangler det litt på at behandlingsapparatet tilsvarer spesialisthelsetjenestestandard bl.a. når det gjelder helsepersonell, og framfor alt mangler det mye på at kapasiteten er stor nok.
 
Senterpartiet har også en rekke rusgiftrelevante kulepunkter i sitt program.
 
Forebygging
Senterpartiet vil:
Bruke rusmiddelpolitikken aktivt for å redusere volds- og vinningskriminaliteten.
• Ha økt fokus på forebygging av alkoholproblemer på arbeidsplasser.
• Øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som på offentlige areal, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, på idrettsarrangement i arbeidslivet og i organisert fritid.
• Sikre økt informasjon om skadevirkningene av alkoholbruk under svangerskap.
• Sikre økonomisk støtte til rusfrie arrangement og møtesteder.
• Videreføre ordning med tilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner.
• At alle elever i ungdomsskole og videregående skoler blir involvert i rusforebyggende programmer.
• At skolehelsetjenesten får en tydeligere rolle i forebygging og kartlegging av begynnende rusmiddelmisbruk hos ungdom.
• Sikre økt kunnskap om rusmidler blant skolelever, foreldre og lærere blant annet gjennom utvikling av læremidler og etterutdanning av lærere.
 
Kommentar:  Mesteparten av dette må man bare være enig i.. Når det gjelder rusgiftundervisning i skolen, så er ikke det nevnt i APs og SVs programmer. Jeg ønsker derfor SP lykke til med å drive dette igjennom i den nye regjeringen.
Kontrollpolitikk
Senterpartiet vil:
• Endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl 02.00.
• Innføre strengere kontroll av skjenkesteder og hardere reaksjoner ved brudd på skjenkereglene og alkoholloven.
• Styrke grensekontrollen for å hindre smugling av våpen, rusmidler og mennesker.
• Sørge for et bedre samarbeid mellom politi, tollvesen og lokale myndigheter i grenseområdene.
• Føre en restriktiv alkoholpolitikk og aktiv avgiftspolitikk.
• Innføre strengere kontroll av skjenkesteder og hardere reaksjoner ved brudd på skjenkebestemmelsene og alkoholloven.
• Opprettholde Vinmonopolet.
• At Vinmonopolet etablerer utsalgssteder i alle kommuner som søker om det.
• Beholde tollkvotene for innførsel av alkohol.
• Beholde aldersgrensene for kjøp av alkohol og styrke håndhevingen av disse.
• Forsterke kampen mot illegal omsetning og smugling av alkohol.
• Videreføre strenge straffer ved narkotikalovbrudd, og opprettholde lovforbudet mot cannabis.
• Forby bruk og besittelse av anabole steroider, styrke arbeidet mot doping i idrettsmiljøene og blant tenåringer.
• Øke innsatsen mot bruk av sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain.
• Krav om dokumentasjon ved resept må gjelde for alle legemidler som er reseptpliktig i Norge også ved privatimport ved forsendelse.
• Sette inn økte ressurser for å redusere tilgang på narkotika i fengslene.
 
Kommentar: Også her ser man at Senterpartiet tar opp kontrollpolitikken både på alkoholområdet og narkotikaområdet. Alkoholpolitisk kan man stille spørsmålstegn ved målsettingen om å opprette vinmonopol i alle kommuner som søker om det. En slik politikk vil undergrave det økonomiske grunnlaget Vinmonopolet drives etter, eller tvinge fram ordninger med ”pol i butikk” a.la. post i butikk, fordi det ikke vil være økonomisk kundegrunnlag for ordinære polutsalg i mer grisgrendte strøk. I alle fall viser forskning også at etablering av polutsalg i kommuner som fra før ikke har slike, først og fremst fører til en forbruksøkning hos storforbrukerne.
 
Mer positivt er det å trekke fram kulepunktet om forbud mot bruk og besittelse av anabole steroider, som i dag er forbudt i Sverige, men ikke i Norge. Dette imøteser jeg et lovforslag om når den nye regjeringen vel har satt seg.
 
Behandling/rehabilitering
Senterpartiet vil:
• Utvikle finansieringsordninger for kroniske sykdommer, psykiatri og rus som fremmer større fokus på og mer effektiv behandling av disse pasientene.
 • Ha lovbestemt samhandling mellom nivåene
• Utvide det kommunale helsetilbud på nivå som i dag ligger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
• Ha forsterkede sykehjem med bedre legedekning og bedre samarbeid med sykehuslegene.
• Etablere distriktsmedisinske senter og flere mobile team fra spesialisthelsetjenesten som kan bistå kommunene og primærhelsetjenesten i utredning og igangsetting av tiltak.
• At kommunehelsetjenestens ansvar for forebyggende helsearbeid styrkes blant annet gjennom at lærings- og mestringssentrene blir en kommunal oppgave, eventuelt i samarbeid med sykehus.
• Fjerne gråsonene mellom statlig og kommunal rehabilitering.
• At pasientene skal behandles på rett nivå, til rett tid og med rett kompetanse. Lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) legges til grunn. Rutiner for innleggelse og utskriving av pasienter må forbedres.
• At fastlegeordningen tilpasses et nærmere samarbeid med sykehusene.
• At kommunelegenivået forsterkes med kompetanse innen geriatri, rus/psykiatri, og samfunnsmedisin.
• Ha IT-basert informasjonsutveksling der alle ledd deltar.
Senke terskelen for offentlig støtte og innføre offentlig finansierte tannhelsetjenester for personer i rusmiddelomsorgen, innsatte i fengsel og personer med spesielle behov.
Økt fokus på de psykiske følgene ved bruk av visse typer rusmidler.
• Styrke helse- og omsorgstjenestene til pasienter med kombinert rus- og psykiatriproblematikk.
• Økt satsing og forpliktende plan for utbygging av boliger til mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere eller psykisk utviklingshemming.
• Øke antall avrusningsplasser.
• At det i hver helseregion opprettes egne rus- og avhengighetsklinikker på sykehus.
• Opprette rusakuttmottak i de største byene, slik at overdoseofre og andre under akutte ruspåvirkninger kan bli lagt inn til avrusing, observasjon og utredning. Overgang herfra til ordinær utredning og behandling bør være sømløs, det vil si ingen ventetid fra avrusing til behandling.
• Ha en sterkere satsing på lavterskeltilbud og forsterket ettervern.
• Sikre retten til individuell plan.
• Styrke behandlingskapasiteten. Behandlingstilbud må møtes med kvalitetskrav og følges opp med jevnlige kontroller.
• Gjennomføre ventelistegarantien for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser.
• Sikre helsearbeidere økt kompetanse om rusproblematikk og utvide tilbudet om opplæringstiltak for ufaglærte.
• Styrke forskningen omkring forebyggende tiltak og behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere.
• Bedre kunnskapen om og sikre bedre hjelpetiltak for barn av rusmiddelmisbrukere.
• Utvikle formalisert samarbeid på rusfeltet mellom skole, politi, frivillige organisasjoner og primær - og spesialisthelsetjenesten i alle fylker og kommuner.
• Arbeide for økt kommunal boligbygging til prioriterte grupper.
• Gi økt støtte til pårørendesenter.
• Øke antallet institusjonsplasser i alle helseregioner.
• At behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak.
• Etablere polikliniske behandlingstilbud for cannabisavhengige i de største byene, i tråd med erfaringer fra forsøk i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.
• Øke ressursbruken på lavterskeltiltak slik som feltpleiestasjoner eller andre lavterskel helsetilbud knyttet for eksempel til dagsentra, varmestuer eller boligtilbud.
• At flere domfelte med avhengighetsproblemer får sone i behandlingsinstitusjon.
 
Kommentar: Her har partiet fått med seg mange viktige krav. Men hvordan vil partiet sikre at det for eksempel blir opprettet rus- og avhengighetsklinikker på sykehus, eller rusakuttmottak i de største byene. En mulighet er å bevilge øremerkede midler, men denne tilnærmingen møter tydeligvis liten gjenklang i Senterpartiører.
Ellers er det grunn til å framheve ønsket om å opprette polikliniske behandlingstilbud for cannabisavhengige. Det vitner om at man ikke undervurderer cannabisproblematikken som ledd i narkotikaproblematikken, også når det gjelder behandlingsbehov.
 
Følgende unnlatelsessynder kan observeres: Legemiddelassistert rehabilitering – LAR er ikke nevnt med et ord. Heller ikke partiets standpunkt til sprøyterom. Er det slik at partiet har lidd nederlag i Regjeringen, og ikke ønsker å rippe opp i sårene? Heller ikke spørsmålet om heroinforskrivning, har partiet tatt standpunkt til i sitt program.
 
Det forundrer også at partiet ikke på en offensiv måte har grepet fatt i resultatene av de anbudskonkurranser som har vært utlyst, hvor private og frivillige organisasjoners institusjoner ikke har fått avtale med de regionale helseforetakene, og derfor har måttet innskrenke eller legge ned. Disse institusjonsmiljøene har jevnt over holdt godkjent spesialisthelsetjenstestandard, men de regionale helseforetakene har ikke hatt nok penger å kjøpe for. I en kritisk mangel på behandlingstilbud som Norge nå opplever, må det være riktig å ta i bruk alle de behandlingsressurser som holder mål, enten disse er private eller offenlige.
Helhetsvurdering
Partiets rusgiftpolitikk er gjennomarbeidet, og forsvarer de systemer og den politikk vi har. Med unntak for visse utelatelser, er Senterpartiet en garantist for en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk, og en offensiv behandlings- og rehabiliteringsinnsats.
 
 
Neste gang: Venstre

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter