Sosialistisk Venstreparti og rusgiftpolitikken

Utgangspunktet er ” SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 2009-2013. ”Ulike mennesker – like muligheter” -Vedtatt på SVs landsmøte i Bergen 19. - 22. mars 2009.”
Ulikt de andre partiene, har ikke SV oppsummert sine programpunkter i kulepunkter, men har tatt standpunkt til mye i selve programteksten.

Forskning:

Forskning på¨rusgiftområdet er nevnt med to setninger:
I dag vet vi for lite om hva slags behandling som virker. SV vil derfor prioritere effektstudier og sammenlignende studier både innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling og i de kommunale tjenestetilbudene. ”
 
Kommentar: Det finnes en omfattende internasjonal litteratur om behandling, slik at mye vet vi. Det er altså ingen grunn til å utsette tiltak i påvente av forskning. Imidlertid er det grunn til å etterlyse forskning på norske forhold, og kanskje spesielt effekten av forbedrede oppfølgingsrutiner etter behandling og soning, temaer som SV er inne på.
Forskning på for eksempel effekten av alkoholpolitiske eller narkotikapolitiske kontrolltiltak er ikke nevnt.
 
Forebygging:

Under avsnitt 4.3.1 ”Forebygging” heter det:
”Det er en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og voldsbruk. SV vil arbeide for en restriktiv alkoholpolitikk og nasjonale retningslinjer for tidsbegrensninger av åpnings- og skjenketider.”
 
Kommentar: Strengt tatt er dette det eneste som står i programmet om både forebygging og kontrollpolitikk. Til gjengjeld har punktet vide tolkningsmuligheter. En mulig tolkning er at det er en årsakssammenheng mellom økt alkoholforbruk og økt voldsbruk, og at det må være et mål å redusere alkoholforbruket i befolkningen generelt. Så klar er ikke SV. Dermed begrunnes heller ikke så godt kravet om en restriktiv alkoholpolitikk. SV går i alle fall inn for nasjonale reguleringer, i motsetning til for eksempel Venstre, og delvis SP som setter det kommunale selvstyret i høgsetet.. Og regjeringsforslaget om en time kortere skjenketid, har her også forankring i SVs program.
 
Det savnes fullstendig programpunkter om rusgiftspesifikk primærforebygging i skolen.
SV er jo skolepartiet, og burde ha vært mer eksplisitte på dette. Imidlertid har SV i praksis vist liten interesse for rusgiftundervisning i skolen, og deres representanter har i andre sammenhenger for eksempel uttalt at russefeiringen er en privatsak, til tross for den åpenbart skadelige effekten denne har på elevenes eksamensresultater og framtidige alkoholvaner.
SV har imidlertid programpunkter som kan tolkes som sekundærforebyggende i forhold til skolen. Under avsnittet 4.1.7: “En trygg oppvekst” heter det:
”SV ønsker å sikre at barn og unge som lider under overgrep eller omsorgssvikt får den hjelpen de trenger. Dette gjelder barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse eller press til ekteskap, og barn og unge som lider under omsorgspersoners bruk av rusmidler, psykisk sykdom, fattigdom eller annet.SV ønsker derfor å styrke skolehelsetjenesten og den sosialpedagogiske kompetansen i skolen og i det øvrige hjelpeapparatet for barn og unge.”
 
Kommentar: En styrking av skolehelsetjenesten og sosialpedagogikken i skolen vil være et godt bidrag til å hindre at allerede vanskeligstilte elever faller ut. Her nevnes omsorgspersoners bruk av rusgifter som en problemfaktor, men man burde kanskje også nevnt elevenes egen bruk av alkohol og narkotika, som en viktig årsak til problemer i skolen, hvor også ordinære foreldres holdninger til rusgifter utfordres.
M.a.o. Jeg synes litt av folkehelseperspektivet mangler i SVs forebyggingstenkning, dvs. et perspektiv som angår oss alle og ikke bare dem som allerede har problemer eller som har så ugunstige livsforhold at de med stor sannsynlighet vil få det. .

Behandling/rehabilitering
 
Hovedproblematikken beskrives under avsnitt 4.1.5. ”Helhetlig helsevern for rusmisbrukere”. Her kommer programkrav og årsaksforklaringer om hverandre. Jeg vil kommentere i den rekkefølge de forekommer i programmet.
”Alt for mange med rusproblemer får ikke hjelp.Helsevernet for rusmisbrukere har i for stor grad vært overlatt til private, ideelle organisasjoner, og må styrkes.SV mener helsevern for rusmisbrukere er et offentlig ansvar. Dette er også den beste måten å sikre kvalitet og kontroll med denne viktige tjenesten.”
 
Kommentar. At ikke alle får hjelp, skal jeg være den første til å skrive under på. Men skyldes dette at behandlingstiltakene har vært overlatt til private? Et annet perspektiv kunne være at rusgiftproblematikere har vært en pariakaste som det offentlige og allmenheten ikke har villet satse på, og som historisk ikke ville ha hatt noe tilbud i det hele tatt dersom ikke frivillige organisasjoner og andre private hadde satt i gang på egen hånd. De private gir fortsatt betydelige bidrag til helheten og differensieringen i behandlingsapparatet.
 
Det offentliges satsning på avhengighetsbehandling har imidlertid tatt seg opp, ikke minst når det gjelder å få kontroll over kvaliteten både i det offentlige og private behandlingsapparatet. Ingen private institusjonen kan i dag drive avhengighetsbehandling uten å ha avtale med et regionalt helseforetak, og de private må gjennom offentlige anbudsinnbydelser tilfredsstille krav til så vel pris, som kvalitet. Problemet de siste årene har heller vært at de regionale helseforetakene ikke har hatt nok penger til å kjøpe institusjonsplasser for fra alle de private som allerede er i feltet, og som i og for seg tilfredsstiller alle kvalitetskrav, men som likevel faller igjennom i kampen om begrensede ressurser. Resultater er at gode behandlings- og kompetansemiljøer har slitt med å overleve, eller er blitt nedlagt, mens pasienter står i kø for å få plass på de samme institusjonene. 

Jeg er enig i at Tverrfaglig Spesialisert Avhengighetsbehandling, TSB, skal være et offentlig ansvar. Men tiltakene kan med fordel være en kombinasjon av offentlig og private institusjoner.
 
Det forundrer meg også at SV i denne sammenhengen ikke har sagt noe om behovet for langtidsplasser. I en periode hvor behandlingstidene blir redusert. bl.a. for å få flere gjennom systemet, burde SV kanskje også sagt noe om at også antallet langtidsplasser bør bygges ut.
 
”SV vil foreslå en tiårig forpliktende opptrappingsplan, slik det nå er gjennomført for psykisk helsevern. Planen må innebære øremerkede midler til rusfeltet både i kommunene og i de regionale helseforetakene. I tillegg skal behandlingskøene være fjernet i løpet av stortingsperioden ved at eksisterende tilbud utnyttes og nye behandlingsplasser opprettes med øremerkede midler.”
 
Kommentar: Dette er krav som samsvarer godt med rusgiftfeltets ønsker. Vi har fått en opptrappingsplan, men uten penger. I årets budsjett kom det riktignok 300 millioner, fordelt på kommuner og helseforetak, men i forhold til behovet er dette lite. Vi snakker egentlig om økte bevilgninger på 2-3 milliarder årlig her. Er Kristin Halvorsen som finansminister beredt til det? Det er å håpe, når partiet i kommende stortingsperiode også programforplikter seg til å fjerne behandlingskøene. Som vi ser av programformuleringene, innebærer det også at eksisterende tilbud utnyttes, og det må vel gjelde både offentlige og private?
Et viktig prinsipp som slås fast her, er at penger til rusgifttiltak skal øremerkes. Dette er undertegnede helt enig i, men ser for seg at før man har fått til dette, må man gå noen runder med Liv Signe Navarsete og Senterpartiet.
 
Programmet inneholder flere punkter om avgiftning, behandling uten ventetid, oppfølging og rehabilitering, i og utenfor institusjon og i fengsler. Plassen tillater ikke å kommentere dette, som det i mange tilfeller er stor enighet om. Spørsmålet om LAR kan det imidlertid være grunn til å se nærmere på:
 
”Ventetida må reduseres for de som skal få behandling med metadon og buprenorfin, såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for LAR-behandlingen. LAR-pasienter må sikres sosialfaglig oppfølging, og fastlegen må få adgang til å skrive ut medisin mot heroinabstinenser. SV vil vurdere spørsmålet om et begrenset forsøk med utdeling av heroin når et bedre beslutningsgrunnlag foreligger, etter at det regjeringsoppnevnte utvalget har kommet med sin anbefaling.”
 
Kommentar: Ventetidene er kanskje ikke det store problemet nå, når ca. halvparten av alle landets injiserende opiatbrukere allerede er inne i LAR. Det er usikkert hva som menes med at faglige kriterier må ligge til grunn. Har det ikke vært faglige kriterier som har ligget til grunn for inntak i LAR fram til nå? Jeg er også enig i at LAR-pasienter må ha sosialfaglig oppfølging, noe som har vært et savn fram til nå. Dette dreier seg ofte om knappe økonomiske og faglige ressurser i kommunene. Og det høres det ut som SV vil gjøre noe med. Det som ikke er nevnt, er at LAR ikke er en behandling i seg selv, men at medisineringen skal gjøre pasientene mottakelige for andre tilbud, bl.a. institusjonstilbud.
En presisering av at LAR-pasienter trenger institusjonstilbud, dagtilbud og polikliniske tilbud, hadde vært på sin plass.
 
Det er også usikkert hva som menes med at fastlegen skal få adgang til å ”skrive ut medisin mot heroinabstinenser”. LAR har jo et ganske utstrakt samarbeid med fastlegene i dag når det gjelder pasienter som er inkludert i LAR. Men mener SV at fastlegene skal skrive ut Dolcontin og Temgesic til pasienter på egen hånd, da er de ute på ville veier.
Det finnes så mange slags fastleger, og de aktive og entusiastiske som virkelig vil følge opp sine opiatavhengige pasienter, de kan LAR samarbeide med.. Et system må det være, og undertegnede foretrekker at kontrollen med forskrivning av substitusjonsmedikamenter foregår via LAR. Det er det også lagt opp til i den nye LAR-forskriften som nå nettopp har vært ute på høring.
 
SV har også i utgangspunktet stilt seg positive til utdeling av heroin, selv om de har avfunnet seg med Bjarne Håkons Hanssens kompromiss, nemlig å la et utvalg utrede dette først, Stoltenbergutvalget. Men holdningen til heroinutdeling og til fastlegeforskrivning av abstinensmedikamenter, som på ingen måte har vært hemmelige standpunkter, kan godt ha vært de programpunktene som har fått velgerne til å stille spørsmålet:
”Kan vi stole på SV i narkotikapolitikken?”
 
”Også mennesker i aktiv rus må sikres verdighet og hjelp, for eksempel gjennom lavterskelhelsetilbud, væresteder, arbeid, aktivitetstilbud, gratis rettshjelp og andre skadebegrensende tiltak. SV mener sprøyterom er et viktig tilbud for å redusere overdosedødsfall og som ledd i rehabiliteringen av rusavhengige.”
 
Kommentar: Her er nok SV ute med ideologiske briller. Det er ikke dokumentert at sprøyterom forebygger overdosedødsfall. Det har vært en økende andel akutte overdoser i sprøyterommet i Oslo i den siste evalueringsperioden, sammenlignet med den første, noe som tyder på en forverring av injeksjonskulturen. Dessuten vet man at de fleste overdoser opptrer mer enn en time etter injeksjon. Da er brukerne for lenge siden ute av sprøyterommet. At personalet sksepterer injeksjoner i hals og lyske er også svært risikabelt. Bare 11 prosent av besøkene innebærer helse- eller sosialfaglig oppfølging, og det meste av dette dreier seg om somatikk. For å håndtere dette har sprøyterommet knyttet til seg en egen feltpleietjeneste, noe som viser at mesteparten av denne oppfølgingen kunne ha foregått i den ordinære feltpleien. Av 1429 oppfølginger var bare 84 formidling til avhengighetsbehandling, og det vites ikke i hvor stor grad disse resulterte i behandling.
Sprøyteromsspørsmålet er også ett av standpunktene der SV kommer i konflikt med alle narkotikamostanderne, og dermed havner i dårlig selskap. Her må SV snu, skal de bli troverdige i narkotikapolitikken.

Helhetsvurdering
 
Alt i alt er det mye bra rusgiftpolitikk i SVs program, spesielt behandlings- og rehabiliteringspolitikk. Alkoholpolitikken er mangelfull, men det som står peker i riktig retning. Forebyggingsavsnittet er også mangelfullt. SV er mer opptatt av dem som har problemer enn av dem som skal forhindres fra å få det.

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter