Prinsipper for rusgiftmotstand

Sosialt ansvar – personlig alkoholatferd – avhold

Publisert 2014-09-23

FMR er en rusgiftpolitisk organisasjon som stiller politiske krav til det samfunnet vi er en del av. Men vi stiller også krav til oss selv. Det handler denne artikkelen om.

ansvar-500.jpgAvhold er naturlig

Alkohol er ingen nødvendighet. Flertallet av verdens befolkning drikker ikke alkohol. Flertallet i Norge er promillefri storparten av sin våkne tilværelse, i flertallet av situasjoner. Fravær av alkohol er en naturtilstand.

Det at mennesker har et naturlig behov for rus og løftede sinnstilstander er ikke ensbetydende med at folk alltid har dekt dette behovet med alkohol eller andre rusgifter. Mange russituasjoner er frie fra bruk av alkohol eller andre rusgifter.

Dersom folk må drikke alkohol i sosiale situasjoner, viser det at det allerede er oppstått en situasjonsavhengighet av alkohol. Den som ikke drikker må også møte de samme situasjonene og lære seg å takle dem uten alkohol.

Alkohol er potensielt skadelig og farlig for alle. De fleste alkoholbrukere har noen gang vært fulle. Så lenge alkoholbruken aksepteres, vil en del av brukerne uunngåelig havne i fyllesituasjoner, sporadisk eller regelmessig.

Fylla representerer en belastning for brukerens kropp og helse, og er en livskvalitetsreduserende faktor for alle som av og til eller ofte er utsatt for andres fyll. Enhver fyllesituasjon er en risikosituasjon for brukeren selv og/eller for andre.

Alkoholbruk opprettholder tradisjonen

Alle varer trenger reklame. Den vellykkede måteholdsbrukeren er god reklame for den skadelige varen alkohol. Tradisjonene og kulturen rundt alkohol opprettholdes av alle som bruker alkohol. Foreldre som bruker alkohol påvirker sine barn til det samme, og svekker deres motstandskraft mot et stoff som i utgangspunktet er en av de største negative folkehelsefaktorene i landet. Den som drikker alkohol, påvirker andre til å gjøre det samme. Den som ikke drikker, påvirker andre til å la være.

Avhold fra alkohol – en kampmetode

FMR hevder at totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter er det eneste riktige. Enten er en en del av rusgiftkulturen og er med på å holde kjemikaliepresset oppe, eller så er en ikke en del av rusgiftkulturen og da motarbeider en den.

Alle mennesker påvirker andre med atferden sin. Dersom en bruker rusgift, påvirker en som regel også andre i retning av å gjøre det samme. Bruker en ikke rusgifter, påvirker en ofte andre til å la være. Enten så blir en en del av løsningen eller så blir en en del av problemet, den omfattende alkoholkulturen.

Nøytralitet er umulig

En kan ikke holde seg nøytral i dette spørsmålet mer enn i andre spørsmål. Det er måteholdslinja og den aktive spredningen av den som får folk til å tro at det er mulig med rusgiftbruk uten at det oppstår rusgiftskader. På individuelt plan kan man kanskje med s.k. måteholden/leilighetsvis bruk tilsynelatende unngå skader. Men ingen kjenner sin egen sårbarhet. Og så lenge rusgifter finnes i samfunnet, vil det også finnes sårbare individer som pådrar seg problemer på grunn av det. Dersom vi virkelig vil velge side i dette spørsmålet står valget altså mellom avhold eller måtehold.

Et politisk standpunkt

Spørsmålet om totalavholdsstandpunktet er derfor i hovedsak et spørsmål om politisk og samfunnsmessig standpunkt og ikke bare et personlig spørsmål. Det er ikke et privat spørsmål om en skal holde på med å styrke rusgiftkulturen eller om en skal motarbeide eller svekke den.

Ved konsekvent å nekte bruk av alkohol eller andre rusgifter oppnår vi å bryte det drikkepresset vi til daglig blir utsatt for. Vi oppnår at det blir debatt om spørsmålet der vi ferdes og at flere tar til å tenke over saken.

Ved å bygge ut og kjempe for rusgiftfrie miljø, og selv gå foran med gode eksempler, kan vi være med på å overbevise andre om at en rusgiftfri livsstil er mulig og ønskelig, og dermed også gi dem lyst og mot til å prøve selv.

Totalt avhold er en metode for å vise solidaritet med alle rusgiftskadde, og med alle dem som kommer til å bli det som følge av den sterke alkoholtradisjonen og den utbredte alkoholspredningen i samfunnet. Men framfor alt er det en metode til å vise solidaritet med den eller de i alkoholbrukerens omgivelser, pårørende, kolleger, studiekamerater, venner, som blir utsatt for negative effekter av hans eller hennes alkoholbruk.

Frihet

Mange ønsker frihet til å velge selv om de vil drikke alkohol uten barnepiker som skal passe på. Den som er totalavholds velger også selv, det er ingen som tvinger oss til å la være å drikke alkohol. Men når vi framholder at alkohol i hovedsak har skadelige effekter for den enkelte og for samfunnet, øker det troverdigheten dersom vi som enkeltindivider og FMR-medlemmer også tar konsekvensen av dette ved å avstå fra all alkoholbruk.

Dessuten: Frihet er å gjøre det man vil så lenge det ikke skader andre. Alkoholproblemet skader mange, og innskrenker andres frihet. Den som er avhengig av alkohol, eller som blir utsatt for drikkepress, har heller ikke full frihet. Totalavhold er derfor et frigjøringsprosjekt både individuelt og samfunnsmessig.

Hvem trenger vår avholdssolidaritet?

  • De som ønsker å holde seg borte fra alkohol på grunn av avhengighetsproblemer.
  • Barn og andre pårørende av alkoholavhengige som trenger støtte og alkoholfrie miljøer.
  • De som ikke kan, ikke vil eller ikke tør drikke alkohol.
  • Framtidige generasjoner, ungdom som trenger å utsette eller ikke gjennomføre alkoholdebuten
  • Alkoholbrukerne, som gjennom å ha alkoholmotstandere i sitt miljø påvirkes til å drikke mindre enn de ellers ville ha gjort.

Et prinsippspørsmål

Totalavhold er konsekvensen av at det ikke er «alkoholismen» og «narkomanien» som er hovedproblemet, men rusgiftpassiviseringen og de akutte rusgiftskadene blant mer og mindre måteholdne brukere.

Totalt avhold er ikke bare en effektiv kampmetode, men et prinsipp-spørsmål. Vil en fullt og helt velge de undertryktes og rusgiftskaddes side i dette spørsmålet, da finnes det ingen annen rusgiftpraksis enn totalt avhold. n

Spørsmål

  1. Artikkelen hevder at alkoholfrihet er en natur­tilstand, og at storparten av verdens befolkning ikke drikker alkohol. Hvordan stemmer dette med de oppfatninger vi får om dette i vårt eget samfunn?
  2. Hvilken betydning har det at mange mennesker velger å bruke alkohol?
  3. Avhold blir her framstilt som en kampmetode. Hvordan stemmer dette med oppfatningen av avhold som et moralsk anliggende?
  4. Hva kan du oppnå ved å avstå fra å bruke alkohol?
  5. Frihet blir ofte brukt som argument for alkoholbruk. Er rusgiftmotstandere mer ufri enn alkoholbrukere eller alkoholavhengige?
  6. Det hevdes at totalt avhold fra alkohol og andre rusgifter er et prinsippspørsmål. Hvilken holdning har du til dette prinsippet?

Send dine reaksjoner til post@fmr.no