Onsdag 12. november lanserte statsminister Bondevik planen om å sette ned en verdikommisjon med mål om å bedre det norske folks moral. Dagbladet serverte saken i fete typer og kunne avsløre at "De ekstreme ungdomsgruppene" var blant dem som skulle stanses.

Det sto ingenting om rasistiske pensjonister som stikker deg i ryggen med paraplyspissen når de sniker i køen på Rema 1000.

Aftenposten hadde fredag den 7. november et stort oppslag om ungdoms bruk av narkotika, alkohol og sigaretter i følge resultatene av en stor europeisk undersøkelse blant niendeklassinger - 4000 av dem norske. Den norske delen er behandlet av Statens Institutt for alkohol og narkotikaforskning (SIFA). Kort fortalt drikker norsk ungdom minst i Europa, svært få har prøvd narkotika sammenlignet med andre Europeiske land, mens røykingen er det nok litt verre med.

Det jeg festet meg ved var tallene under "Har prøvd hasj eller marihuana". Her kom det fram at dette gjaldt 6% av ungdommene. "Men, i alle dager..", tenkte jeg. Tallene fra den norske SIFA-rapporten 1997 hevder jo at det er 13,4% av norsk ungdom som har prøvd hasj eller marihuana - og 25,7% i Oslo. Forklaringen på det store misforholdet mellom tallene er at tallene i SIFA-rapporten bygger på undersøkelser blant 15 til 20-åringer, mens den europeiske undersøkelsen har konsentrert seg om 15 til 16-åringer.

Jeg tenkte da at dette egentlig ikke var så rart fordi jo eldre en er, jo lengre tid har en på å en eller annen gang prøve hasj. Men, det interessante er at tallene for "brukt hasj eller marihuana siste 6 måneder" gjelder: 2,4% av 15-16 åringene, 5,3% av 17-18 åringene og 5,5% av 19-20 åringene. Altså er det de "unge voksne" som drar opp statistikken - ikke ungdom. For jeg vil faktisk påstå at en 20-åring kan betegnes som en ung voksen mens en 16-åring definitivt er en ungdom. Tabloidavisene skriver om "sjokktall" i samme setning som ordene narkotika og ungdom. Selv om det tross alt dreier seg om unge voksne når debatten befinner seg øverst på statistikken.

Så lenge narkoman er synonymt med ungdom vil ungdom fortsatt bli sett på som klienter framfor ressurser. Eldre mennesker vil forsette å gå i en stor halvsirkel rundt ungdommer som står samlet på et gatehjørne og ungdom vil måtte kjempe seg til ungdomshus for at de ikke skal ende som narkomane i kriminelle miljøer. Var det noen som sa noe om at ungdomshus kunne være en bra ting i seg sjøl fordi ungdom også har krav på tilbud uten at det behøver å være noen annen grunn enn at det er gøy?

Hva er vel mer håpløst enn voksne som synes "det er så flott med ungdom"? - Så lenge de ikke har piercing, ikke banner og ikke er flere enn max to sammen vel og merke.

Jeg ble oppringt av en lærer som ville ha besøk av Ungdom Mot Narkotika UMN. Læreren ville ha oss til å snakke for foreldre og "gi dem en sjekkliste på hva de skal se etter for å gjennomskue sine barn hvis de bruker narkotika". Jeg svarte at vi gjerne ville komme, men at vi ikke kom til å snakke om sjekklister. Da var vi ikke interessante lenger. Senere fant jeg en slik liste i novembernummeret av Det Nye - en liste med følgende overskrift: "Kjennetegn for ecstasybrukere". Psykolog Marit Snyen ved Akuttavdelingen for stoffmisbrukere i Drammen slo i bordet med "symptomer" jeg overhodet ikke hadde noen problemer med å gjenkjenne. Problemet er bare det at jeg gjenkjenner dem i forhold til meg sjøl - slik jeg var da jeg gikk på gymnaset. Og jeg har ikke engang prøvd ecstasy.

Det Nye kan avsløre følgende trekk ved ecstasybrukere:
- Søvnproblemer Jeg noterte i margen: Det er ikke lett å sove når man er forelska, heller ikke hvis man gruer seg til den prøven man skal ha neste dag og heller ikke hvis man er inne i en rastløs periode.

- Tretthet, sover mye på ukedagene.
jeg noterte videre: Kari Anne 17 år; skole, elevrådet, jobbe med lokallag av diverse organisasjoner, være sosial på café, rålese på historieprøven, lange samtaler i telefonen, seine kvelder, tidlige morgener, skal ha bra karakterer, skal ha det moro med venner, skal drive med det jeg synes er viktig og gøy.. Resultat: Jeg sov middag hver dag jeg hadde praktisk mulighet!

- Store humørsvingninger
.. Og særlig hvis man er 17 år og hormonene danser salsa i kroppen.

- Mister interesse for gamle aktiviteter, blir latere i ukedagene
nå begynner det å bli vel fullt i margen: Så når poden ikke lenger er så interessert i å fortsette i korpset og pakker ned triangelet i en skoeske før den blir båret opp på loftet - ja, da må varsellampene begynne å blinke febrilsk inne i hodet på opphavet. Dessuten: hva betyr det at man blir latere i ukedagene? Betyr det f.eks. at man sitter inne på rommet med en venninne og prater om livet, døden og kjærligheten mens man tidligere gikk på turn?

Poenget er at disse "kjennetegnene" er noe som passer på de fleste ungdommer. Konsekvensene av disse sjekklistene er at foreldre kan bli mistenksomme, engstelige og oppfattes kontrollerende og kritiserende på en måte som iallfall ikke vil invitere til dialog mellom to ganske så ulike verdener. Derfor har jeg laget en sjekkliste som ungdom kan sette seg ned med sammen med foreldrene sine.

Kjennetegn for bra mammaer og pappaer:

  • Snakker oftere med deg enn til deg.
  • Spør oftere om hvordan du har det i friminuttet på skolen enn om hvilke karakterer du har oppnådd.
  • Gjør det klart for deg at også de er tilhengere av regelen "du er uskyldig til det motsatte er bevist". Utsetter deg ikke for urettmessig mistenkeliggjøring til stadighet.
  • Kritiserer ikke vennene dine med mindre de har noe konstruktivt å komme med.
  • Er flinke til å minne deg på om at de er veldig glad i deg fordi du er du - ikke på grunnlag av det du klarer å prestere.
  • Tar seg tid til å bli kjent med deg.
  • Hvis foreldre kan svare bekreftende på de to siste punktene kan du være ganske sikker på at de har gjort jobben sin.

Og, den jobben er viktig, for er det noen som kan forandre denne verdenen til et mer all right sted å være - så er det ungdom. Mens voksne inngår kontrakter ved å motta den lønnen de trenger for å overleve fra det bestående, er ungdom i en mye friere posisjon. Ungdom har ikke inngått kontrakten enda og kan derfor kritisere fra et fristilt ståsted. Dessuten tør de å rope høyt fordi de enda har tro på at det går an å forandre - fordi de ikke godtar at noe "bare er sånn, fordi det alltid har vært sånn".

Livsvisdom er ikke bare å ha lang erfaring fordi man har levd lenge, det er også mye visdom i det å forstå verden uten å ha vært gjennom den kverna som former oss til lydige borgere. Ungdom har den typen livsvisdom som gjør at det ikke er så enkelt å godta undertrykking og urettferdighet. Og hvis det er uansvarlig og naivt - ja da skulle jeg ønske flere kunne være nettopp det.