Ut av tåka – et kursopplegg for cannabisavhengige i Oslo

Av Knut T. Reinås

Publisert 2012-03-14

På FMRs fagdag 2011 var temaet «Hasj og marihuana – over- eller undervurdert problem?». To av innlederne på seminaret var Malin Rørendal og Håvard Haugstvedt som begge jobber med prosjektet «Ut av tåka», i regi av Uteseksjonen i Oslo. Dette er et tilbud til cannabisavhengige ungdommer i Oslo kommune.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Malin Rørendal og Håvard Haugstvedt fra Uteseksjonen i Oslo arbeider med Ut av tåka-prosjektet. Her, sammen med Thomas Lundqvist, som har utarbeidet kurs metodikken (i midten) på FMRs fagdag

Uteseksjonen har arbeidet med denne målgruppen gjennom flere kurs i 2006 og 2007 og også gjennom grupper og individuelt oppfølgingsarbeid i 2010. «Ut av tåka» er en videreføring av dette arbeidet. Ettersom cannabis er en av de mest utbredte rusgiftene blant ungdom i Oslo, er det stor etterspørsel etter kunnskap om cannabis og behandling for cannabisavhengighet. Det er stor interesse for å komme med på kursene, forteller Rørendal og Haugstvedt.

Målgruppen for tilbudet er unge i Oslo opptil 25 år som har ulik motivasjon for å slutte med cannabis. Det er både ungdom som har holdt på med hasj en god stund, og som er motiverte for å slutte, og ungdom som er bekymret for at de røyker «for mye» hasj, og som ønsker å få vite mer og eventuelt få bedre kontroll med hasjbruken.

BASERT PÅ LUNDQVISTS METODIKK

Prosjektgruppen vet ikke hvor mye de kan oppnå med «Ut av tåka», men har som målsettinger å etablere et lett tilgjengelig tilbud til unge som har problemer med cannabis­bruk, etablere et byomfattende tilbud, spre kunnskap om metoden / tiltaket og om cannabisavhengighet generelt, og å forankre tiltaket som et fast tilbud i bydelene i Oslo. SALTO-koordinatorene (SLT-koordinatorer i andre deler av landet) i bydelene er en av samarbeidspartnerne. Ellers deltar Kompetansesenter Rus – Oslo i utviklingen av prosjektet. Innholdet i kursene tar utgangspunkt i Thomas Lundqvists program for hasjavvenning, slik dette bl.a. kommer fram i boka «Ud af hash missbrug» (Lundqvist og Ericsson, 1995).

Programmet er basert på kognitiv terapi og fokuserer på syv sentrale kognitive evner som svekkes ved kronisk cannabisbruk.

Disse syv sentrale kognitive evnene er:

  • Den språklige evnen
  • Evnen til å trekke riktige konklusjoner
  • Evnen til fleksibilitet i tankegangen
  • Evnen til å huske
  • Evnen til å sette sammen en helhet av enkeltdeler
  • Evnen til å kunne orientere seg i rommet
  • Evne til å bruke gestalthukommelsen – til å skape mønster og bilder av det man ser og opplever

Rørendal og Haugstvedt forteller at de nå jobber både med individuell hasjavvenning, bevisstgjøringssamtaler, foreldresamtaler, og at de vil gi gruppetilbud i 2012. De driver også en selverfaringsgruppe, som består av tidligere hasjbrukere, som har avsluttet bruken, en slags selvhjelpsgruppe.

OPPLÆRING AV KURSHOLDERE

De satser dessuten på kompetanseheving – opplæring av personale i bydelene, slik at disse skal bli i stand til å drive kurstilbud på egen hånd.

Det satses ellers på generell kunnskapsformidling om prosjektet og metodikken både overfor media, overfor andre fagfolk i kommunen og overfor politikerne.

Foreløpig har Uteseksjonen satt i gang et kurs i hasjavvenningsprogrammet overfor 23 ansatte i fem bydeler, til sammen fire hele dager, som går parallelt med at de ansatte driver «Ut av tåka»-tilbud for cannabisbrukere i sin bydel. Hensikten er at de ansatte skal bli i stand til å drive «Ut av tåka»-kurs på permanent basis.

TÅLMODIGHET TRENGS

Det er ikke så enkelt å formidle kunnskap om cannabis til hasjrøykende ungdommer, forteller Rørendal og Haugstvedt. På grunn av de reduserte kognitive funksjonene må man være veldig konkret når noe skal forklares, man må bruke illustrasjoner og bilder, fordi det viser seg at bilder og tale samtidig gir bedre oppfattelse enn en av delene alene. I tillegg må man bruke repetisjoner, for litt etter litt å få gjennomslag for det en vil formidle. I tillegg, og ikke minst viktig, det må bygges opp en relasjon mellom kursholderne og deltakerne, slik at informasjonen blir mottatt som troverdig. Kurset bør også munne ut i raske tilbud om oppfølging for de kursdeltakere som ønsker og trenger det. I det hele tatt må kurset tilpasse seg den enkelte deltaker og være fleksibelt når det gjelder å finne løsninger.

AVVENNING I TRE FASER

Hasjavvenningsprogrammet går over åtte uker. I programmet inngår det kartlegging av hver enkelts motivasjon og målsettinger. Man forsøker å styrke motivasjonen og bearbeide ambivalens. I tråd med Lundqvists modell, deler man inn avvenningen i tre faser. Fase 1 har et medisinsk preg. Kursholderne diskuterer kursdeltakerens opplevelse av hasjens farmakologiske effekter, og de avvenningssymptomene som viser seg. Selv om hasjrøykeren har hatt lengre opphold i cannabisbruken tidligere, er han oftest ikke klar over hvilke abstinenssymptomer som oppstår.

Overgangen til Fase 2 pågår fra ca. den 5. til den 12. dagen. I denne perioden holder ikke hasjens beroligende effekt lenger angsten nede på et lavt nivå, dvs. til og med tredje uke etter siste røykeepisode. Fase 2 har et psykologisk preg. Følelsen av ensomhet og isolasjon blir sterkere hos kursdeltakeren, men også andre følelser fyller ham/henne på en kvalitativt ulik måte, sammenlignet med da han brukte cannabis. Han har likevel ingen mulighet til å bearbeide disse følelsene, ettersom det kan ta opp til tre uker før han er i stand til å styre sine egne tankebaner. Den tredje fasen inntreffer når den hasjframkalte angsten avtar, dvs. når kursdeltakerne har fått en ny evne til å gjøre mer fullstendig det ufullstendige virkelighetsbildet de har hatt. Denne fasen har et sosialt preg. Kursdeltakerne har ennå ikke gjort opp med sin hasjidentitet og ikke levd hasjfritt lenge nok til å kunne skape en hasjfri identitet. Denne fasen er i virkeligheten starten på en ny identitetsutvikling som man håper den tidligere hasjbrukeren skal fullføre på egen hånd.

De tre fasene kan illustreres som i figuren nedenfor: 

Figur 1: Sammenhengen mellom reduksjon i THC-nivå og angstfølelse opp til 6 uker etter siste inntak av cannabis.

Som en ser, vil angstfølelsen kunne øke i fase 1 og 2, samtidig som THC-konsentrasjonen i hjernen gradvis reduseres. Men i fase 3 ser en at også angsten går kraftig ned, samtidig som THC-nivået nærmer seg null.

AKUTT OG KRONISK RUS

I løpet av kurstiden gjennomgås også hvordan THC, det psykoaktive stoffet i cannabis påvirker hjernen, ved å benytte seg av spesielle reseptorer som ligger her, spredd over hele hjernen, og som er beregnet på å ta imot signaler fra nevrotransmitteren anandamid, som finnes i hjernen hos alle mennesker. Som det framgår av figuren nedenfor finnes disse reseptorene i særlig stor konsentrasjon i hjernens lystsenter, hvor hasjrusen framkalles, men de finnes også i de fleste av de øvrige delene av hjernen, og cannabispåvirkning her forstyrrer en rekke hjernefunksjoner. Siden hjernen stort sett består av fettvev, og THC er fettoppløselig, binder THC seg til hjernevevet for lengre tid. Dette er også bakgrunnen for at vi skiller mellom akutt rus og kronisk rus av cannabis.

Figur 2: Utbredelsen av cannabinoidreseptorer i hjernen.

UNGDOMS EGNE UTSAGN OM RØYKINGA SI:

 

«Jeg satt bare nede i kjelleren, spilte playstation og røyka hele dagen. Røyka og sov, røyka og sov». Mann 19

«Jeg glemte ting hele tida, måtte gå frem og tilbake og spørre om ting». Mann 20

«Jeg følte meg utafor på jobb, klarte ikke følge med på det folk snakka om». Kvinne 21

«Blei redd for at jeg ikke likte damer lenger. Kjente ikke sånne følelser lenger». Mann 22

«Var redd for å bli en sånn rar fyr som bare var inni skogen på en hytte aleine og røyka». Mann 20

SITATER OM HVORDAN DE KOGNITIVE EVNENE BLE BEDRE ETTER RØYKE­STOPP:

«Jeg snakker mer med andre og lytter, er mer interessert i det de sier. Klarer å holde en samtale, finner liksom flere ord». Mann 22

«Jeg husker bedre og slipper å hele tiden gå tilbake og sjekke på mobiltelefonen hvem jeg sist snakket med for å komme på avtaler». Mann 18

«Nå kan jeg smile skikkelig uten å være redd for at folk tror jeg er gal». Mann 19

«Jeg var i et kjærlighetsforhold, forelsket. Jeg kunne giftet meg med en plante… Men de negative konsekvensene var så store at jeg måtte slutte». Mann 20

VEIEN VIDERE

Det vil bli et nytt opplæringskurs for personale i bydeler i Oslo i 2012, for etter hvert å få forankret modellen i alle bydeler. Det vil bli vekslet mellom gruppe og individuelt tilbud. Det vil bli satset mer på ettervern og nettverksarbeid, og det satses også på et nærmere samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Hvor veien går ut over dette var Rørendal og Haugstvedt usikre på. Men man kunne kanskje ta initativ til enn eller annen form for cannabisnettverk eller forum for fagfolk som driver med cannabisavvenning? De var i alle fall sikre på at de ville skape et varig tilbud med kursvirksomhet. Men de ser også behovet for en fast hasjavvenningsklinikk eller rådgivningssenter.

VIL DU VITE MER OM «UT AV TÅKA»?

Ta kontakt med:

 

Malin Rørendal
Malin.rorendal@rme.oslo.kommune.no

Håvard Haugstvedt
Havard.haugstvedt@rme.oslo.kommune.no