Vedr. begrepsbruk på rusgiftfeltet

Vi er blitt kjent med Helsedirektoratets brev av 26.02.2014, vedr. ”Forslag til begrepsbruk på rusfeltet”, vedlagt notatet  ”Entydig begrepsbruk – Fra mandat ny retningslinje TSB”, hvor direktoratet foreslår å klargjøre noen utvalgte begreper. Selv om dette forslaget ikke er ute på høring, tillater FMR seg å komme med noen kommentarer og tilleggsforslag.

Rus:

Direktoratet er kritiske til den måten ”rus” omtales på i både offentlige dokumenter og i massemedia. I tillegg til de eksemplene direktoratet nevner (rusmisbruk, ruslidelse, ruskarriere og lignende) kan også nevnes ”rusbehandling”, som på ingen måte samsvarer med den aktivitet som faktisk skjer, hvor man behandler pasientens avhengighetslidelse, mens han/hun stort sett er helt edru. Vi vil også peke på ordstillinger som av og til forekommer, som for eksempel ”rus og alkohol”, hvor ”rus” her tydeligvis henviser til illegale stoffer.

Direktoratet forslår at ”rus” skal erstattes med ”rusmiddel”. Vi vil be om at også begrepet ”rusgift”  blir tillatt brukt i offentlige dokumenter. Disse to begrepene brukes i dag synonymt, men rusmiddelbegrepet kan også ha en utvidet betydning, som går ut over inntak av kjemiske stoffer. Rus og avhengighet kan også utløses gjennom for eksempel spilleautomater eller spill på nett, eller ved former for risk-taking behaviour. Rusgiftbegrepet begrenser seg kun til de kjemiske stoffene. I tillegg til at svært mange av disse stoffene er toksiske – giftige – i forhold til den menneskelige organisme – er de også alle giftige i forhold til samfunnsorganismen – her tenker vi ikke minst på de skader som påføres andre enn brukeren selv (harm to others – passiv drikking). Vi snakker om intoks – forgiftning – et begrep som er relativt presist og bør beholdes. Av samme grunn bør man også bruke begrepet ”avgiftning”, og droppe begrepet ”avrusning”. De fleste som kommer inn til avgiftning er ikke beruset – i dette begrepets opprinnelige betydning – de er ikke euforiske men svært ofte påvirket av rusgifter. Denne påvirkningen kan arte seg som alle grader fra depresjon og nedtrykthet til komatøse tilstander og har lite med rus i dets egentlige betydning å gjøre.

”Rusfri” er også et begrep som ofte brukes, uten at det har noen særlig god klang i publikums ører. Det brukes innenfor LAR om pasienter som ikke bruker andre rusgifter enn LAR-medikamenter, mens det for eksempel innenfor behandlingsapparatet ellers brukes om pasienter som satser på en behandling og et liv uten verken medikamenter eller alkohol.

Vi foreslår derfor at man i stedet går for ”rusgiftfri”, som en betegnelse for det siste.

LAR-pasienter vil derimot kunne deles inn i to grupper: ”LAR-pasienter med tilleggsbruk” og ”LAR-pasienter uten tilleggsbruk”. (”Tilleggsbruk” foreslås som et mindre stigmatiserende begrep enn ”sidemisbruk”, som ofte er i bruk i dag.  Hvis man har et ”sidemisbruk”, hva er da ”hovedmisbruket”?)

Misbruk

FMR er enig med direktoratet i at det gjelder å unngå stigmatiserende betegnelser. ”Misbruk” er et slik betegnelse.  Det finnes intet objektivt skille mellom ”bruk” og ”misbruk”. Misbruksbegrepet er subjektivt, endrer seg over tid, noe SIRUS’ undersøkelser har vist, og har som funksjon å sette et skille mellom ”oss” og ”dem”. FMR mener derfor at den nøytrale og objektive betegnelsen er ”bruk” og ”bruker”.  ”Stoffbruker” , ”alkoholbruker” vil da for eksempel være nøytrale betegnelser, mens en person med rusgiftproblemer betegnes som det, noe direktoratet også foreslår. Begreper som ”alkoholiker” og ”narkoman” bør ikke brukes, til tross for utbredelse i media og blant publikum. I stedet anbefales begreper som ”stoffavhengig”, ”alkoholavhengig”, noe direktoratet også foreslår.

Abstinens

Vi er enige i direktoratets innvending mot dette begrepet som et uttrykk for en praksis hvor en person holder seg borte fra rusgifter. Avhold og avholdende er et gode begreper for dette, mens abstinens og abstinent forbeholdes de avvenningssymptomene som opptrer når en person brått slutter å bruke en rusgift.

Nedenfor følger et forslag til liste med ord som er i alminnelig bruk og som bør skiftes ut med mer nøytrale betegnelser: