Venner for livet

Av Leif Martin Kirknes

Publisert 2005-12-20

Ingen ting hjelper på vennskapet som et år i militæret. Her kan man bo sammen i rom mindre enn danskebåten, og dersom noen snorker eller går i søvne - ja, da må man bare leve med det. Velkommen til Akershus Militær-politistasjon og Forsvaret. Her er vennskap den beste rus.

Venner for livet

— Uten vennskap kommer du ikke noe sted i Forsvaret, sier korporal Paul Andre Carlsen. Han sitter på avhørsrommet på Akershus festning med kollega og kompis korporal Kim Emanuel Tørring. Tørring og Carlsen begynte i forsvaret på likt, og delte et relativt lite rom med fire andre militærpolitirekrutter de første ukene. Sånt blir man godt kjent av.
— De første ukene var hektisk. Det gjelder å være gode venner under slike forhold, sier Carlsen.
— Man blir fort vant til andres uvaner, selv fikk jeg vite at jeg snakket en del i søvne, minnes Tørring.

Ole, Dole og Doffen

— De første ukene var det hardt kjør hele tiden, sier Carlsen.
— Det var hardt fysisk, sier Tørrisen
— Og psykisk, legger Carlsen til. Kameratene forteller vekselsvis om opplevelsene under opplæringen på Sessvolmoen, noen ganger et ord hver, og andre ganger en setning hver. Det hele minner litt om brødrene Ole, Dole og Doffen, som også har en tendens til å fullføre hverandres setninger.

Pepperspray

En av de verste opplevelse korporalene husker fra tjenesten, var da de fikk opplæring i bruk av pepperspray. Skal man spraye ned slemminger, må man vite hvordan det føles selv. Dermed måtte to og to militærpolitistudenter gå gjennom en peppersprayløype, Tørring og Carlsen intet unntak.
— Det var et hat uten like, men det fine var at vi støttet hverandre i etterkant, sier Carlsen, som erindrer intense smerter i øynene i lang tid.
— Vi ble anbefalt å bevege oss for å få det ut av øynene, og de som hadde gått igjennom løypa hjalp de som nettopp hadde kommet gjennom løypa så de ikke gikk på vegger, sier Tørring.

Danskebåtlugar

Små rom
Nå er det over to måneder siden gutta ble ferdige med militærpolitiutdanningen, og om dagen bor de på Akershus Festning. Romstørrelsen er heller beskjeden, rommene er mindre enn seksmannsrommene de bodde i på Sessvollmoen, og størrelsen kan beskrives som mindre enn en standard 4-manns danskebåtlugar—vesentlig mindre. Korporal Tørring får knapt plass på tvers mellom de 2 køyesengene i det lille rommet.
— Man kommer tett inn på hverandre, men blir vant til det, og lærer seg å ta hensyn, sier Carlsen.

Vennekrangel

— Det hender jo at noe irriterer deg, men man må bare lære seg å leve med det også, sier Tørring. Han husker særlig godt en episode da de var rekrutter og var slitne etter en lang dag. En på rommet hadde litt dårlig mage, noe som resulterte i utslipp av illeluktende gass. Det ble det dårlig stemning av.
— Da eksploderte det, sier Tørrisen, men påpeker at det dags dato sees tilbake på med latter.
— Det hender jo det blir litt krangling her og, for eksempel hvis man skal ta ut ting av skapet på likt, og da kan det fort oppstå litt småknuffing og bryting hvis man er sliten, innrømmer Carlsen, men understreker at slik fiendtlighet oftest går over i løpet av et par minutter.
— Militæret er i mange tilfeller et vennskap for livet, legger han til.
— Og et av de kjappeste stedene å få venner, skyter Tørrisen inn.
— Ja, det tok bare tre uker, sier Carlsen.

"Men også mindre voldsomme former for rusopplevelse kan oppstå, som følge av at en hører ei plate med god musikk, ser en sterk film eller føler sam-hørighet, varme og vennskap overfor de menneskene en i øyeblikket er sammen med."
Fra artikkelen "Positiv rus" i Mot Rusgift nr. 3-2004