I dagens nordiske narkotikapolitikk driver tollvesenet, politiet og andre myndigheter med både forebyggende og repressive tiltak i form av grensekontroll, stikkprøver, behandlingstilbud m.m., viktige deler av en helhetspolitikk.

Kenth Karlsson hevder i boka "Schengen - öppna gränser för knarket och höga murar mot flyktningar" at det ikke er noen motsetning mellom denne politikken og fri bevegelse over grensene. Det første gjelder landenes mulighet til å hindre uønsket innførsel av bl.a. narkotika, det andre gjelder retten til å passere grensene uten å måtte søke visum.

Schengenstrategien

Schengenavtalen skiller sterkt mellom kontrollen ved den ytre grensen, som skal forsterkes, og kontrollen ved de indre grensene, som skal svekkes eller fjernes helt. Avtalelandene hevder altså at grensekontroll er en riktig metode for å bekjempe forbrytelser og illegal innvandring, men bare overfor de som står utenfor avtalen. Avtalelandene har altså ikke den samme troen på grensekontroll som virkemiddel innen avtaleområdet.

Det har vært hevdet at Sverige kan beholde store deler av sin nåværende grensekontroll, selv om de slutter seg til Schengenavtalen. Det kan da virke litt underlig at man skal skrive under på en avtale om "gradvis avskaffelse av kontrollen ved felles grenser", hevder Karlsson. Og Schengenavtalen er inngått nettopp for å påskynde arbeidet med å avskaffe kontrollen. Deltakerlandene synes at EUs arbeid for dette går for langsomt.

I artikkel 2.1 i Schengenavtalen er det fastslått at "Passering av de indre grensene kan skje over alt uten noen personkontroll". Dette innbefatter etter avtalens egen definisjon at hverken reisedokumenter, kjøretøy eller varer skal kontrolleres.

Karlsson viser til at Sverige ensidig har bestemt seg for å ha andre grensekontrollregler enn ellers i EU, men at landet mister denne muligheten hvis de slutter seg til Schengenavtalen. Muligheten for unntak er avskåret gjennom artikkel 137: "Denne avtalen kan det ikke forhandles om, med unntak av det som er nevnt i artikkel 60" (om utlevering av forbrytere)".

Overgangsbestemmelser

Som kompensasjon for bortfall av grensekontrollen, har EU-landene anledning til, slik som f. eks. Frankrike har gjort, å gi toll og politi anledning til å foreta kontroller inne i landet, også i de tilfelle der det bare er "liten grad av mistanke" eller til og med "ingen mistanke".

EU innser at bortfall av indre grensekontroll kan gi negative virkninger, og har drøftet "kompenserende tiltak", bl.a. forsterkning av den ytre kontrollen, styrking av politisamarbeidet, bedre dataregistre m.v. Schengenavtalen har ingen slik erkjennelse, og nevner følgelig heller ikke noen "kompenserende tiltak", selv om den også inneholder en del av de samme momentene.

Tre nivåer

Gradene av grensekontroll har tre nivåer. Før EU-medlemsskapet kunne Sverige foreta kontroller "uten mistanke". 80 - 90 % av alle narkotikabeslag gjort av tollvesenet i Sverige fram til 1994 skjedde ved slike kontroller. Dagens EU-avtale gir Sverige anledning til kontroll ved "indikasjon på" at det foreligger tilfelle av smugling, og allerede i januar/februar 1995 ble det en nedgang på ca. 30 % i narkotikabeslagene. Praktiseringen av denne kontrollen er i tillegg innklaget til EU-domstolen. Schengenavtalen gir kun anledning til kontroll på grensen ved helt konkret mistanke om lovbrudd.

Schengenavtalen peker fram mot en samordning både av lovene og politiarbeidet i avtalelandene, med en felles politistyrke for hele området som endelig mål. Det forebyggende arbeidet på lokalplan, som er det desidert viktigste i en restriktiv narkotikapolitikk, er det ikke lagt vekt på i det hele tatt.

Narkotikaspørsmålet

Schengenavtalen har et avsnitt om bekjempelse av " direkte eller indirekte salg av narkotika..." og "besittelse av slike preparat...for salg eller eksport...", men inneholder ikke ett ord om besittelse av narkotika til eget forbruk. Schengenavtalen har gitt opp gatenivået som en arena for bekjempelse av narkotika.

Karlsson hevder at medlemsskap i det utvidede politi- og informasjonssamarbeidet, Schengen Information System, bare marginalt vil øke det svenske politiets effektivitet, fordi Sverige allerede har et høyt nivå på bytte av informasjon. Kontrollen med de ytre grensene i en del nåværende og påtenkte Schengenland er til dels meget dårligere enn t.o.m. den nåværende kontrollen i Sverige.

Narkotikaliberalisme

I Schengenlandene finnes det en meget sterk narkotikaliberal bevegelse, og oppgitthet preger mye av narkotikapolitikken i disse landene. Dette øker narkotikatrykket, noe som også vil forplante seg til Sverige. Det merkes allerede nå, og vil forsterkes ytterligere om Sverige går med i Schengenavtalen.

De narkotikaliberale kreftene arbeider på tre områder: Lovlig foreskriving fra lege, avkriminalisering og legalisering av narkotika. Liberaliseringstilhengerne markedsfører gjerne sin politikk som "harm reduction". Skadebegrensning er også et innslag i en helhetlig narkotikapolitikk. Ulikheten ligger først og fremst i at narkotikaliberalerne vil gjøre skadebegrensningen til det viktigste i narkotikapolitikken, også når dette kommer i konflikt med ønsket klar avvisning og forebygging av bruk. Lovlig foreskriving er gjennomført i alle Schengen-landene. Seks nåværende eller påtenkte Schengenland har allerede avkriminalisert narkotikabesittelse "til personlig bruk". Legalisering av hasj er ikke gjennomført ennå, men både i Tyskland og Nederland har de kreftene som går inn for dette kommet meget langt.

Narkotikaliberale standpunkt har framgang hos de fleste politiske partier i Schengenområdet, og dette er ikke i tråd med utviklingen i nordisk politikk.

Karlsson mener at avtalelandenes narkotikaliberale innstilling bør veie tungt når Sverige skal ta stilling til Schengenavtalen. Større liberalisering har i alle disse landene ført til sterk økning i misbruket. Sammenlignet med EU-avtalen innebærer Schengenavtalen større negative narkotikapolitiske virkninger. De kommer raskere, og det er ikke muligheter for unntak eller overgangstiltak.

I sin artikkel i boka har Karlsson en klar konklusjon: Schengenavtalen vil føre til en økning av narkotikaproblemet, og landenes egen mulighet til å styre utviklingen vil bli redusert. Sverige kan til slutt bli en delstat i en union som fatter overstatlige beslutninger også på narkotika- og politiområdet. En slik utvikling er det viktig å kjempe mot.

Kilder

  • Gösta Torstensson og Kenth Karlsson, "Schengen - öppna gränser för knarket och höga murar mot flyktingar", Göteborg 1995.