Bøhlers far var rørlegger og arbeiderpartimann, mens Jan i sin ungdom var aktiv i SUF (ml), så diskusjonene rundt middagsbordet på den tiden må ha vært livlige. Senere falt også Bøhler inn i Arbeiderpartifolden, hvor han har vært i flere tiår, i mange år som stortingsrepresentant.
Opptatt av rusavhengiges situasjon
Nå i høst meldte Bøhler overgang itl Senterpartiet, hvor han mener han bedre kan ivareta rollen som talsperson for Groruddalen og for ungdom og andre i vanskelige situasjoner. Men de grunnleggende verdiene: «Gjør din plikt og krev din rett», mener han han fortsatt har med seg fra sin arbeiderklassebakgrunn. Han avtjente i sin tid militærtjeneste, men valgte som et alternativ til repetisjonsøvelser å gjennomføre siviltjenjeste på en rusinstitusjon. Her ble han kjent med mange med rusproblemer, som hørte hjemme på østkanten, og utviklet vennskap med dem.
Gjør din plikt og krev din rett.
Han skriver at flere av dem senere døde i over.doser, og at dette skjerpet hans interesse for nar.kotikapolitikk. Han tar også opp i boka frafall fra skolen, han tar opp gjengkriminalitet, æresvold og parallellkultur.
Bøhler er skarp i kantene, når han omtaler politiet og domstolene, og han har tilbragt utallige timer og dager i rettssalen for å følge saker mot gjengkriminelle, narkotikabakmenn og utøvere av æresvold og gjengoppgjør med skytevåpen.
Det er ikke lenger slik at alle kjenner alle. Det er ikke slik at alle unge går an å snakke med eller til, slik som før. En av blokkene på Furuset ble kalt B-blokka, fordi det bodde så mange medlemmer av den kriminelle B-gjengen der.
Bøhler kom tidlig sentralt inn i Oslo Arbeiderparti, og ble en samtalepartner og våpendrager for Rune Gerhardsen. Sammen utviklet de den s.k. «snillismedebatten», som til tross for stor mot.stand innad i partiet førte til at Arbeiderpartiet vant valget i hovedstaden i 1991 og at Rune Ger.hardsen ble byrådsleder. Det var særlig spørsmål om trygdemisbruk og norskopplæring som ble satt på dagsordenen, og FrP beskyldte AP for å ha stjålet deres klær.
Østkanten har forandret seg
Han beskriver i de første kapitlene hvordan østkan.ten har forandret seg. Det er ikke lenger slik at alle kjenner alle. Det er ikke slik at alle unge går an å snakke med eller til, slik som før.
En av blokkene på Furuset ble kalt B-blokka, fordi det bodde så mange medlemmer av den kriminelle B-gjengen der. Han skriver han ser en grunnleggende tendens i samfunnet til økende oppløsning, misbruk, norm.løshet og manglende samfunnsansvar.
Politiorganiseringen
En sak Bøhler tar opp er at folk i mange områder på Østkanten ikke kan føle seg trygge lenger, fordi politiet ikke kommer når tyveri, ran, utpressing og vold forekommer. Her lanserer han ett av sine an.gep mot politiorganiseringen i Oslo, ved at priori.teringer om hva som skal følges opp av politiet blir foretatt av en sentral «Seksjon for felles straffesak.sinntak og påtale i Oslo politidistrikt».
Istedenfor av representanter for lokalt politi som kjenner området. Etter å ha beskrevet tre ulike volds.hendelser på Kalbakken i 2018-19 over noen måne.der, skriver han at det var nytteløst å tilkallle politiet.
«Beskjeden fra lovens lange arm skal ha vært at de ikke hadde tid til å komme. Den eneste hjelpen som kom var ambulansen».
Bøhler tar også opp problemet med manglende norskkunnskaper hos store deler av elevene ved Groruddalsskolene, og viser hvordan dette fører til frafall i videregående skole, og dermed utenforskap i det norske samfunnet.
Gjengkriminalitet
|
Jan Bøhler er en av landets mest frittalende og fargerike politikere. Han har vært i Arbeiderpartiets sentralstyre og leder i Oslo Arbeiderparti 2004–2016, innvalgt på Stortinget fra 2005. (Kilde: Forlaget) |
Det er en gavepakke til de kriminelle gjengene som vil kunne ha unge langere som går lovlig rundt med det som faktisk er dødelige doser.
De avlegger også Rusreformutvalget en visitt når de skriver:
«Narkoktika blant barn og unge. Rusreformutvalget foreslår at alle, også barn og unge,skal kunne oppbevare for eksempel 5 gram heroin uten annen reaksjon enn frivillig å møte opp til veiledning. Det er en gavepakke til de kriminelle gjengene som vil kunne ha unge langere som går lovlig rundt med det som faktisk er dødelige doser».
Æresvold
I en egen del av boka går Bøhler inn på klanrelatert æresvold, og beskriver hvordan visse innvan.drermiljøer passer på at deres koner ikke får leve et selvstendig liv, at deres søstre og døtre ikkefår utvikle samkvem og kjæresteforhold til noen fra andre miljøer eller kulturer, at unge jenter ikke får delta i gymnastikk, svømmeundervisning eller sko.leturer, og at de må gjennomgå «ærbarhetstester» før de kan giftes bort, og at brudd på dette angår hele slektsklanen og kan føre til både avstraffelser og dødsfall.
Han beklager at i flere saker blir æresvold, som er en skjerpende omstendighet i straffeloven, ikke tatt med i tiltalen når slike saker kommer for retten, som i et beskrevet tilfelle fra Holmlia. Han beskriver også hvordan utøvere av æresvold også ofte er godt integrert i en kriminell gjengkultur.
Bøhler beskriver også hvordan barnevern, helsesykepleiere, skolelærere og koranlærere unnlater å avgi bekymringsmeldinger når de får informasjon om situasjonen i enkelte familier eller for enkelte barn.
Han påpeker at æresvold, hvor slekt, bekjente, kisokeiere og drosjesjåfører ofte er med i kontrollen av dem som skal kontrolleres for å beskytte fami.lens og slektens ære.
Æresvold er ett av de områdene hvor vi er kommet kortest når det gjelder integrering av innvandrere fra andre kulturer, mener Bøhler.
Han unnlater heller ikke å komme med kritikk av venstresiden og kvinnebevegelsen for ikke å gå inn i og ta stilling til forekomsten av æresvold, tvangsekteskap, sending av barn til koranskoler for å hindre dem i å bli «for norske», noe som foregår i en del klanspregede innvandrermiljøer.
Oppgjør med Arbeiderpartiet
Foto: Kagge forlag Bøhler vokste opp på Kalbakken i Groruddalen, og har i flere tiår stått opp for vanlige folk på østkanten i Oslo. Han har bidratt med egne låter og musikkvideoer for å rette fokus på ungdom og utfordringer i samfunnet. (Kilde: Forlaget)
I siste del av boka forteller Bøhler også om interne konspirasjoner i Oslo Arbeiderparti, om kritikk av hans politiske arbeid og hans manglende oppslutning om interne partisaker. Noen i partiet men.te han ikke burde nomineres til en ny periode på Stortinget. Bøhler meldte selv at han ikke ville bli politisk passiv, men at han ville fortsette sitt arbeid for Groruddalen gjennom frivillige organisasjoner, Groruddalstinget, Grorud idrettslag osv.
Vi har nok ikke hørt det siste fra Jan Bøhler.
Anmeldt av Knut T. Reinås
