Alkoholforbruk fører  til at en del mennesker ikke makter å gå på jobb. Resultatet er stadig korttidsfravær. For andre er skadene alkoholen gir så alvorlige at de må være borte fra jobb i lange perioder. For atter andre fører ikke alkoholforbruket til fravær, men til at arbeidskapasiteten og den jobben de gjør blir betydelig redusert.

 

 

Lite forskning er gjort på hva alkoholen og skadevirkningene betyr for sykefravær og produktivitet. Nå har en norsk forsker beregnet hva alkoholen betyr i tapte arbeidsdager og hva det koster i kroner og øre. Han presenterte resultatet av undersøkelsen på en konferanse om helseøkonomi i Bergen.

 

Tallene viser blant annet at i løpet av ett år vil:

 

* Antall tapte arbeidsdager på grunn av alkohol være mellom 1,2 og 1,3 millioner.

 

* Kostnadene for samfunnet på grunn av alkoholrelatert fravær være mellom 1,5 og 1,7 milliarder kroner.

- Tallene er forbundet med noe usikkerhet, sier forsker Roar Gjelsvik, Rokkansenteret i Bergen til Aftenposten..

 

Noe av årsaken til dette er blant annet at sykefravær relatert til alkohol ikke fanges opp, fordi det blir registrert med andre og mer sosialt aksepterte fraværsgrunner. Videre er beregningene gjort ut fra gjennomsnittsinntekt, og det er ikke tatt hensyn til at fravær kan være ulikt avhengig av om man jobber hel- eller deltid.

 

- Det er imidlertid helt klart at fravær og kostnader relatert til alkohol er høyt og at det ligger et betydelig potensial for forbedring, sier Gjelsvik.

 

Tidligere undersøkelser har vist at alkohol først og fremst fører til korttidsfravær. Mellom 44 og 59 prosent av endags-fravær, mellom 14 og 19 prosent av opp til tredagers-fravær og rundt 2 prosent av langtidsfravær skyldes alkohol. Mye av fraværet er dagen derpå-fravær, eller som forskeren skriver i rapporten:

 

Man er borte på grunn av fyllesyke. Det fremkommer også at produktiviteten og kvaliteten synker når man er på jobb i bakrus.

 

- Personer med alkoholproblemer vil ofte arbeide med redusert produktivitet grunnet tretthet, ustabilt stemningsleie, konsentrasjonsproblemer og lignende. Dette kan også i enkelte tilfeller medføre at vedkommende er en hindring for arbeidskamerater, påfører utstyr skader eller fatter uheldige beslutninger, sier Gjelsvik.

Gjelsvik presenterte også tall for hvor mange i yrkesaktiv alder som dør av alkoholrelaterte årsaker og dermed taper år som yrkesaktive. I 2001 døde 378 personer i yrkesaktiv alder i Norge som en direkte konsekvens av alkohol. Gjennomsnittsalderen for dem som døde var 57 år. 80 prosent av de 378 var menn.

 

Årsakene til dødsfallene er akutte skader eller ulykker og sykdom som en følge av langvarig og høyt alkoholforbruk.