Senere kom det en ny oppsummering i 1994 («Alcohol Policy and the Public Good»), ledet av Griffit Edwards og endelig 2003 («Alcohol – No ordinary commodity») ledet av Thomas Babor. Sistnevnte ledet også arbeidet med en ny og utvidet utgave med samme navn i 2010, og endelig en ny og tredje utgave, utgitt i 2023.

FORKORTET UTGAVE AV FORFATTERNES FORORD TIL TREDJE UTGAVE

Den økende interessen for alkoholpolitikk som denne boken representerer, er en del av en modningsprosess i studiet av alkoholproblemer som går tilbake til 1975 med publikasjonen av en banebrytende monografi med tittelen «Alcohol Control Policies in Public Health Perspective»
(Bruun et al. 1975).

Monografien, som var sponset av Verdens helseorganisasjon (WHO), satte søkelys på den forebyggbare karakteren av alkoholproblemer og til rollen som nasjonale regjeringer og internasjonale organer kunne spille i utformingen av rasjonell og effektiv alkoholpolitikk.

Det mest framtredende aspektet ved boken var dens viktigste: Jo høyere gjennomsnittlig mengde alkohol som forbrukes i et samfunn, jo større er forekomsten av problemer som oppleves i det samfunnet. Følgelig er en måte å forebygge alkoholproblemer på gjennom politikk rettet mot å redusere gjennomsnittlig alkoholforbruk, og særlig politikk som begrenser tilgjengeligheten av alkohol. Dette budskapet er ikke mindre relevant for beslutningstakere i dag enn den var for nesten en halvt århundre siden (se for eksempel Rossow og Mäkelä 2021).

Men mye har endret seg siden da i utviklingen av strategier og tiltak for å begrense alkoholens fysiske, økonomisk og psykologisk tilgjengelighet, noe som kan spores gjennom en serie påfølgende monografier som ble inspirert av Alcohol Control Policies.

På begynnelsen av 1990-tallet ble et nytt prosjekt delsponset av WHO for å oppdatere og oppsummere verdenslitteraturen knyttet til alkoholpolitikk.

DEN NYE STUDIEN FØRTE TIL BOKEN

«Alcohol Policy and the Public Good», en bok som viste seg å være like tankevekkende som forgjengeren (Edwards et al. 1994). Boken konkluderte med at folkehelsepolitikk på alkohol hadde blitt voksen på grunn av det sterke bevisgrunnlaget som ble avledet fra den vitenskapelige forskningen, og som hadde vokst i bredde og raffinement siden 1975.

En ny serie med bind ble bestilt i 2000, basert på økende kunnskapsgrunnlag, alkoholpolitikkens skiftende klima og de internasjonale trendene innen drikkeproblemer. Det overordnede temaet for dette første bindet, «Alcohol: No Ordinary Commodity» (Babor et al. 2003a), utviklet seg gjennom nøye analyse av globale perspektiver på alkoholrelaterte problemer og en gjennomgang av de politiske alternativene for å håndtere det.

Den første utgaven gjennomgikk kritisk 34 polic-retningslinjer. Innen andre utgave ble utgitt i 2010, var totalt 43 tiltak og strategier identifisert og gjenstand for analyse (Babor et al. 2010)

Det nåværende bindet, det tredje i denne serien, ble gjennomført av tre grunner. Først: epidemiologisk forskning på den globale sykdomsbyrden fortsetter å vokse videre. Den identifiserer alkohol som en av de ledende risikofaktorene for død og uførhet i mange regioner i verden. For det andre setter det søkelyset på alkoholens voksende økonomiske og politiske makt. Industri og bruk av ny digital teknologi for å nå ut til uutnyttede globale markeder har skapt et behov for å vurdere i hvilken grad næringen bidrar til å stimulere utviklingen av alkoholrelaterte problemer.

For det tredje har det vært store forbedringer i måten alkoholpolitikken studeres på. Det kan nå framlegges nye vitenskapelige bevis, egnet til å å informere politikere. Dette bevisgrunnlaget har klart fastslått at alkohol faktisk ikke er noen vanlig vare, og at en rekke forskjellige sider av politikk, rettet mot både individer og befolkninger, er nødvendige for å håndtere trusselen alkohol utgjør for folkehelsen og sosialt velvære.

Denne utgaven er altså mer enn en oppdatering av de foregående bindene. Den forsøker å integrere to nye temaer i sin historie om «ingen vanlig vare». Den første er ideen om at globalisering av alkoholproblemer oppstår av en grunn, en som kan bli bedre styrt hvis alkoholindustrien forlot sine ekspansjonistiske strategier overfor Asia, Afrika og Latin-Amerika, og hvis folkehelsepolitiske alternativer, som nå teller mer enn 50 forskjellige strategier, ble støttet kraftigere opp av regjeringer og sivilsamfunn.

Det andre temaet er at globaliseringen av alkoholproduksjon, handel og markedsføring har skapt behovet for en samtidig global styringsmekanisme for å tøyle et produkt som nå anses å være like helseskadelig som tobakk.

Jo høyere gjennomsnittlig mengde alkohol som forbrukes i et samfunn, jo større er forekomsten av problemer som oppleves i det samfunnet.

Som antydet i denne korte historien om en sekvensiell serie av politiske monografier, i de siste 50 årene er det gjort betydelige fremskritt i den vitenskapelige forståelsen av forholdet mellom alkohol og helse og sosialt velvære. Ideelt sett bør forsknings-dokumentasjonen gi et vitenskapelig grunnlag for offentlig debatt og statlig politikkutforming.

Imidlertid er mye av det vitenskapelige bevisgrunnlaget rapportert i hundrevis av akademiske publikasjoner og rapporter som sjelden gir et helhetlig bilde av de politiske implikasjoner av den samlede litteraturen.

Vi frambyr derfor dette bindet som vårt bidrag til debatten om hvordan man best kan formulere, implementere og opprettholde en effektiv alkoholpolitikk. Vi håper at ved å utvide vårt ansvarsområde og oppdatere vitenskapsbasen, vil denne utgaven av
«No Ordinary Commodity» fortsette å informere den politiske debatten, styrke beslutningstakerne, og anvende tilgjengelig forskning til fremme av offentlig politikk.

REFERANSE

Babor TF, Casswell S, Graham K, Huckle T, Livingston M, Rehm J, et al. Alcohol: No Ordinary Commodity – a summary of the third edition. Addiction. 2022.

Boken kan kjøpes her fra Oxford University Press.