Det blir ofte hevdet at alkohol ikke bare gjør skade, men også bidrar til glede og livskvalitet. For denne boken er det utgangspunktet. Men det forhindrer ikke at boken gir lærerik innsikt i historikken omkring mjød, øl, vin og brennevin.
Boken spekulerer først over hvordan kunnskapen om alkohol først ble kjent, og mener det skjedde for om lag 15 000 år siden, ved at drikker som ble stående, ble utsatt for naturlig gjæring, hvorpå menneskene likevel drakk dette, og på den måten ble kjent med alkoholpåvirkning. Boken gjennomgår deretter dagens kunnskap om sukker og gjærsopp, og om bruk og framstilling av mjød, øl, vin og brennevin.
Boken har, naturlig nok, særlig fokus på Norge og norske forhold, og gir oss skildringer både av bruken av alkohol som medisin og styrkedrikk, og i dagliglivet, og boken støtter seg også til Eilert Sundt når den gjengir utbredelsen og problemene knyttet til alkohol på midten av 1800-tallet. Her får vi også historikken om forbudstiden, Vinmonopolets opprinnelse, og en skildring av alkoholforholdene under krigen.
Forfatteren har gravd fram mye stoff om drikkeskikkenes oppkomst og endring opp gjennom tidene, om skål- og minnedrikking, om skikker som knytter seg til års- og livssyklusen, og ikke minst om alkoholens religiøse betydning. Her kunne boken kanskje gått enda lenger, ved å peke på hvordan alkoholdrikkingen i dag fremdeles har religiøse islett. Boken beskjeftiger seg også med historiske måter å oppbevare og frakte alkohol på, og også hvordan begre, boller, staup, glass og flasker har oppstått og forandret seg.
Selv om boken gir en grunnleggende kunnskap om alle alkoholholdige drikkesorter, får vi inntrykk av at den har et nostalgisk perspektiv, til den tiden da mjød, øl og vin var de tilgjengelige drikkene. Forfatteren trekker et historisk skille ved det tidspunktet da brennevinet gjorde sin inntreden, noe som skjedde rundt 1500-tallet i Europa, og kanskje hundre år senere i Norge. Bruun skriver: ”Dagens skillelinje mellom de som vil selve alkoholen til livs gjennom forbud og de som vil misbruket eller overdreven drikking til livs, er en konsekvens av brennevinets inntreden i de norske krus”.
Boken er ellers spekket med sitater fra tidligere tiders prester, poeter, diktere, fra Håvamål og andre historiske kilder, som kan være med på å kaste lys over alkoholens plass i kulturen. Med det spesielle alkoholfokuset, kan man av og til få mistanke om at dette innslaget får større plass enn det som faktisk var tilfelle. Som boken skriver i en passus om øl- og vindrikking i middelalderens Bergen: ”Et dagskonsum på 2-3 liter øl var ikke uvanlig, men den vanligste drikken var nok vann og surmelk”.
Jahn Otto Johansens kapittel om ”Bakrusremedier, afrodisiaka og medisin” er en blanding av egenopplevde episoder, anekdoter og morsomheter knyttet til alkohol. Det belyser hvordan alle mulige slags forestillinger om hva man kan gjøre for å lindre bakrus og ubehag florerer i ulike deler av verden. Kapittelet er kanskje mer til underholdning, enn til å få håndfaste kunnskaper av.
En oversikt med skålord fra hele verden er selvfølgelig med i boken. Det samme gjelder en kronologisk oversikt over noen viktige årstall internasjonalt og i Norge når det gjelder alkoholbrukens utvikling, selv om man kan stille seg tvilende til at det var akkurat i år 13000 f.Kr. at menneskene oppdager at ”en sydende og boblende ånd” har tatt bolig i honningsøtet saft, og at på den måten den første mjød ble til. Det må også oppfattes som humoristisk når det blir hevdet at i år 12998 f.Kr., altså to år etter, oppdaget mennesket ”at åndens kraft kan økes og smaken forbedres ved å tilsette frukter og bær til honningsaften”. Når vi nærmer oss historisk tid, blir årstallene imidlertid mer håndfaste og dokumenterte.
Boken er rikt illustrert med bilder og tegninger. De siste er utført av Wilfred Hildonen.
Selv om boken har en omfattende kilde- og referanseliste bakerst, savner vi kildehenvisninger i teksten til mange av de påstander og konklusjoner som forfatteren trekker.
Tor Bruun: ”Alkoholens historie – fra rennestein til kongens bord”
Norgesforlaget AS 2009,240 s