Tidsskriftet RUSFRI

– Den aller første livsstilsendringen du gjorde had- de med røyking å gjøre? Og noen år etterpå bestemte du deg for å slutte med alkohol. 

– Da hadde jeg sluttet med nikotin og koffein, men alkoholen hadde en litt annen bakgrunn. Det var en kjæreste jeg hadde på den tiden, han var veldig snill, veldig fin fyr, men det viste seg at han hadde et alkoholproblem. 
Da jeg skjønte det, han var veldig motivert for å slutte å drikke, så i ren solidaritet med ham, så sluttet jeg å drikke også. Jeg fant ut at det skal jeg selvsagt gjøre, sånn at det blir lettere for ham å slutte. Så det året vi var sammen, så drakk jeg ikke alkohol. Det funket jo fint, jeg hadde jo aldri vært edru på fest før det året. 

Da jeg skjønte det, han var veldig motivert for å slutte å drikke, så i ren solidaritet med ham, så sluttet jeg å drikke også. 

TILBAKE TIL GAMLE VANER 

– Så tok det forholdet slutt, og da gikk jeg tilbake til mine gamle vaner. Så da jeg møtte venninnene og var på fest og på julebord, så drakk jeg igjen. 
Men så tenkte jeg at hvorfor gjør jeg dette egent- lig? Da måtte jeg stille en del spørsmål til meg selv, hvorfor drikker jeg, hva er det som motiverer denne drikkingen? Da oppdaget jeg at jeg drakk fordi alle andre rundt meg drikker. 

– Så det var ikke på grunn av noe fysiske ubehag av drikkingen, eller at du hadde følt deg bedre enn det året du var edru? 

– Jo, jeg hadde jo også fått smaken på det å gå hjem edru og våkne, liksom helt pigg dagen derpå. Det hadde jeg på en måte ikke erfart før. 
Så da jeg igjen opptok drikkingen, opplevde jeg at selv om jeg hadde drukket ett eller to glass vin fredag kveld, så var jeg ikke spesielt motivert for å ta den planlagte joggeturen lørdag morgen. 

Da avlyste jeg det selvfølgelig. Så hadde jeg jo små barn på dette tidspunktet, så jeg kjente på at jeg rett og slett ikke hadde tid til å drikke, for jeg må avlyse så mye i etterkant, og jeg må ta taxi hjem, og det blir dyrt, og jeg må la bilen stå, og alle disse praktiske tingene. 

Så i det regnskapet med tid, energi og penger, så fant jeg ut at det enkleste er å bare takke nei. Så da valgte jeg å gjøre det, og ble alkoholfri. Det er blitt en sånn livsstil nærmest, at jeg drikker ikke.

Så da jeg igjen opptok drikkingen, opplevde jeg at selv om jeg hadde drukket ett eller to glass vin fredag kveld, så var jeg ikke spesielt motivert for å ta den planlagte joggeturen lørdag morgen. 

FORSKJELL PÅ Å SLUTTE MED RØYK ELLER ALKOHOL 

– Men jeg tenker at hvis du slutter å røyke, så får du sikkert mange oppmuntrende heiarop og sånn. Hvordan var reaksjonen da du sluttet å drikke? Var det det samme? 

– Nei, det var stikk motsatt. Det var veldig interes- sant. Det er fint at du spør om det, fordi, som du sier, da jeg sluttet å røyke, så fikk jeg jo kjempemas- se klapp på skulderen, og folk var superimponert, og med heiarop, og støtteerklæringer. 

Og valget ble veldig bekreftet av omgivelsene. Som at dette var smart og bra og riktig. Men da jeg sluttet å drikke, det var vel omtrent ti år senere, så fikk jeg den motsatte reaksjonen. 
Jo, så lenge folk skjønte - som mine nærmeste - jeg fortalte jo til dem at jeg ikke drakk fordi kjæresten min forsøkte å slutte, da fikk jeg på en måte tommel opp, og så flott at du gjør dette for å hjelpe ham. 

Men da jeg senere sa: «Nei jeg velger jo å ikke drikke», så fikk jeg en del spørsmål til tider. Det var ikke for at de ville være kritiske nødvendigvis, men de skjønte det ikke. «Hvorfor slutter du å drikke, Irina? Du har jo ikke et alkoholproblem?» Så jeg hadde på en måte ingen legitim grunn. Jeg hadde ikke fått noen, negative konsekvenser. 

Hadde jeg kunne slå i bordet med å si at denne blodprøven viser at jeg er alkoholiker, så hadde jeg kanskje fått aksept. Men jeg fikk rett og slett mye hoderisting, og bare: «Nå synes vi at du har blitt veldig sær. Dette er veldig ekstremt. Kan du ikke slappe av litt? Kan du ikke bare være litt kul?» 

Og det overrasket meg. Jeg ble veldig forundret over at jeg skulle få den type reaksjoner, så dette måtte jeg jo grave litt dypere i, da. Når jeg prøver å finne ut av ting, så liker jeg å skrive om det. Det er jo sånn, det er jo sikkert de for jeg ble journalist også. 

SKRIV NOE – FÅ DET UT 

– Så jeg bestemte meg for å skrive en kronikk, og den het noe sånn som «Nei takk, jeg drikker ikke. Hvorfor er det noe vi må snakke om?» 

Og den kronikken kom på trykk i Dagsavisen, husker jeg. Og han som var debattansvarlig der sa at det hadde tatt helt fullstendig av, med reaksjoner. Og jeg fikk jo også masse meldinger og tilbakemel- dinger i innboksen. Og da hadde jeg noen år tidligere skrevet en bok som heter «Shoppingfri», om mitt år uten shoping. Så redaktøren min i Pax tok kontakt. 
Så sa han etterpå «Nå har jeg lest den kronikken i Dagsavisen, og debatten som fulgte etter det, så jeg tenker at her er det en bok». 

Og jeg tenkte at, jeg har jo sagt det jeg ville si. Altså, jeg vet ikke hva mer vi kan snakke om her. Men så fant jeg ut at det er jo så mange veier til alkoholfrihet. Det er jo så mange ulike motiver og så mange ulike grunner til at folk slutter å drikke. Så jeg bestemte meg for å lage denne boken og in- tervjue andre som har valgt en alkoholfri livsstil.

ET ANNET VALG ENN ALKOHOL 

– Og det funket?

– Ja, det var kjempespennende. Det ble veldig mange spennende menneskemøter og mange tankevekkende historier som jeg ble fortalt. Om hvordan folk har blitt møtt med intoleranse fordi at de har valgt å takke nei til alkohol. Det er jo helt hårreisende hvis vi tenker på det, det som skjer når vi tar et annet valg. Jeg prøvde å forstå dette liksom psykologisk da, eller mellommenneskelig, at hvis jeg sier «jeg drikker ikke», så vil du som leser dette implisitt tenke «hvordan er det for meg i mitt liv?» 

Og kanskje hvis du tenker «shit, jeg drikker jo litt mye», så oppleves mitt standpunkt som en kritikk av ditt standpunkt. Så veldig mye av debatten handlet også om at folk forsvarte sitt eget stand- punkt, hvorvidt de drakk eller ikke. Så at jeg skulle få den rollen, det hadde jeg ikke reflektert over, jeg var ikke forberedt på det. 

At mitt «nei takk»-standpunkt skulle kunne oppleves som kritikk av tilhøreren. Men det har jeg større forståelse for nå, så jeg må alltid skynde meg å legge til: «Folk må drikke hva de vil, konsumere absolutt hva de vil. Jeg har tatt noen valg for mitt liv som funker bedre for meg». 

Det ble veldig mange spennende menneskemøter og mange tankevekkende historier som jeg ble fortalt. Om hvordan folk har blitt møtt med intoleranse fordi at de har valgt å takke nei til alkohol. Så veldig mye av debatten handlet også om at folk forsvar- te sitt eget standpunkt, hvorvidt de drakk eller ikke. 

I ELLER UTENFOR FELLESSKAPET? 

– Noen ganger så virker det som at hvis man sier man ikke drikker alkohol, at den som hører det faktisk opplever litt ubehag? 

– Ja, og det har jeg også opplevd, så det måtte jeg også bore litt i. Da intervjuet jeg blant andre psykolog Fanny Duckert til denne boken «Alkoholfri». 
Hun hadde en interessant forklaring på det. Fordi hvis vi ser historisk på det, også i Norge, så ser vi at alkohol har vært et bindemiddel mellom folk. Så når storgården inviterte til årsfest, høsttakkefest eller hva det måtte være, så kom presten, klokkeren, tjenestejentene og bonden, hele bygda samlet seg. Det ble servert alkohol. Og i det øyeblikket når alle drikker, så blir vi like. 

Så det betyr også at «all bets are off», situasjonen er uforutsigbar, da er det lov å gjøre hva du vil på en måte, fordi da har vi på en måte det dekke av rus som forener oss. Så hvis du da ikke drikker, så blir du en trussel mot det fellesskapet. 

For du er en som faktisk bevitner det som skjer. Du er ikke ruset sånn som oss andre. Så du kan oppleves som en trussel da mot det fellesskapet, for du står på en måte utenfor. Og den dynamikken tror jeg faktisk vi har litt med oss opp i andre sosiale sammenhenger også. Og man ser det fra andre kulturer også, hvor det inntas kanskje andre stimulerende rusmidler, og hvor alle går i en slags transe, og man blir likestilt på en annen måte. Og alt det som skjer, selvfølgelig i den rusete tilstanden, det teller ikke. Så da kan man holde på med hvem man vil, og så er det på en måte glemt «i gåseøyne» dagen etter. 

VIL MAN VÆRE ET NEGATIVT MIDTPUNKT? 

– Men det er jo et problem da, at man ønsker jo ikke selv å være et sånt negativt midtpunkt i en forsamling, selv om man ikke drikker. Og da er spørsmålet, finnes det noen strategier for å på en måte unngå det? 

– Ja, det finnes noen strategier, og han ene jeg intervjuet for eksempel, han opplevde jo det også veldig sterkt at alles blikk kom på han hvis han ikke drakk. Så det han gjorde, det var jo ta med seg alkoholfri vin. For det er ingen som sitter og studerer etiketten på vinflasker når man er med på fest. Så over ett år etter at han valgte å si ha det til alkoholen, så lot han som han drakk.

Så det kunne være en strategi at du bare later som og blender inn likevel. Den strategien jeg valgte da fra veldig tidlig, det er å forlate festen sånn i 11–12-tiden, når det vanligvis bikker. 

Frem til det er det svært ofte veldig hyggelig. Og så når folk har drukket 3-4-5 pluss enheter, så er det ikke vits å være der lenger. Så da bare går jeg. 

FLERE UNGE SOM DRIKKER ALKOHOLFRITT 

– Tror du at det er mer aksept nå i dag? 

– Ja, det tror jeg faktisk. Det er jo 12-14 år siden jeg sluttet, og jeg kjenner flere unge også som ikke drikker. Jeg tror det har skjedd noe. Så det er jo kjempefint. Det er så fint at folk kan få velge selv at det sosiale gruppepress kan avta litt. 

– Jeg opplever noen ganger at det er sånn at man nesten må ha en grunn til å ikke drikke alkohol. Og det synes jeg er så fascinerende. For hvis du ikke har en god nok grunn, så er det på en måte sånn at man ikke klarer å forstå hvorfor? 

– Jeg har en kamerat som konsekvent sier at han er gravid. Og da skjønner også den personen som spør hvor idiotisk det er å forlange en grunn. Så som jeg ofte sier er nei takk, det er en fullstendig setning. Man trenger hverken å forsvare eller forklare. Så det kan ofte kombineres med et smil. «Nei takk, ellers takk». 
Eller hvis vedkommende fortsetter å nøde og presse på, så kan man kombinere det med en håndbevegelse. Ellers takk. Å bare holde opp en flat hånd og veldig tydelig bare signalisere at ikke spør meg mer. 

– Ja, man kan også legge håndflaten på glasset. 

– Men folk blir nysgjerrige. Det kan jeg forstå, og jeg kan veldig fort sense at folk er litt fremoverlent og spør fordi de er nysgjerrige for sin egen del. Eller stiller de alle disse spørsmålene fordi de er kritiske? 

Og hvis det kommer en kritiker som bare: «Herregud så sært, hvorfor gjør du ikke det?» Den samtalen gidder jeg ikke å gå inn i. 

Men hvis det er en som lurer litt oppriktig for sin egen del, og «hvordan klarte du det», eller «hvordan har du gjort det»? Så kan jeg gjerne ta den samtalen. Så lenge personen ikke er dritings. Det er ikke vits. «Det kan vi snakke om i morgen», kan jeg si da. 

Og så fikk jeg et sammentrykktbart plastglass med vann. Og da alle skal skåle, så står jeg med et tannlegeglass nærmest. Det var bare sånn, da angret jeg på at jeg ikke bare tok bort det champagneglasset og helte ut og fylte på med vann. 

LITT UBEHAGELIGE EPISODER 

– Har du opplevd noen ubehagelige opplevelser rundt dette? 

– Ja kanskje litt sånne kleine, ubehagelige, litt sånne sosialt ukomfortable settinger. For eksempel på en mottagelse, det var ved en lanseringsfest eller noe, og alle sto med stettglass og hadde fått servert champagne. Og så fikk jeg et sammentrykktbart plastglass med vann. Og da alle skal skåle, så står jeg med et tannlegeglass nærmest. Det var bare sånn, da angret jeg på at jeg ikke bare tok bort det champagneglasset og helte ut og fylte på med vann. Så det har vært noen sånne, litt småkleine situasjoner også.

 – Men er det sånn at vi folk flest mangler litt folkeskikk her? 

– Altså for eksempel når du da kommer, la oss si du er på en konferanse eller noe annet, og så kommer folk med og skal servere vin i alle glassene, ikke sant? Men de har ikke med seg alko- holfri vin. Og så må du da si fra at «jeg vil gjerne ha et alkoholfritt alternativ». 

«Ja, vi har dessverre ikke alkoholfri vin. Men du kan få Clausthaler». Ja, det har vært noen sånne ting, ikke sant? At kunne vi ha snudd det på hodet, kunne på en måte standarden vært alkoholfritt, og så hadde de som hadde ønsket alkohol måtte be om det spesifikt. Bare en sånn endring ville gjort at alkoholkonsumet hadde gått drastisk ned. 

Det var Per-Olaf Lundteigen som foreslo at det burde være standarden på Stortinget, når de inviterer og har internasjonale gjester. Så han foreslo det en gang, og jeg synes jo det er en radikal og veldig spennende tanke.

– Men hva svarte Stortinget da? 

– Det skjer jo ikke det. 

– Nei, ikke sant? Jeg tror kanskje Kongehuset, når de arrangerer sånne banketter eller tilstelninger, så har de i hvert fall tilbud av alkoholfrie drikker som er likeverdige da.

 – Absolutt, det er kjempefint. 

– Ja, og det er det vi har sagt også. Men nå har jeg i hvert fall vært på tre-fire forskjellige steder som ikke har alkoholfrie drikker når de serverer alkohol. Og i gamle dager så var det sånn at da sto det i Alkoholloven at man skulle ha tilsvarende alkoholfrie drikker. Men da var det kanskje ikke så veldig gode alkoholfrie viner den gangen? Så det gikk jo ikke så veldig mye av det, og så er det blitt tatt vekk. Så Vinmonopolet har jo veldig mye bra, men ute på restaurantene er tilbudet dårlig.

 – Ja, det er egentlig helt utrolig at det fortsatt skal være sånn. 

RÅD FOR FORELDRE 

– De unge som kanskje begynner å dra på fest og ikke faktisk ønsker å drikke alkohol, men kjenner litt på sånt drikkepress fra de rundt seg. Har du noen tips eller noen råd å gi til dem når de står i sånne situasjoner? 

– Ja, den er krevende. Jeg husker jo det selv hvor utrolig opptatt jeg var av å passe inn og bli likt og akseptert og være en del av flokken. Jeg tror det kan være kjempefint for oss voksne, som også har barn og kanskje barn som kommer i den alderen, å ta de samtalene, ikke fredag ettermiddag før jentungen skal på fest, men kanskje ta det tirsdag ettermiddag, rundt middagsbordet og snakke litt rundt: «Hvordan er det for dere, hva tenker du, er det noen andre, er det noen der som ikke drikker, er det en venninne du kan være på lag med?». 

Og ikke, «bestem deg for at du aldri skal drikke alkohol», det valget kan du ikke ta når du er 13, det tror jeg veldig få 13-åringer gjør. 

– Men kanskje kan du bestemme deg for at du ikke trenger å drikke denne helgen, så bare se det an, og så bare heller liksom skyve avgjørelsen foran seg. Men jeg tror det, og i hvert fall i den alderen, å kunne ha noen å alliere seg med, og være to, tror jeg kan være kjempefint.  

Jeg tror på den gode samtalen, og så tror jeg også på at når barna, eller hvis barna har eksperimentert, og fått noen konsekvenser, at vi tør å ha de åpne samtalene med dem av og til. 

Og så bare spørre datteren eller sønnen om: «Når du ser de andre drikke, hva er det som skjer med dem, hva tror du skjer med dem», og bare få dem til å beskrive det sosiale spillet. Og veldig ofte har de jo sett helt idiotiske ting. 
«Så tok liksom Katrine en slurk, og så ble hun helt rar, det kan jo ikke stemme liksom». Men går det an å se for seg at du kan slippe deg løs, eller være litt løssluppen, eller vill og gæren selv om du ikke drikker? Går det an å utforske dette? 

Så jeg tror på den gode samtalen, og så tror jeg også på at når barna, eller hvis barna har eksperimentert, og fått noen konsekvenser, at vi tør å ha de åpne samtalene med dem av og til. Og undersøke, hva skjedde egentlig: «Hvorfor drakk du, da alle de andre gjorde det?» Finnes det noen annen måte vi kan håndtere det på selv om alle andre gjør noe? «Er det måten du har lyst til å leve livet ditt på, å gjøre det alle andre gjør?» 

13-ÅRSSAMTALEN 

– Så har vi jo en aldersgrense knyttet til alkohol, den er jo 18 år, ikke sant? For noen år siden så var det en statlig etat som lanserte et begrep som het «13-årssamtalen». Altså hvor rett og slett, alle for- eldre skulle ta samtalen med sin, sønn eller datter når de var 13 år. 
– Og jeg synes det er en god idé. 

– Den har jeg faktisk aldri hørt om, det er interessant. Den burde jo gjenopplives. Også har jeg bare et lite hjertesukk, jeg har jo barn i tenårene selv nå, så dette temaet ligger meg nært. Veldig mange av mine barns venner og venninner får alkohol hjemmefra. Og tanken som da jeg har hørt via datter, ikke sant, venninner og sånn, det er at når foreldrene sender med alkohol, så vet de hva barna drikker. Tror de. Og det er bare en så stor myte, det betyr bare at barna drikker enda mer.

– Så til andre foreldre der ute, så vil jeg bare oppmuntre til å ikke bidra til det lovbruddet. Hvordan vil du føle deg hvis den sønnen eller datteren ligger forkommen i en grøftekant, når du vet at du sendte med denne vinflasken eller denne sixpacken. Ikke bidra til det. Det er ikke lov. Og det bidrar bare til at flere barn drikker enda mer. 

MORNING BEAT 

– Det er et område som du er engasjert i som vi ikke har vært innom enda, og det er dette med edru clubbing eller morning beat. 

– Ja, morning beat. Det er fantastisk. Det fortjener skikkelig fremsnakk, for jeg elsker å gå på nattklubb og danse og herje til langt på natt. Og det er ikke så stas når man ikke drikker lenger, for en veldig stor del av den klubbkulturen er jo alkohol. Og så var det en god venninne som tipset meg om morning beat, og det var flere år siden. Så det er rett og slett et klubbkonsept, tidlig om morgenen. Sist jeg var på det, det var på Gamle Munchmuseet. 

Klokken syv om morgenen starter du da, hvor det er en DJ, og det kommer bare masse folk, og det er full dansemusikk, og der holder vi på da, i to timer, før jobb i morgengryet. Så det er fantastisk gøy. 

– Hvordan er det med sånne tiltak nå? 

– Ja, det har vært i årvis. Hvis man går på Face- book eller søker Morning club, så finner man masse eventer rundt forbi. – Hvordan er opplevelsen ved å være der? 

– Jeg må si at det først og fremst er veldig gøy. Og det er så frigjørende, for alle vet at her er vi, klink edru alle sammen. Vi møtes i ren danseglede, og det er kjempebra musikk, og knallgode DJ-er. Det er virkelig verdt en anbefaling. Men denne alternative – eller parallell-kulturen, den blir kanskje aldri dominerende. Men jeg tror nok at det at vi har et alternativ er kjempebra. Og det som er så kult, det er jo ikke sånn at du må ha valgt vekk alkoholen for å kunne kvalifisere deg til å være med på et samt event. Du kan jo gjerne være med på morning club i ons- dag, så kan du godt gå og drikke deg dritings på lørdag. Men bare å vite at det finnes et alternativ er positivt, så kan man teste begge deler. Så det har jeg veldig tro på. 

Badstua er et sted hvor du er sosial enten du vil eller ei, for du sitter sammen med masse folk du ikke kjenner, det er ikke noe alkohol, og det er heller ingen som har med seg mobil inn i badstua. Så det er et sted hvor jeg har hatt så mange spennende samtaler, så mange gode menneskemøter. 

Så hvis man har lyst til å være sosial, men man ikke er lysten på å treffe folk over den pilsen, så vil jeg faktisk slå et slag for Oslo Badstuforening. Hver eneste dag fra klokken syv om morgenen til langt på kveld, så er det badstu-åpent i Oslo. 

BADSTU-KULTUR 

– Og så er det, at jeg må slå et slag til, at det er veldig mange andre kule utesteder i byen hvor alkohol ikke står i sentrum. 

Og her kommer vi til min nye favoritt, badstu-kulturen. Badstua er et sted hvor du er sosial enten du vil eller ei, for du sitter sammen med masse folk du ikke kjenner, det er ikke noe alkohol, og det er heller ingen som har med seg mobil inn i badstua. 

Så det er et sted hvor jeg har hatt så mange spennende samtaler, så mange gode menneskemøter. Så hvis man har lyst til å være sosial, men man ikke er lysten på å treffe folk over den pilsen, så vil jeg faktisk slå et slag for Oslo Badstuforening. Hver eneste dag fra klokken syv om morgenen til langt på kveld, så er det badstu-åpent i Oslo. Og etter hvert over hele landet også, for dette popper jo opp som paddehatter, dette er jo blitt en kjempepopulær kultur, så det kan anbefales.

HVOR STOR PLASS HAR ALKOHOLEN I LIVET DITT? 

– Har du et tema på slutten som du brenner veldig for? 

– Jeg vil bare oppmuntre den som leser dette, og kanskje vurderer, og har kanskje tenkt at alkoholen tar for stor plass i livet, eller jeg har ikke tid, eller jeg blir så sliten av det. 

Hvis det er et eller annet, en bitte liten del av deg som sier at det hadde vært deilig å ta en pause, så gjør det. Du trenger ikke bestemme deg for om du vil være alkoholfri resten av livet, men det kan være så enkelt som å si at: «Vet du hva, nå må jeg prøve neste helg å gå på fest uten å drikke. Eller neste vennemiddagen så kan du undersøke, bare hvordan er det å si til dine beste venner at, nei takk, jeg står over det rødvinsglasset i dag? 

Bare for å få seg en ny erfaring om ikke annet, og så kan man bygge videre på den opplevelsen. – 

Nei takk, jeg kjører, kan jeg jo si? 

– Nei takk, jeg er gravid:) 

– Ja, men altså, til og med folk som er ganske gjennomvåte av alkohol, de tar jo hvite måneder, ikke sant, i januar. Og det går jo an? 

– Det går absolutt an å ta en hvit måned, og kanskje man da finner ut at, vet du hva, her denne måneden har jeg gått mer ut på tur, jeg har hatt dypere samtaler, jeg har følt meg bedre, jeg har hatt mer penger på konto, kanskje jeg skal ta en hvit måned til. 

Eller kanskje jeg bare rett og slett skal øve meg på å bygge nye vaner rundt dette med å være sosial uten alkohol. 

– For veldig mange opplever jo kanskje disse dype samtalene, eller den følelsen av tilhørighet, kun i sammenhenger, eller sammenkomster av alkohol? 

– Ja, det er i så fall en illusjon, for det er mye du ikke får med deg, man har sløvet alle sanser. Så den dype samtalen husker du kanskje ikke noe av en gang dagen derpå. Så jeg vil bare virkelig oppmuntre til det, å tørre å ha de åpne samtalene klink edru. Det lover jeg deg er et kick. Det er så mye mer spennende å leve livet edru, tenker jeg. Men jeg måtte erfare det, jeg hadde ikke trodd det, hvis ikke jeg hadde opplevd det selv. 

– Det er jo sånn som Harald Heide Steen Junior sa: «Klokka 12 går jeg hjem, for alt det som er etter det, det har jeg opplevd så mange ganger før». 

– Ja, godt tenkt. De hvite månedene blir kanskje det som blir stå- ende igjen, som er en viktig sak i dette intervjuet?