Hun er opptatt av ordene vi bruker om det å ikke drikke. I hennes ører er ordet «avholds» forbundet med noe gammeldags og pietistisk. «Jeg ser for meg en snusfornuftig person, gjerne med tilknytning til et kristent miljø. Ut fra det kan jeg ikke kjenne meg igjen i begrepet avholdskvinne, og det er heller ikke noe jeg ønsker å bli forbundet med». Hun gjennomgår også begreper som «på vannvogna», og «tørrlagt», og forkaster dem begge, det første fordi det gir et inntrykk av midlertidighet, og det andre skaper inntrykk av at man har drukket mye og lenge, og har vært nødt til å slutte. For henne er ingen av delene aktuelle, og hun har derfor valgt begrepet «alkoholfri», eller svarer «Nei takk, jeg drikker ikke». Men flere av de menneskene hun har intervjuet i boken, har sine egne svar når de blir spurt hvorfor de ikke drikke alkohol, fra «Jeg er alkoholiker», «jeg liker ikke smaken», «jeg er gravid», til å kalle seg «avholds» eller «nykterist».
FORDOMMER MOT AVHOLDSFOLK
Lee skriver: «Å ha fordommer mot avholdsfolk tror jeg er svært vanlig. I dag opplever jeg å være på den andre siden av slike automatiserte reaksjoner. Innimellom tenker jeg: «Hva tror folk om meg hvis jeg sier dette høyt? Bare tanken på andres forutinntatte forestillinger har ofte ført til at jeg har latt være å gi uttrykk for noe. I stedet har jeg latt som og gjort mitt beste for å passe inn». Men etter hvert som hun har vært ærlig om sin innstilling, har hun erfart at folk ikke er så fordomsfulle som hun fryktet. Hun beundrer likevel folk som står bramfritt fram med sin ikke-bruk av alkohol, som f.eks. Christer Falck, kjent som vinner av det første TV2-programmet om «Robinsonekspedisjonen» eller den 19 år gamle artisten Raylee.
En befriende opplevelse! Å få danse i et dunkelt lokale, en tidlig tirsdag morgen, med musikken på full guffe, som om det var skikkelig fest, sammen med massevis av mennesker som også var edru.
RÅD TIL FORELDRE
Irina Lee vokste selv opp i en familie hvor alkohol var vanlig, og hvor hun fikk smake øl før hun var fylt ti år, til tross for lovens aldersgrense på 18 år for å drikke alkohol. Og lenge før hun var fylt 18 fikk hun med seg vinflasker hjemmefra når hun skulle på fest. Hun tror ikke hun tok skade av det, men hun fikk vel i alle fall et inntrykk av at visse lover var til for å brytes. Nå er hun selv mor til to døtre som snart er tenåringer, og ønsker ikke å tilby dem alkohol. Hun har funnet noen veiledende råd i den svenske boken «Tonårsparlören» (www.tonårsparloren.se), og gjengir disse, bl.a. det første som er: «Ikke tilby alkohol og ikke kjøp alkohol til barna».
UT PÅ BYEN SOM ALKOHOLFRI
Hun beskriver noen egne erfaringer som alkoholfri når hun har vært ute på byen, uten at noe dramatisk skjedde, og hun er opptatt av det alkoholfrie klubbkonseptet «Sober» i Stockholm, som gikk i stå etter 10 kvelder, selv om det var mye oppmerksomhet rundt det. Hun deltar også selv i konseptet «edru clubbing» ved morgengry på utestedet Mesh i Oslo. «Det var gøy. En befriende opplevelse! Å få danse i et dunkelt lokale, en tidlig tirsdag morgen, med musikken på full guffe, som om det var skikkelig fest, sammen med massevis av mennesker som også var edru. Det hadde jeg aldri opplevd før». Skulle hun ha destillert følelsen av å være der til ett ord, ville det ha vært «glede» eller «energi». Hun treffer folk der, også folk som vanligvis drikker alkohol når de går ut, men som her får en positiv opplevelse uten alkohol.
Jeg ser for meg en snusfornuftig person, gjerne med tilknytning til et kristent miljø. Ut fra det kan jeg ikke kjenne meg igjen i begrepet avholdskvinne.
ALKOHOLFRI SERVERING PÅ STORTINGET?
På Stortinget treffer hun representant Per Olaf Lundteigen, som selv ikke er avholdsmann, men som har vært en forkjemper for alkoholfri representasjon i offentlige sammenhenger. «Mitt primære standpunkt er at Stortinget ikke skal servere alkohol når stortingskomiteene inviterer. Det var fullstendig uaktuelt for de andre. Da foreslo jeg at vi kunne tilby gjestene alkoholfri drikke før de ble tilbudt alkohol. Det ble også nedstemt.»
HVORDAN LYKKES SOM ALKOHOLFRI?
Sist i boken gir Irina Lee også noen råd om hvordan man kan lykkes som alkoholfri. Og for å få litt tyngde i rådene, har hun intervjuet psykologiprofessor Fanny Duckert, som også har lang erfaring fra behandling og kursing av folk som prøver å kutte ut eller kutte ned på alkoholbruken. Rådene går delvis til deg som vertskap, og til deg som deltaker i det sosiale samspillet.
GLEDEN VED ALKOHOLFRIHET
Lee skriver: «Dessverre er det ikke mulig å formidle gleden av alkoholfrihet ved å skrive en bok eller fortelle til alle som vil høre på. Friheten må oppleves. Jeg har likevel tro på at noen kan la seg inspirere».
Avslutningsvis henviser hun folk som er bekymret for sin egen alkoholbruk til en del hjelpeinstanser, som Rustelefonen, AKAN, Selvhjelp Norge osv. Hun henviser hverken de som drikker alkohol eller de alkoholfrie til avholdsbevegelsen. Kanskje kan det ha noe med hennes egne assosiasjoner til hva «avhold» er, og hennes manglende kontakt med slike organisasjoner. Det er likevel interessant å se hvordan hennes observasjoner av drikkepress, ritualer og fordommer når det gjelder alkohol samsvarer med de inntrykkene mange avholdsfolk har og mange avholdsorganisasjoner forsøker å være et alternativ til.
Kanskje de alkoholfrie også trenger å søke sammen? Det skriver ikke Irina Lee noe om, men uansett er denne boken et friskt pust i en ellers ofte svært alkoholpreget mediaoffentlighet.
Anmeldt av Knut T. Reinås
Irina Lee: «Alkoholfri»
Pax Forlag AS 2017
109 sider
