Når man snakker om begrensninger i bevillingspolitikken er det viktig å være klar over lovens formål. Hvorfor har vi i det hele tatt en lov om omsetning av alkoholholdig drikk? Jo, loven er til for i størst mulig ustrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som bruk av alkohol innebærer. I dag hører vi daglig om ulykker, vold og død relatert til fyll.
Det er ingen tvil blant fagfolk om at jo høyere alkoholforbruket er, jo flere helseskader blir det. Det er antatt at av alle de som bruker alkohol er det til enhver tid 15 % som drikker det dobbelte av gjennomsnittsforbruket. Det betyr at jo høyere gjennomsnittsforbruket av alkohol blir, jo flere storforbrukere vil samfunnet få, og jo flere menneskelige tragedier vil det være.
I dag bruker Norge 18 milliarder i året på alkoholrelaterte skader (ref. Bergensklinikkene). Husk at bak dette beløpet er det mennesker det gjelder. Mennesker som trenger hjelp med sykdommer relatert til alkohol, ulykker forårsaket av alkohol og barn som må ha hjelp fordi de lever med voksne som ikke kan styre sin alkoholbruk. Saken har to sider: mennesker som selv lider på grunn sin alkoholbruk og mennesker som får livet sitt ødelagt på grunn av andres drikking. Med et stadig alkoholforbruk i Norge er det et stort behov for å se på slike restriksjoner for salg og skjenking som Alkoholloven gir mulighet for. Det kan godt være at tiden snart er moden for å innskjerpe loven og påse at alkoholpolitikken blir mer lik i alle landes kommuner.
Begrensning i tilgjengelighet
All forskning på området for å redusere skader relatert til alkohol viser at de to beste tiltakene er: å begrense tilgangen på alkohol, og å betale mer for å kjøpe alkohol. Alkoholloven er laget for å begrense tilgangen og derved også skadene ved alkoholbruk. Prisen på alkohol styres blant annet av avgifter og pris på råvarer og berøres ikke av alkoholloven.
Ser vi på alkoholloven under ett er hele loven til for å kunne begrense tilgangen på alkohol. I loven går det klart fram hvilke aldersgrupper som skal kunne kjøpe alkohol. Det går likeledes klart fram hvem som skal kunne få selge eller skjenke alkohol. Kriteriene for å kunne få bevilling for salg eller kjøp av alkohol er beskrevet og skal strengt håndheves av bevillingsmyndighet (kommunen). Det er ikke en selvfølge at alle som søker bevilling for salg eller skjenking av alkohol skal kunne få dette. I loven er det også satt en standard for å kunne få salgs- eller skjenkebevilling.
Loven kan brukes skjønnsmessig
På noen områder åpner Alkoholloven for at kommunen skal kunne bruke loven skjønnsmessig (§ 1-7a). Loven pålegger kommunene å utarbeide Kommunal Alkoholpolitisk handlingsplan og derav Alkoholpolitiske retningslinjer. Det er her det legges føringer som blir avgjørende for hvor restriktiv alkoholpolitikk kommunen skal ha. I disse retningslinjene bestemmes blant annet åpningstider og antall skjenkesteder. Her kan for eksempel kommunen legge tak på antall bevillinger. Det er også opp til kommunen hvor streng den vil være der loven åpner for restriksjoner (inndragning av bevilling) i forbindelse med at salgs- eller skjenkesteder bryter loven. Her kan salgs- eller skjenkebevilling inndras for mindre forseelser eller det kan gis en advarsel. Kommunen står også ganske fritt til å bestemme hvor lenge inndragelsen skal vare. Det er i Kommunal Alkoholpolitisk handlingsplan at føringer legges for hvordan kommunes skjønn skal være, om kommunen ønsker en restriktiv alkoholpolitikk eller en mer liberal linje.
Pliktig til å føre kontroll
For at man skal kunne få en oversikt over salgs- og skjenkesteder i forhold til om Alkoholloven og kommunens Kommunal Alkoholpolitisk handlingsplan overholdes, pålegger loven kommunene å kontrollere dette. Kommunen plikter etter loven å ha skjenkekontrollører som skal rapportere om lovbrudd begått av salgs- og skjenkesteder. Ett slik lovbrudd vil for eksempel være salg av alkohol til mindreårige under 18 år.
Politiet kan også stenge et salgs- eller skjenkested for inntil to dager når det er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd.
Åpnings- og skjenketider
Kommunes skjønn i forhold til åpningstider for salg av alkoholholdig drikk ligger i § 3-7. I Kapittel 4 i Alkoholloven som omhandler kommunale skjenkebevillinger, åpnes det for skjønn i forhold til skjenking av alkohol. Begge disse stedene i loven gir en klar mulighet til tidsbegrensning for skjenking av alkohol. Under kapittel 4 ligger også muligheten til å begrense ambulerende skjenkebevillinger. Skal for eksempel en festival der det også kommer barn og ungdom under 18 år få ambulerende skjenkebevilling? Eller skal det gis skjenkebevilling under et idrettsarrangement? Når vi vet at begrensing på tilgang av alkohol fører til at færre drikker alkohol som igjen fører til færre alkoholrelaterte skader og ulykker, så er kapittel 3 og 4 et klart verktøy som bør brukes for slik skadereduksjon.
Skjenking til mindreårige og åpenbart berusede
Et interessant kapittel er kapittel nr 5 der det heter Det er forbudt å selge eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. Dette er en viktig restriksjon, men som det er svært vanskelig å håndheve og som blir tolket med store forskjeller. For hva menes med åpenbart påvirket? For alle som er ute i helgene etter kl 0100 og som går i gatene etter at skjenkestedene har sluttet med alkoholservering på natten, vil man se at her er det mye å hente for å redusere alkoholforbruket. Dette går på skjenkekontroll og på opplæring av bevillingsinnehaver, opplæring av de som fysisk selger alkohol og opplæring av dørvakter.
Drikking på offentlig sted
Kapittel 8 gir klare begrensninger på blant annet hvor det ikke er tillatt å drikke eller skjenke alkohol. For eksempel er det ikke lov å drikke alkohol på offentlige steder som gater, torg, buss, tog og annet. Et spørsmål man kan stille seg er hvordan denne delen av loven håndheves. Som bruker av buss og tog har jeg ofte sett både voksne og ungdommer som drikker alkohol på disse offentlige kommunikasjonsmidlene. På buss sent en fredags- og lørdagskveld er det trist å se at mange ungdommer også under 18 år har med seg plastposter med øl eller rusbrus som de drikker på bussen. Jeg har mang en gang spurt etter kontroll på både busser og tog, men blir lite hørt av offentlig myndighet.
Det vil være svært viktig at den som er bevillingsmyndighet og som loven pålegger å ha kontroller for å være sikker på at loven om omsetning av alkoholholdig drikk overholdes, påser at kontrollene utføres på en slik måte at salgs- og serveringssteder opptrer seriøst og korrekt etter loven. Det vil også være av stor betydning at det nå blir kontroller på offentlige kommunikasjonsmidler slik at mennesker som tar buss og tog ikke sjikaneres av fyll og bråk.
Alkoholloven er til for å begrense samfunnsmessige og skader og skader på mennesker. I dag når vi ser at forbruket av alkohol stiger og stiger og vi hører at flere og flere kjører i påvirket tilstand og at voldshandlinger relatert til alkohol øker, så er det ingen tvil om at vi må hegne om Alkoholloven og bruke den til det den er ment til nemlig det å beskytte mennesker mot skader som bruk av alkohol medfører.
Det er ikke tvil om at samfunnet ville tjent både økonomisk og menneskelig på å stramme inn alkoholloven, og endre denne slik at alkoholpolitikken i kommunene ville bli mer lik.
Endring av alkoholloven?
Skulle myndighetene virkelig ønske å redusere alkoholrelaterte skader, ulykker og hendelser så er det to ting som burde vært endret: Aldersgrensen og åpningstidene. Aldersgrensen skulle vært hevet til 20 år for alkoholholdig drikk under 22 % (øl, vin og rusbrus). Åpningstidene for salg i butikk skulle vært satt fast til kl 0800-1800 på hverdager uten muligheter for skjønnsutvidelse til kl 2000. Skjening av alkohol skulle stenges kl 0100. I dag kan kommunen vedta etter skjønn om det skal skjenkes helt til kl 0300. Slik loven håndheves i dag er det forskjeller i kommunene. En kommune kan ha skjenking til kl 0300, mens nabokommunen kan ha skjenking til kl 0100 eller kl 0200. Sett fra næringspolitisk hensyn vil dette kunne slå uheldig ut. I Vestfold har diskusjonen i kommunene gått på at når en kommune åpnet for skjenking til kl 0300 så var nabokommunene nødt til å følge etter for at næringen ikke skulle tape gjester og derav inntekter til den kommunen som hadde lengre skjenketid.
Slik jeg ser det ville det for både samfunn og næring være en vinn-vinn situasjon å stenge skjenkingen tidligere: Det er en kjensgjerning at i dag går man ikke ut på byen før rundt kl 2330-2400. Mange er da sterkt alkoholpåvirket og kan ikke etter alkoholloven, skjenkes mer på utestedene. Argumenter for å stenge tidligere vil være at man får mer kontroll på overstadig alkoholpåvirkede personer fordi det skal være kontroll inne på skjenkestedene, skjenkestedene vil tjene mer fordi folk drikker ute og det vil bli mindre fyll og bråk i gatene nettopp fordi skjenkestedene skal påse at folk ikke drikker seg fra sans og samling. Å begrense skjenketidene for alkohol er også noe politiet anbefaler.