Den artikkelen som har vært mest omtalt i mediene handler om det vi i alkoholforskningen kaller j-kurven. Det betyr ganske enkelt at mange undersøkelser har vist at de som ikke drikker eller drikker svært lite i likhet med dem som drikker svært mye, har flere helseproblemer og også psykiske og sosiale problemer enn resten av befolkningen (men ikke like mye som storkonsumentene). Hele den vindrikkende norske befolkning vet vel f.eks nå gjennom avisoppslag og ukeblader at det er riktig sunt å drikke et par glass rødvin om dagen. Det forebygger hjerte- og karsykdommer, if ølge medisinsk forskning.
Spørsmål
Samfunnsforskningen har derimot reist noen spørsmål ved deler av denne forskningen, fordi det kan tenkes at de som drikker lite likevel kan være utsatt på andre områder, som dårlig mental helse, dårlig selvfølelse isolasjon m.m. Med andre ord: en overhyppighet av hjerte- og karlidelser i denne befolkningsgruppen kan også skyldes visse personlighetsfaktorer/sosiale forhold og har mindre sammenheng med deres beskjedne alkoholforbruk. Avhandlingens bidrag er i denne sammenheng viktig. Resultatene viser nettopp dårligere mental helse og sosial tilpasning blant lavkonsumenter/ sendebutanter i voksen alder blant menn. Det er dermed ikke sagt at deres situasjon ville bli vesentlig forbedret om de drikker mer snarere tvert imot, eller at en edruelig ungdomstid skaper angst. Derimot er det en utfordring til ungdomspolitikken om å skape attraktive rusfrie alternativer til kommersielle tilbud som barer diskoteker og nye "morgenklubber".
Ungdom-voksen
Avhandlingen handler også om alkoholforbrukets endringer fra ungdom til voksen alder. Dette er viktig ikke bare i en akademisk sammenheng men fordi det har implikasjoner for forebygging. Er det slik at ungdom som drikker mye, fortsetter med dette også i voksen alder? I så fall vil et høyt konsum i ungdomsalderen være et faresignal for utviklingen av alkoholproblemer i voksen alder. Heldigvis reduseres forbruket sterkt i stort sett hele ungdomsbefolkningen ved overgangen til voksen alder. Men høykonsumentene drikker fortsatt mer enn de andre som unge voksne. Svært mange (faktisk halvparten) øker også sitt konsum. Men de drakk så lite i utgangspunktet at dette ikke gir grunn til bekymring.
Skader
En artikkel tar for seg negative konsekvenser av alkoholbruk i ungdomsalderen slik som dårlig sosial fungering (problemer på skole/arbeid, krangel/slåssing) promillekjøring og skader og ulykker. Resultatene her er også viktige for det forebyggende arbeidet. 15 % av unge menn oppgir skader eller ulykker de mener skyldes drikking (aldersgruppen 19-22 år). Det er vanskelig å vite hvor stort omfanget er i 16-17-årsalderen, konsumet er lavere men umodenheten større. Dette er svært høye tall. De som er særlig utsatt er: unge menn som drikker ofte (to ganger i uken eller mer) og relativt mye, begynner å drikke svært tidlig, er utsatt for ulykker også i edru tilstand, har dårlig mental helse og de som bruker eller eksperimenterer med hasj. I denne gruppen hadde hele 34 % av mennene vært utsatt for skader forbundet med alkohol.
Eksperiment
Det siste er kanskje ikke så rart for unge som eksperimenterer med hasj drikker nesten tre ganger så mye som annen ungdom. Men også kontrollert for hvor mye de drikker er denne gruppen mer utsatt. Dette har nok mindre å gjøre med selve stoffet men handler også om sosial og kulturell tilhørighet og livsstil i marginale ungdomsmiljøer. Skjønt så marginale er de jo ikke. Ca 20 % av ungdom i Oslo har prøvet hasj (15-20 år). Det kan heller ikke utelukkes at alkohol og hasj forsterker hverandres uheldige virkninger.
Heldigvis viser resultatene at ved overgangen fra ungdom til voksen alder reduseres ikke bare drikkingen, men også i sterk grad ulykker og skader forbundet med alkohol.
Avhandlingen handler også om alkoholforbrukets endringer fra ungdom til voksen alder. Dette er viktig ikke bare i en akademisk sammenheng men fordi det har implikasjoner for forebygging. Er det slik at ungdom som drikker mye, fortsetter med dette også i voksen alder? I så fall vil et høyt konsum i ungdomsalderen være et faresignal for utviklingen av alkoholproblemer i voksen alder.
Heldigvis reduseres forbruket sterkt i stort sett hele ungdomsbefolkningen ved overgangen til voksen alder. Men høykonsumentene drikker fortsatt mer enn de andre som unge voksne. Svært mange (faktisk halvparten) øker også sitt konsum. Men de drakk så lite i utgangspunktet at dette ikke gir grunn til bekymring.
Skader
En artikkel tar for seg negative konsekvenser av alkoholbruk i ungdomsalderen slik som dårlig sosial fungering (problemer på skole/arbeid, krangeVslåssing) promillekjøring og skader og ulykker. Resultatene her er også viktige for det forebyggende arbeidet. 15 % av unge menn oppgir skader eller ulykker de mener skyldes drikking (aldersgruppen 19-22 år). Det er vanskelig å vite hvor stort omfanget er i 16-17-årsalderen, konsumet er lavere men umodenheten større. Dette er svært høye tall. De som er særlig utsatt er: unge menn som drikker ofte (to ganger i uken eller mer) og relativt mye, begynner å drikke svært tidlig, er utsatt for ulykker også i edru tilstand, har dårlig mental helse og de som bruker eller eksperimenterer med hasj. I denne gruppen hadde hele 34 % av mennene vært utsatt for skader forbundet med alkohol.
Eksperiment
Det siste er kanskje ikke så rart for unge som eksperimenterer med hasj drikker nesten tre ganger så mye som annen ungdom. Men også kontrollert for hvor mye de drikker er denne gruppen mer utsatt. Dette har nok mindre å gjøre med selve stoffet men handler også om sosial og kulturell tilhørighet og livsstil i marginale ungdomsmiljøer. Skjønt så marginale er de jo ikke. Ca 20 % av ungdom i Oslo har prøvet hasj (15-20 år). Det kan heller ikke utelukkes at alkohol og hasj forsterker hverandres uheldige virkninger.
Heldigvis viser resultatene at ved overgangen fra ungdom til voksen alder reduseres ikke bare drikkingen, men også i sterk grad ulykker og skader forbundet med alkohol.