Barn og rusgifter

Barn som er oppvokst i familier med alkoholproblemer, utvikler selv ofte sine egne alkoholproblemer i tillegg til de psykiske og emosjonelle skadene de må slite med fra oppveksten. Det antas at det idag kan være så mange som 100 - 200 000 slike barn som vokser opp i Norge.

Men dette er ikke eneste berøringspunkt. Svært mange av første generasjons tunge stoffbrukere er nå selv foreldre. Ved siden av de rusgiftskader barna kan ha fått allerede i tilknytning til svangerskapet, kommer de skadelige følger av å vokse opp i et miljø med omfattende bruk av legale og illegale rusgifter, omsorgssvikt og ustabilitet.

Det har også vært fokusert på farene for fosterskader ved høyt forbruk av alkohol under svangerskapet. Det antas at så mange som 50-100 barn hvert år blir født med føtalt alkoholsyndrom. Selv om det generelt skal store mengder alkohol til for at slik skade kan inntreffe, bør det påpekes at ikke alle mødre til barn med føtalt alkoholssyndrom er det vi ville kalle problemdrikkere. Det er grunn til å minne om fosterets særlige utsatthet i de første svangerskapsukene, gjerne før den vordende mor vet at hun er gravid. Kvinnenes innmarsj i alkoholbrukernes rekker er derfor bekymringsvekkende også fra et slikt synspunkt.

Det er også grunn til å peke på at barn reagerer på voksnes alkoholpåvirkning. Det barn trenger er trygghet og forutsigbarhet. Det at en eller flere av omsorgspersonene helt eller delvis skifter personlighet og blir "annerledes", oppleves av mange barn som skremmende og urovekkende. Sånn sett kan "festligheter" i hjemmet være med på å gi barna traumatiske opplevelser med på veien. Det er heller ingen etablert norm at en ikke skal drikke når barn er tilstede. Det antas at barn er til stede ved ca. 20 prosent av drikkesituasjonene en vanlig lørdagskveld.

I tillegg kjenner vi til at den norske drikkemåten fører mye vold og andre typer sosial uro med seg. Det antas at det hvert år blir 1000-2000 nye skilsmissebarn, hvor skilsmissen helt eller delvis har alkoholbakgrunn. Erfarne alkoholterapeuter hevder at så mye som 75 prosent av alle barnevernssaker er rusgiftrelaterte på en eller annen måte. Enkelte rapporter fra USA tyder på at barnemishandling og seksuelt misbruk av barn i over halvparten av tilfellene skjer i alkoholrus eller i alkoholiserte hjem.

For 2 generasjoner siden fantes det alkoholfrie oppvekstmiljøer, det fantes rusgiftfrie fritids- og leketilbud for barn og unge, steder hvor foreldre kunne være trygge for at barna ikke ville komme i kontakt med rusgifter. I dag er for det første de fleste hjem ikke alkoholfrie. Og det er ikke fritids- og leketilbudene heller. Ledere i frivillige organisasjoner holder ikke alkoholfri linje. Oppholdsstedene er slik at barn får inntrykk av at alkohol hører med. Kaffestovene er blitt erstattet av caféer med skjenkerett. Barna stikker seg på sprøytespisser i sandkassen. Alkohol- eller narkotikapåvirkede personer i nærmiljøet er ikke ukjente opplevelser for mange barn. "Fullemenner" er barnas språk for et slikt fenomen. De rusgiftpolitiske organisasjonene har tapt mye av sin rusgiftfrie miljøfunksjon i nærmiljøet, både for barn og voksne.

Alkoholproblemer har lenge blitt oppfattet som et voksenproblem, og som et individuelt problem. Voksensamfunnet har ikke villet ta noe kollektivt ansvar for at barnas tilværelse skal bli så alkoholfri som mulig.Tvert imot. Oppvekstmiljøet blir i dag utformet på det alkoholaksepterende voksensamfunns premisser. Far ser det som sin soleklare rett å ha med seg øl til maten når det skal være grillparty for foreldrene i barnehagen, eller pølsefest for barna i borettslaget. De fleste byer og drabantbysentra med respekt for seg selv, har mange skjenkesteder og butikker med ølsalg. Rusgiftpresset på barn og unge har knapt vært sterkere i dette hundreåret enn det er pr. i dag.

Forskning viser at når barn blir lært opp til å drikke alkohol hjemme, drikker de mer når de kommer inn i ungdomsgjengen. Når hele samfunnet gir alkoholaksepterende signaler til barn og unge, og nesten ingen motforestillinger kommer til orde, er det sannsynlig at vi gir våre barn en dårligere start enn de fortjener.

Barna er framtida. Vi må kreve at lokalsamfunnet tar ansvar, at kommunepolitikere og statlige myndigheter tar ansvar, og vi må selv ta ansvar, for å gjøre oppvekstmiljøene alkoholfrie. La oss sammen arbeide for å skape en alkoholfri sone rundt alle barn. Det fortjener de.